Problemer med sykemeldte - hvem bør ta ansvar

[Christian]

Mulig jeg bor i feil landsdel jeg da(eller har et snev av samvittighet selv), men jeg har aldri opplevd at det bare er å gå å sykmelde seg.
Sist jeg ble sykmeldt, med kyssesyken, så trodde legen at jeg bare var der for å få fri fra jobb et par dager...helt til han så prøvene..

Selv har jeg opplevd alt i fra "du greier da å gå på jobb selv om du har forstuet en arm" til "hvor mange dager sykmelding vil du ha? Med andre ord, store forskjeller.

 

[picxx]

Da har du misforstått noe grundig Kenneth. Du kan ikke bare slenge en jobbannonse på internett hvor du skal erstatte en som du allerede har ansatt. Din jobb som vedkommendes arbeidsgiver skal være og prate med han eller henne, finne ut hva som er galt, slik at dette kan fikses. Dette er noe du som arbeidsgiver er pliktig til å gjøre før du evt. finner noen andre som kan erstatte vedkommende. Vet du hva det kalles? Det kalles å bry seg om sine ansatte, og vet du hva? - Du er pliktig til å gjøre det.

Beklager seindrektighet i denn tråden.
Enhver som ansetter noen kan ansette den på en prøve.
Denne gjelder i 6 mnd. og oppsigelstiden i forholdet er på 2 uker...nesten uansett hva det skal være.
Personen kan heller ikke sykemelde seg over 3 dager i denne perioden uten legeattest.
(Dette var de betingelser jeg ble ansatt under ved siste faste jobb i norge... og personlig synes jeg det var vel løst).
Før den tid jobbet jeg en 10 års periode som fisker på forskjellige båter, dog mest under samme rederi. "Prøvetiden" der var gjerne ett år, men kunne fravikes om skipper eller reder fant grunner for å gjøre det.
Du starter med 50% lott, for så å øke til 75% etter 3 mnd, som igjen øker til 100% når du blir fast mannskap etter 6 mnd (jaggu nesten det samme som i deadliest catch jo!).

Hva tilsier at det ikke kan føres en tilnærmet lik struktur på land?
Jo...et sterkt sosialistisk vesen som skal styre deg i hele ditt arbeidsliv..de heter for tiden LO.
Resten av idiotene heter vel AP og disse smurfene de fikk med seg.

 

[Daniel Mossefinn]

Og 50% av en normal lønn er noe man kan leve av når man er gift og har unger?

 

[Msites Ltd]

Det er helt klart at det burde vært andre ordninger når det gjelder arbeidsgivers plikt til å betale den første sykdomsperioden.

I en liten 2-3 manns bedrift vil et sykdomsfravær hvor man må ut med de 16 første dagene, og erstatte med en vikar, gjøre et så stort innhugg i økonomien at jeg som bedriftsleder sannsynligvis måtte si fra meg min lønning den måneden.
Dette er noe å tenke på!!!

At det er en stor andel mennesker som "jukser" seg til sykmelding, eller har for lett å kalle seg selv syk er 110% sikkert. Arbeidsmoralen er lavere i Norge enn i en del andre land hvor man ikke har de samme velferdsgodene.

Det er en god grunn til at man har forsøkt å sett fokus