Tonny Kluften
Administrator
Denne tråden er off-topic poster fra en annen tråd.
Sist redigert:
Etisk riktig å annonsere for forbrukslån?
- Trådstarter Tonny Kluften
- Startdato
peterandrej
pensjonert moderator
"Noe" off-topic, men jeg vil bare kommentere deres sinne over dette. Etter hva jeg kan forstå har visst finanskrisen rammet også - takk og lov - finanssektoren selv. Disse bankene her, Sentander f.eks, har drevet rå pushing av sine kredittkort - bl.a gjennom affiliateselskaper.
Helst skulle jeg sett at utbetalingene på slike produkter datt enda lenger ned slik at publishere sluttet å markedsføre dem.
Som Tonny sier her, bare 5-10% av søknadene gir "uttelling" i form av et gyldig kredittkort/forbrukslån. Man skal ha ganske bedriten privatøkonomi før man får avslag på slike ting, etter min erfaring. Så hvorfor får så mange avslag?
Vel, fordi slike produkter henvender seg først og fremst til de svakeste i samfunnet, med aller uslest økonomi. Det er DISSE dere vil ha på kroken med disse råtne lånene deres, og jeg håper at dere ikke sikrer dere et eneste salg. Faktisk er hele finanskrisen bygget på akkurat slike lån. I USA drev finanssektoren rovdrift og solgte skruppelløse lån til fattige for skyhøy rente. Senere fant man ut at dette var litt risikabelt, så da lagde man en slags "sekk" med disse lånene oppi som man så kunne selge videre (bl.a. til diverse nordnorske kommuner). At dette gikk rett i dass trengte man antagelig å være noe annet enn økonom for å skjønne.
Nei, slike forbrukslån som dere har markedsført her er et usselt angrep på de fattigste i dette landet, og jeg håper virkelig dere ikke får solgt noe som helst!!
Helst skulle jeg sett at utbetalingene på slike produkter datt enda lenger ned slik at publishere sluttet å markedsføre dem.
Som Tonny sier her, bare 5-10% av søknadene gir "uttelling" i form av et gyldig kredittkort/forbrukslån. Man skal ha ganske bedriten privatøkonomi før man får avslag på slike ting, etter min erfaring. Så hvorfor får så mange avslag?
Vel, fordi slike produkter henvender seg først og fremst til de svakeste i samfunnet, med aller uslest økonomi. Det er DISSE dere vil ha på kroken med disse råtne lånene deres, og jeg håper at dere ikke sikrer dere et eneste salg. Faktisk er hele finanskrisen bygget på akkurat slike lån. I USA drev finanssektoren rovdrift og solgte skruppelløse lån til fattige for skyhøy rente. Senere fant man ut at dette var litt risikabelt, så da lagde man en slags "sekk" med disse lånene oppi som man så kunne selge videre (bl.a. til diverse nordnorske kommuner). At dette gikk rett i dass trengte man antagelig å være noe annet enn økonom for å skjønne.
Nei, slike forbrukslån som dere har markedsført her er et usselt angrep på de fattigste i dette landet, og jeg håper virkelig dere ikke får solgt noe som helst!!
picxx
Well-Known Member
Det er jo lov å tenke sjøl i Norge, verdens beste land å bo i, selv for de aller aller fattigste
moneymaker
Medlem
@ peterandrej: ser ikke helt hvordan det stemmer det du sier. Hvordan kan vi ha folk som sliter økonomisk som målgruppe når det er de samme som får avslått søknaden sin igjen og igjen? Leste en artikkel her om dagen at 80% av søkerne på forbrukslån hadde søkt før. Altså, bare 20% av søkerne i en gitt periode er førstegangssøkere, og av dem igjen er det bare en liten del som får lånet innvilget; det er jo ikke av interesse for oss at søknadene blir avslått, noe de blir om personen som søker ikke har økonomi til å faktisk kunne behandle et slikt lån. Det er jo bare dem med god nok økonomi, de som faktisk slipper gjennom og faktisk får lånet, vi er interesserte i. (Men en og annen "uegnet låner" slipper vel gjennom; man kan jo ha havnet i en klemme den siste tiden, og dårlig økonomi har kanskje enda ikke blitt registrert). Men man har jo kredittvurdering og alt det der.. Kan ikke si jeg har så veldig dårlig samvittighet om jeg har reklame for lån på sida mi altså. For øvrig er jo banken den som får siste ord i slike saker, og jeg ser da på deres avgjørelse som god nok - ansvar for egen økonomi kan man da heller ikke bare skrive fra seg sånn uten videre. Utnyttelse kan man jo kalle det - jeg kaller det tilbud og etterspørsel.
Hva med billån da, er det banken sin skyld om kunden ikke greier å betale? Hva med huslån? Som økonomien er nå, kan banken holdes ansvarlig når folk kanskje må selge huset sitt, eller skal man faktisk stole på at banken gjorde sitt beste når det gjaldt å vurdere hvorvidt lånetaker faktisk var egnet til å få lån den gangen for 12 år siden?
Hva med billån da, er det banken sin skyld om kunden ikke greier å betale? Hva med huslån? Som økonomien er nå, kan banken holdes ansvarlig når folk kanskje må selge huset sitt, eller skal man faktisk stole på at banken gjorde sitt beste når det gjaldt å vurdere hvorvidt lånetaker faktisk var egnet til å få lån den gangen for 12 år siden?
peterandrej
pensjonert moderator
Rettspraksis finnes på dette. Hvis en bank låner ut penger til noen den burde skjønt ikke kunne klare å betjene lånet, så må banken selv bære tapet. Det var en rettssak som gikk på akkurat dette, der en bank hadde lånt penger til et gammelt par for å kjøpe bolig. Siden steg renten noe sinnsykt, og kundene kunne ikke betale.
Poenget er at bankene da fikk et pålegg om å slutte med en slik hodeløs utlånspraksis. De har også, hvis du har fulgt litt med, dreid sin markedsføring i mer "ryddig" retning. Men likevel er det noen banker som henger igjen med denne rå markedsføringen av svindyre forbrukslån.
Ikke misforstå; forbrukslån er en fin ting enkelte ganger. Men alt for ofte er salgene av forbrukslån kunstig påpresset gjennom meningsløs rå markedsføring. Og det er jo, hvis vi skal være ærlige, akkurat det dere driver med når dere kjører på med adwordskampanjer, affiliatesider, splogs og hele nettverk av sider som ikke har noen annen hensikt enn å lure flest mulig over på kolossalt dyre forbrukslån.
Og når vi vet hvilke personer det er som søker om - og dessverre får - slike lån, burde dere vært ansvarlige nok til å si at "dette blir feil å presse ut på denne måten".
picxx skrev:
Det er det. Og det er akkurat like lov å tenke at "nei, dette ønsker jeg ikke å bidra til spredningen av, selv om jeg tjener 65 kr pr salg.." Bare fordi en mulighet byr seg så fritas man ikke for det personlige ansvaret.
peterandrej: Du sier jo selv at banken tar risiko når de skal låne ut penger. Da er det jo i deres interesse å kun låne ut til folk som har romslig nok økonomi.
Rentene på forbrukslån er høye, nettopp fordi bankene tar en høyere risiko. Hvis kunden aldri betaler, blir banken nødt til å dekke lånet for pengene den har laget. Ja, laget. For når man låner penger, inflateres valutaen der lånes i med inntil 90% av pålydende. Dette skjer i alle tilfeller der man tar opp lån i en profesjonell finansinstitusjon. Dette er kjernen i det monetære systemet, og hovedårsaken til at vi ser prisstigning (som er en konsekvens av økt pengemengde). Egentlig er inflasjon økning av pengemengden, ikke prisstigning, slik du sa ovenfor. Jeg vet at de sier dette, men det er en grov forenkling.
(Ja, hvis du låner en mill i banken til kåk, så får du 900.000 som ikke eksisterte før du lånte dem. Disse pengene er kav nye, og vasser så inn i økonomien og fører til redusert kjøpekraft for alle andre.) Finanskrisen er mye, men mest av alt er den ei gjeldskrise. Myndighetene vil unngå deflasjon, og derfor trykker de penger som gale og pusher dem ut i økonomien. Vanlige folk har nemlig begynt å betale tilbake på lånene sine. Da forsvinner penger ut av pengemengden, og flere varer og mindre penger betyr billigere varer. (Tenk globalt, ikke norsk her). Da tar staten saken i egne hender, og låner på vegne av folket og bruker pengene. (De må betales tilbake + renter med skatt fra populasjonen senere).
Det er også en ting til som er viktig å merke seg, og det er at alle penger i økonomien er lån. Det betyr at rentene ikke finnes. Derfor er vi nødt til at pengemengden alltid vokser. Gjør den ikke det, så forsvinner penger ut av pengemengden, og dermed er det ikke nok penger til rentene.
Du har sikkert lagt merke til hvor mye som gjøres for at bedrifter og folk skal få lån. Dette er grunnen. Hele systemet er totalkorrupt. Et makkverk, vil jeg kalle det.
Men man kan også bruke lottopremien og låne ut den mot høye renter på privat initiativ. Da lages det ikke penger.
Men uansett: De nye pengene må før eller siden betales tilbake, og skrives vekk fra bankens balanse. Dette må banken eller kunden gjøre. Allerhelst ser banken at kunden tar avdragsfrihet, og kun betjener rentene. Det er dette banken tjener penger på. Blir lånet tilbakebetalt, får banken nytt slit med å låne dem ut igjen. (Grunnen til alle tilbudene om avdragsfrihet i 5 år).
I tillegg har vi annuitetslånene. Her betaler man mye renter i begynnelsen (når kjøpekraften til pengene er sterk) og mye avdrag etter mange år (når kjøpekraften på pengene er svakere, og lønningene blitt høyere). Dermed får banken masse kjøpekraft og penger til bonuser for å låne deg luft som du jobber knallhardt for å betale tilbake. Lekkert?
Hvis banker sitter på mange "sure" lån, kan disse selges videre til andre finansinstitusjoner. Ofte gjøres dette for 10-50% av lånets pålydende. For å unngå slike "billigsalg" av lån, eller eventuelle tap, gir banker ofte tilbud om gjeldsreduksjon til de som sliter med lån.
En av grunnene til at folk uten skikkelig økonomi får forbrukslån er faktisk pga statlige reguleringer. Bankene har ikke lov til å dele kundedata seg imellom, og dermed vil ratingselskaper sitte med gamle opplysninger. Følgelig vil bankene ha mindre data å ta beslutning på.
De mest notoriske søkerne er faktisk toskene vi ser i Luksusfellen. Slike handlegale idioter er det ikke noe synd på. De vet utmerket godt hva de driver med, men gir fullstendig faen i alt og opptrer hensynsløst. De fortjener å være gjeldsslaver. Vi snakket sammen i tråden om idiotene i Carbon Copy Pro, jeg likestiller disse gruppene. Har også mistanker om at disse to gruppene sklir inn i hverandre.
Rentene på forbrukslån er høye, nettopp fordi bankene tar en høyere risiko. Hvis kunden aldri betaler, blir banken nødt til å dekke lånet for pengene den har laget. Ja, laget. For når man låner penger, inflateres valutaen der lånes i med inntil 90% av pålydende. Dette skjer i alle tilfeller der man tar opp lån i en profesjonell finansinstitusjon. Dette er kjernen i det monetære systemet, og hovedårsaken til at vi ser prisstigning (som er en konsekvens av økt pengemengde). Egentlig er inflasjon økning av pengemengden, ikke prisstigning, slik du sa ovenfor. Jeg vet at de sier dette, men det er en grov forenkling.
(Ja, hvis du låner en mill i banken til kåk, så får du 900.000 som ikke eksisterte før du lånte dem. Disse pengene er kav nye, og vasser så inn i økonomien og fører til redusert kjøpekraft for alle andre.) Finanskrisen er mye, men mest av alt er den ei gjeldskrise. Myndighetene vil unngå deflasjon, og derfor trykker de penger som gale og pusher dem ut i økonomien. Vanlige folk har nemlig begynt å betale tilbake på lånene sine. Da forsvinner penger ut av pengemengden, og flere varer og mindre penger betyr billigere varer. (Tenk globalt, ikke norsk her). Da tar staten saken i egne hender, og låner på vegne av folket og bruker pengene. (De må betales tilbake + renter med skatt fra populasjonen senere).
Det er også en ting til som er viktig å merke seg, og det er at alle penger i økonomien er lån. Det betyr at rentene ikke finnes. Derfor er vi nødt til at pengemengden alltid vokser. Gjør den ikke det, så forsvinner penger ut av pengemengden, og dermed er det ikke nok penger til rentene.
Du har sikkert lagt merke til hvor mye som gjøres for at bedrifter og folk skal få lån. Dette er grunnen. Hele systemet er totalkorrupt. Et makkverk, vil jeg kalle det.
Men man kan også bruke lottopremien og låne ut den mot høye renter på privat initiativ. Da lages det ikke penger.
Men uansett: De nye pengene må før eller siden betales tilbake, og skrives vekk fra bankens balanse. Dette må banken eller kunden gjøre. Allerhelst ser banken at kunden tar avdragsfrihet, og kun betjener rentene. Det er dette banken tjener penger på. Blir lånet tilbakebetalt, får banken nytt slit med å låne dem ut igjen. (Grunnen til alle tilbudene om avdragsfrihet i 5 år).
I tillegg har vi annuitetslånene. Her betaler man mye renter i begynnelsen (når kjøpekraften til pengene er sterk) og mye avdrag etter mange år (når kjøpekraften på pengene er svakere, og lønningene blitt høyere). Dermed får banken masse kjøpekraft og penger til bonuser for å låne deg luft som du jobber knallhardt for å betale tilbake. Lekkert?
Hvis banker sitter på mange "sure" lån, kan disse selges videre til andre finansinstitusjoner. Ofte gjøres dette for 10-50% av lånets pålydende. For å unngå slike "billigsalg" av lån, eller eventuelle tap, gir banker ofte tilbud om gjeldsreduksjon til de som sliter med lån.
En av grunnene til at folk uten skikkelig økonomi får forbrukslån er faktisk pga statlige reguleringer. Bankene har ikke lov til å dele kundedata seg imellom, og dermed vil ratingselskaper sitte med gamle opplysninger. Følgelig vil bankene ha mindre data å ta beslutning på.
De mest notoriske søkerne er faktisk toskene vi ser i Luksusfellen. Slike handlegale idioter er det ikke noe synd på. De vet utmerket godt hva de driver med, men gir fullstendig faen i alt og opptrer hensynsløst. De fortjener å være gjeldsslaver. Vi snakket sammen i tråden om idiotene i Carbon Copy Pro, jeg likestiller disse gruppene. Har også mistanker om at disse to gruppene sklir inn i hverandre.
Sist redigert:
Daniel Mossefinn
Medlem
peterandrej: Du sier jo selv at banken tar risiko når de skal låne ut penger. Da er det jo i deres interesse å kun låne ut til folk som har romslig nok økonomi.
Rentene på forbrukslån er høye, nettopp fordi bankene tar en høyere risiko. Hvis kunden aldri betaler, blir banken nødt til å dekke lånet for pengene den har laget. Ja, laget. For når man låner penger, inflateres valutaen der lånes i med inntil 90% av pålydende. Dette skjer i alle tilfeller der man tar opp lån i en profesjonell finansinstitusjon. Dette er kjernen i det monetære systemet, og hovedårsaken til at vi ser prisstigning (som er en konsekvens av økt pengemengde). Egentlig er inflasjon økning av pengemengden, ikke prisstigning, slik du sa ovenfor. Jeg vet at de sier dette, men det er en grov forenkling.
(Ja, hvis du låner en mill i banken til kåk, så får du 900.000 som ikke eksisterte før du lånte dem. Disse pengene er kav nye, og vasser så inn i økonomien og fører til redusert kjøpekraft for alle andre.) Finanskrisen er mye, men mest av alt er den ei gjeldskrise. Myndighetene vil unngå deflasjon, og derfor trykker de penger som gale og pusher dem ut i økonomien. Vanlige folk har nemlig begynt å betale tilbake på lånene sine. Da forsvinner penger ut av pengemengden, og flere varer og mindre penger betyr billigere varer. (Tenk globalt, ikke norsk her). Da tar staten saken i egne hender, og låner på vegne av folket og bruker pengene. (De må betales tilbake + renter med skatt fra populasjonen senere).
Det er også en ting til som er viktig å merke seg, og det er at alle penger i økonomien er lån. Det betyr at rentene ikke finnes. Derfor er vi nødt til at pengemengden alltid vokser. Gjør den ikke det, så forsvinner penger ut av pengemengden, og dermed er det ikke nok penger til rentene.
Du har sikkert lagt merke til hvor mye som gjøres for at bedrifter og folk skal få lån. Dette er grunnen. Hele systemet er totalkorrupt. Et makkverk, vil jeg kalle det.
Men man kan også bruke lottopremien og låne ut den mot høye renter på privat initiativ. Da lages det ikke penger.
Men uansett: De nye pengene må før eller siden betales tilbake, og skrives vekk fra bankens balanse. Dette må banken eller kunden gjøre. Allerhelst ser banken at kunden tar avdragsfrihet, og kun betjener rentene. Det er dette banken tjener penger på. Blir lånet tilbakebetalt, får banken nytt slit med å låne dem ut igjen. (Grunnen til alle tilbudene om avdragsfrihet i 5 år).
I tillegg har vi annuitetslånene. Her betaler man mye renter i begynnelsen (når kjøpekraften til pengene er sterk) og mye avdrag etter mange år (når kjøpekraften på pengene er svakere, og lønningene blitt høyere). Dermed får banken masse kjøpekraft og penger til bonuser for å låne deg luft som du jobber knallhardt for å betale tilbake. Lekkert?
Hvis banker sitter på mange "sure" lån, kan disse selges videre til andre finansinstitusjoner. Ofte gjøres dette for 10-50% av lånets pålydende. For å unngå slike "billigsalg" av lån, eller eventuelle tap, gir banker ofte tilbud om gjeldsreduksjon til de som sliter med lån.
En av grunnene til at folk uten skikkelig økonomi får forbrukslån er faktisk pga statlige reguleringer. Bankene har ikke lov til å dele kundedata seg imellom, og dermed vil ratingselskaper sitte med gamle opplysninger. Følgelig vil bankene ha mindre data å ta beslutning på.
De mest notoriske søkerne er faktisk toskene vi ser i Luksusfellen. Slike handlegale idioter er det ikke noe synd på. De vet utmerket godt hva de driver med, men gir fullstendig faen i alt og opptrer hensynsløst. De fortjener å være gjeldsslaver. Vi snakket sammen i tråden om idiotene i Carbon Copy Pro, jeg likestiller disse gruppene. Har også mistanker om at disse to gruppene sklir inn i hverandre.
Ehm du bør lære deg litt om hvordan banker opererer... Samt renter egenkapital osv. Man lager ikke bare 900000 sånn uten videre.
Går det til helvete med mange av lånene i en bank. Går renten på de andre lånene opp. Gebyr mest sannsynlig også. Dette fordi banken er avhengig av rentene for å kunne gi ut nye lån.
ehm, jeg anbefaler deg å sette deg inn i fractional reserve banking.
Selvsagt gjør de det, de må dekke lånene de ikke får inn, og de har ansatte som skal ha lønn.
Her kan du begynne: Fractional-reserve banking - Wikipedia, the free encyclopedia
Det finnes mye info om dette på nettet.
Base money er da de pengene sentralbanken utsteder, et annet navn for dette er high powered money.
I prinsippet fungerer det slik:
I Norge er multiplikatoren cirka 1:10 (Denne bestemmes av Norges Bank, Norges sentralbank).
Sentralbanken "trykker" 1 million kroner. Denne gis i lån til de komersielle bankene.
Nå kan bankene låne ut 900.000 kroner, mens den holder 100.000 i reserve.
Hvis du nå går inn i banken og låner 900.000 kr, så disponerer du dem. Nå har du 900.000 kroner i lån på din konto.
Igjen er dette en reserve for banken, de kan nå låne ut 90% av dine 900.000 kroner.
Slik itererer prosessen seg, og for hvert ledd kan de låne ut 90% av innskuddet. Dette blir tilslutt litt over 10 mill.
Sentralbanken laget en mill, de private bankene 9. Alle pengene er lån.
Altså var den første forklaringen jeg ga en forenkling (der jeg skisserte et boliglån). Det var med overlegg så jeg slapp å forklare denne prosessen, men sum-a-sumarum er det slik at alle penger er lån, og mesteparten av pengene i systemet er laget gjennom lån fra komersielle banker.
Merk deg at rentene ikke eksisterer. Skyldig beløp til bankene totalt sett er derfor alltid større enn pengemengden totalt.
Hele vårt monetære system er et gigantisk pyramidespill, og det er de kalde fakta. Det var denne pyramiden som holdt på å kollapse da det røynet på som verst. Dette er heller ikke noe vi har hatt tidligere historien.
Det er første gangen hele verden bruker fiatpenger, ja, det heter fiat money. Det har kun pågått siden Nixon satte dollaren av gullstandarden på tidlig 70-tallet.
Sidenote: Se rundt deg hvor mye gjeld folk har. Alle jobber hele tiden, men likevel har de aller fleste stor gjeld. Det er slik det må være i vårt system.
Dette er også grunnen til at det er incentiver til å ta opp lån, og straff på å ha formue og spare. Rentefradrag, formueskatt, kapitalskatt og så videre. Arveavgiften tar mye av det foreldrene dine etterlater seg, fordi man ønsker at du skal ta på deg lån. Man ønsker at folk skal ta på seg disse forpliktelsene, fordi det må gjøres. Hvis ikke vil systemet kollapse.
Systemet er forferdelig urettferdig. Mange store og små bedrifter betaler mer i renter på lån til banker som har lånt dem penger som ikke eksisterte, enn de betaler i dividende til aksjonærene som investerte den oppsparte kapitalen sin.
Jeg har bestemt meg for aldri å ta opp lån utover det aller nødvendigste. Studielån er et eksempel på en nødvendighet, men det er ikke boliglån, billån el.l.
Hvis du ikke tror at det er slik systemet fungerer, så inviterer jeg deg til å ringe Norges Bank.
Sist redigert:
Her er noen matematikkoppgaver fra Montana.edu, de forklarer det matematiske litt bedre: http://www.math.montana.edu/~campanel/m182sp08/www/extracredit/ec3.pdf (pdf)
Her ser man altså at innskuddet ditt blir lånt ut flere ganger til en høyere rente enn du får. Er de ikke smarte?
Altså låner bankene ut flere penger enn de har. Hvis de låner ut mer enn veksten i økonomien, så går kjøpekraften ned. Dette skjer fordi vi får flere penger, mens pengenes relative forhold til antall varer og tjenester i markedet går opp.
Flere penger jager på samme antall varer = prisvekst. Dette skjer hvert år, og Norges Banks inflasjonsmål er 2,5% per år. Dette er en skjult form for beskatning, og svært usosial som sådan, da den frarøver alle folk for kjøpekraft, også de fattigste i samfunnet.
Man skulle kanskje tro at sikringsfondet (som sikrer innskudd på inntil 2 mill per norske bank) er sunt. Det er det heller ikke. Det skal sikre bankene mot bank runs, men rulles ut som beskyttelse av folks sparepenger. Staten bidrar i tillegg til å spre moral hazard. Hvordan?
Fordi bankene VET at staten ikke vil la dem gå konkurs, uansett hvordan de opererer. Kundene driter langt faen i bankenes soliditet, fordi de er sikret av fondet. Slik hemmes konkuransen om å være den tryggeste banken. Mindre konkurranse betyr mer profitt. Man får holde på som man vil.
Nå sist så vi hvordan staten brukte våre skattepenger til å redde bankene som hadde gått skoa av seg. Staten vil nemlig ikke la banken gå konkurs, betale innskudshaverne og tape pengene. Da prøver de heller å redde banken, slik at det i alle fall er håp for å få pengene tilbake.
Gjentar igjen at det er skikkelig korrupt hele greiene. Legg merke til at bankene alltid vinner, mens lånetagerne taper. Betaler ikke kundene lånene, så gjør staten det med skattepengene til borgerne.
Tror med dette jeg har overbevist deg om at det er meg som skjønner banksystemet og at det er deg som trenger å studere det.
Her ser man altså at innskuddet ditt blir lånt ut flere ganger til en høyere rente enn du får. Er de ikke smarte?
Altså låner bankene ut flere penger enn de har. Hvis de låner ut mer enn veksten i økonomien, så går kjøpekraften ned. Dette skjer fordi vi får flere penger, mens pengenes relative forhold til antall varer og tjenester i markedet går opp.
Flere penger jager på samme antall varer = prisvekst. Dette skjer hvert år, og Norges Banks inflasjonsmål er 2,5% per år. Dette er en skjult form for beskatning, og svært usosial som sådan, da den frarøver alle folk for kjøpekraft, også de fattigste i samfunnet.
Man skulle kanskje tro at sikringsfondet (som sikrer innskudd på inntil 2 mill per norske bank) er sunt. Det er det heller ikke. Det skal sikre bankene mot bank runs, men rulles ut som beskyttelse av folks sparepenger. Staten bidrar i tillegg til å spre moral hazard. Hvordan?
Fordi bankene VET at staten ikke vil la dem gå konkurs, uansett hvordan de opererer. Kundene driter langt faen i bankenes soliditet, fordi de er sikret av fondet. Slik hemmes konkuransen om å være den tryggeste banken. Mindre konkurranse betyr mer profitt. Man får holde på som man vil.
Nå sist så vi hvordan staten brukte våre skattepenger til å redde bankene som hadde gått skoa av seg. Staten vil nemlig ikke la banken gå konkurs, betale innskudshaverne og tape pengene. Da prøver de heller å redde banken, slik at det i alle fall er håp for å få pengene tilbake.
Gjentar igjen at det er skikkelig korrupt hele greiene. Legg merke til at bankene alltid vinner, mens lånetagerne taper. Betaler ikke kundene lånene, så gjør staten det med skattepengene til borgerne.
Tror med dette jeg har overbevist deg om at det er meg som skjønner banksystemet og at det er deg som trenger å studere det.
Sist redigert:
kongen
kongemedlem
Denne tråden har vel gått litt offtopic nå, men det er korrekt som Wilma sier: Bankene trykker opp nye penger med et klikk på pc-musen.
For en dypgående oppdagelse så kan du se Farman på Youtube.
Og akkurat denne norske videoen forklarer hvordan bankene trykker penger.
PS. Vi har aldri prisvekst, men verdien av kronen svekker seg. Hvis et eple kostet én krone for ti år siden, og koster ti kroner nå, så har ikke verdien på en eple økt med ti ganger, men det er kronen som har svekket seg ti ganger i verdi...
For en dypgående oppdagelse så kan du se Farman på Youtube.
Og akkurat denne norske videoen forklarer hvordan bankene trykker penger.
PS. Vi har aldri prisvekst, men verdien av kronen svekker seg. Hvis et eple kostet én krone for ti år siden, og koster ti kroner nå, så har ikke verdien på en eple økt med ti ganger, men det er kronen som har svekket seg ti ganger i verdi...
Sist redigert:
Dag Frogner
Supermedlem
Selvfølgelig er det greit å annonsere for forbrulslån. Hvis ikke det skulle vært greit fordi folk låner seg fra gård og grunn kan vi jo ikke selge biler fordi folk kjører seg (og andre) ihjel. Alkohol må bli forbudt pga fyllekjøring og død som følge av for stort inntak, siden fedme er blitt et større problem burde vi forby alt som har sukker i seg.
Satt LITT på spissen...
Satt LITT på spissen...
Ja, og det henger sammen med at det er flere penger i omløp nå, fordi pengemengden er mye større enn for 10 år siden.
Vi kan ha prisvekst som et resultat av etterspørsel, feks høy etterspørsel etter olje. Da koster den samme enheten med olje mer kjøpekraft, men at en kroneis koster nesten 20 kroner er pga devaluering av pengene til folk.
Det triste er at folk ikke forstår dette inngående. Produktiviteten har gått opp enormt, hadde man slippet unna denne inflasjonen, ville mye av verdens fattigdom vært inteteksisterende. Det fordi man ville kunnet kjøpe mer og mer for den samme summen. Inflasjon er først og fremst skadelig for de aller svakeste i samfunnet, fordi de få pengene de har stadig får mindre kjøpekraft.
PS: Hyggelig å se du har satt deg inn i ting, du har vel gjort en del penger på sølv du også da, håper jeg
Gull har gått bra det også, men langt påvei så godt som sølv.Daniel Mossefinn
Medlem
Wilma du bommer nok litt...
Alle norske kroner trylles frem i Norges bank.
Norges bank låner ut penger til bankene til en rente 1 prosentpoeng over den renten de gir bankenes innskudd - denne siste rentesatsen er det som blir offentligjort. (Før var denne differansen 2 prosentpoeng). Bankene kan også låne i pengemarkedet. Som du sikkert skjønner er normalt pengemarkedsrenten mindre enn 1 prosentpoeng over Norges Banks rente. Nå for tiden ligger den ca 0,8 prosentpoeng, eller 80 punkter som bankene sier, over renta til Norges Bank. Dette er også grunnen til at du aldri får lån som ligger mindre enn 1 prosentpoeng over renta til Norges Bank.
Hvor mye bankene kan låne inn fra Norges Bank og pengemarkedet og låne ut videre bestemmes av deres egenkapital + innskudd. Dette er en multippel, hva den er nå i Norge vet jeg ikke, men 10 er et vanlig tall. Så hvis banken har 10 millioner i egenkapital og innskudd så kan den låne inn og videre ut 100 millioner (hvorav egenkapital og innskudd vil utgjøre 10 millioner, så egentlig låner den 90 millioner).
Bankenes egenkapital består av aksjer, grunnfondsbevis og overskudd som er akkumulert opp i stedet for å betale ut fortjeneste, samt mer diffuse ting som krav de har til andre.
Hvis en låner ikke klarer å betjene lånet sitt så vil banken gjøre sitt beste for å sikre verdier for å senke tapet sitt, ved tvangssalg osv. For alt banken taper her går direkte utover egenkapitalen og gjør det vanskelig for banken å låne ut mer penger, for med mindre egenkapital kan de låne mindre. Klarer de å få negativ egenkapital går banken konkurs.
Selvsagt kan banken få høyere utlånskraft ved å få seg mer innskudd. Men det er en hake her - kun langsiktige innskudd, dvs. ikke penger på lønnskonto, kan brukes til å sikre mer lån. (I USA har de fikset dette ved at alt som står på lønnskonto over natta regnes som langsiktige innskudd.) Derfor kan man ofte se banker gi veldig god rente på langsiktige innskudd, som f.eks. må varsles 6 måneder før de skal tas ut. At en bank plutselig kommer med slike tilbud er ofte et tegn på at de har hatt, eller venter, store tap (avskrivninger kaller de det) og kan brått gå konk. Som et eksempel, Glitnir ga et veldig godt tilbud på langsiktig sparing 4 måneder før de gikk konk. Dette gikk mange briter på og det hele endte med internasjonalt politisk spill som knakk ryggen på Islands økonomi enda mer enn konkursen gjorde i seg selv.
Som du ser stammer alle de norske kronene til syvende og sist fra Norges Bank. De er ikke sikret i noenting. En gang i tiden kunne du gå dit og kreve gull for dem, og da var det regler for hvor mange kroner som kunne være i omløp basert på Norges Banks gullreserve, men det er vi forbi for lenge siden.
Alle norske kroner trylles frem i Norges bank.
Norges bank låner ut penger til bankene til en rente 1 prosentpoeng over den renten de gir bankenes innskudd - denne siste rentesatsen er det som blir offentligjort. (Før var denne differansen 2 prosentpoeng). Bankene kan også låne i pengemarkedet. Som du sikkert skjønner er normalt pengemarkedsrenten mindre enn 1 prosentpoeng over Norges Banks rente. Nå for tiden ligger den ca 0,8 prosentpoeng, eller 80 punkter som bankene sier, over renta til Norges Bank. Dette er også grunnen til at du aldri får lån som ligger mindre enn 1 prosentpoeng over renta til Norges Bank.
Hvor mye bankene kan låne inn fra Norges Bank og pengemarkedet og låne ut videre bestemmes av deres egenkapital + innskudd. Dette er en multippel, hva den er nå i Norge vet jeg ikke, men 10 er et vanlig tall. Så hvis banken har 10 millioner i egenkapital og innskudd så kan den låne inn og videre ut 100 millioner (hvorav egenkapital og innskudd vil utgjøre 10 millioner, så egentlig låner den 90 millioner).
Bankenes egenkapital består av aksjer, grunnfondsbevis og overskudd som er akkumulert opp i stedet for å betale ut fortjeneste, samt mer diffuse ting som krav de har til andre.
Hvis en låner ikke klarer å betjene lånet sitt så vil banken gjøre sitt beste for å sikre verdier for å senke tapet sitt, ved tvangssalg osv. For alt banken taper her går direkte utover egenkapitalen og gjør det vanskelig for banken å låne ut mer penger, for med mindre egenkapital kan de låne mindre. Klarer de å få negativ egenkapital går banken konkurs.
Selvsagt kan banken få høyere utlånskraft ved å få seg mer innskudd. Men det er en hake her - kun langsiktige innskudd, dvs. ikke penger på lønnskonto, kan brukes til å sikre mer lån. (I USA har de fikset dette ved at alt som står på lønnskonto over natta regnes som langsiktige innskudd.) Derfor kan man ofte se banker gi veldig god rente på langsiktige innskudd, som f.eks. må varsles 6 måneder før de skal tas ut. At en bank plutselig kommer med slike tilbud er ofte et tegn på at de har hatt, eller venter, store tap (avskrivninger kaller de det) og kan brått gå konk. Som et eksempel, Glitnir ga et veldig godt tilbud på langsiktig sparing 4 måneder før de gikk konk. Dette gikk mange briter på og det hele endte med internasjonalt politisk spill som knakk ryggen på Islands økonomi enda mer enn konkursen gjorde i seg selv.
Som du ser stammer alle de norske kronene til syvende og sist fra Norges Bank. De er ikke sikret i noenting. En gang i tiden kunne du gå dit og kreve gull for dem, og da var det regler for hvor mange kroner som kunne være i omløp basert på Norges Banks gullreserve, men det er vi forbi for lenge siden.
@dagmar: Flott forklaring, det er tydelig at du kan dette. Hva mener du om systemet, er det tilfredstillende?
Dette vet du allerede, men egoet mitt krever at jeg skriver det, hehe.
Ja, jeg er klar over at vi har tvunget betalingsmiddel i Norge, og at dette middelet, altså norske kroner, utelukkende kan utstedes av Norges Bank. Men det er den komersielle banken som setter igang prosessen med å få laget nye penger. Dette skjer ved et innfrielse av lån.
En bank som sitter på egenkapital, feks 10 millioner (slik du sier), kan dermed låne ut 100 mill (som den får låne av Norges Bank som krediterer kontoen til den komersielle banken med penger som ikke fantes før lånet ble innfridd).
Pengemengden øker og de nye pengene kommer inn i balansen til den komersielle banken. Overskuddet til banken kommer fra rentene den tjener på å ha gitt lånet. Etterhvert som avdragene tærer på lånet, vil utvidelsen av balansen gå ned, og forholdet mellom egenkapital og gjeld gå i bankens favør.
Vi er helt enige. Men jeg mener det er viktig å fokusere på at bankene har statlig garanti (gjennom Norges Bank) og rett til å låne ut noe de egentlig ikke har dekning for. Det finnes vel ingen andre bransjer hvor man kan selge mangedoblet det man har på lager, og så kreve betalt for det i en årrekke? I såfall vil jeg være i den bransjen!
Verre er det at staten går ut og kaller bankbonuser osv for rovdyrkapitalisme og finanskrisen for kapitalismens fallitt, når dette systemet ikke har noe med kapitalisme, men alt med sentralstyrt valuta, statlige reguleringer og tvungent betalingsmiddel å gjøre.
Her har man rett og slett ei tappekran ut i økonomien, og de som posisjonerer seg nærme tappekrana kan drikke til livets lyst. Alle andre, dvs vanlige arbeidere, er for langt unna tappekrana, og de må derfor slite for å få endene til å møtes.
Det er viktig at folk forstår hvordan denne kontrollmekanismen fungerer, for det er det den er. Det er ikke uten grunn at vi har tvunget betalingsmiddel. I et fritt marked kunne vi brukt gull, sølv eller hva vi måtte ønske som penger. Dermed ville det vært vanskeligere, hvis ikke umulig, for staten å kontrollere hvor mye kjøpekraft befolkningen hadde.
Ja, da vi hadde parikurs hadde staten restriksjoner på hvor den kunne skattlegge folk gjennom trykking av penger. Det var et hinder de ikke likte særlig godt, og dermed fikk fjernet. I dag er vi en gjeng treller, de fleste vet det ikke selv engang. De har blitt hjernevasket til å tro at et verdig liv må inneholde grepet fra velferdsstatens klamme hånd.
Dette vet du allerede, men egoet mitt krever at jeg skriver det, hehe.
Ja, jeg er klar over at vi har tvunget betalingsmiddel i Norge, og at dette middelet, altså norske kroner, utelukkende kan utstedes av Norges Bank. Men det er den komersielle banken som setter igang prosessen med å få laget nye penger. Dette skjer ved et innfrielse av lån.
En bank som sitter på egenkapital, feks 10 millioner (slik du sier), kan dermed låne ut 100 mill (som den får låne av Norges Bank som krediterer kontoen til den komersielle banken med penger som ikke fantes før lånet ble innfridd).
Pengemengden øker og de nye pengene kommer inn i balansen til den komersielle banken. Overskuddet til banken kommer fra rentene den tjener på å ha gitt lånet. Etterhvert som avdragene tærer på lånet, vil utvidelsen av balansen gå ned, og forholdet mellom egenkapital og gjeld gå i bankens favør.
Vi er helt enige. Men jeg mener det er viktig å fokusere på at bankene har statlig garanti (gjennom Norges Bank) og rett til å låne ut noe de egentlig ikke har dekning for. Det finnes vel ingen andre bransjer hvor man kan selge mangedoblet det man har på lager, og så kreve betalt for det i en årrekke? I såfall vil jeg være i den bransjen!
Verre er det at staten går ut og kaller bankbonuser osv for rovdyrkapitalisme og finanskrisen for kapitalismens fallitt, når dette systemet ikke har noe med kapitalisme, men alt med sentralstyrt valuta, statlige reguleringer og tvungent betalingsmiddel å gjøre.
Her har man rett og slett ei tappekran ut i økonomien, og de som posisjonerer seg nærme tappekrana kan drikke til livets lyst. Alle andre, dvs vanlige arbeidere, er for langt unna tappekrana, og de må derfor slite for å få endene til å møtes.
Det er viktig at folk forstår hvordan denne kontrollmekanismen fungerer, for det er det den er. Det er ikke uten grunn at vi har tvunget betalingsmiddel. I et fritt marked kunne vi brukt gull, sølv eller hva vi måtte ønske som penger. Dermed ville det vært vanskeligere, hvis ikke umulig, for staten å kontrollere hvor mye kjøpekraft befolkningen hadde.
Ja, da vi hadde parikurs hadde staten restriksjoner på hvor den kunne skattlegge folk gjennom trykking av penger. Det var et hinder de ikke likte særlig godt, og dermed fikk fjernet. I dag er vi en gjeng treller, de fleste vet det ikke selv engang. De har blitt hjernevasket til å tro at et verdig liv må inneholde grepet fra velferdsstatens klamme hånd.
Mr Vest
Sjefen over alle sjefer!
Altså, det og annonsere for forbrukslån er jo ikke noe galt i, men måtene det blir gjort på av mange (og da prater jeg ikke bare om de som låner oss pengene) men faktisk på menneskene som annonserer for lånet er jo helt på jordet. At man i tilfeller leser "Trenger du penger til jul,?" og "Har du pengeproblemer?" og blir samtidig henvist til et grisedyrt forbrukslån skulle vært straffet med ubetinget fengsel hvor jeg var innehaver av nøkkelen. (da skulle jeg spist 1 nøkkel til frokost hver eneste dag.)
Om det er skikkelig annonsering det går i, hvor man blir informert om hva man begir seg ut på med et slikt lån da stiller det hele seg litt anderledes. Desverre er det ikke så mye slikt og oppdrive her i landet.
--------------------------------------------
Lån
Om det er skikkelig annonsering det går i, hvor man blir informert om hva man begir seg ut på med et slikt lån da stiller det hele seg litt anderledes. Desverre er det ikke så mye slikt og oppdrive her i landet.
--------------------------------------------
Lån
Sist redigert av en moderator: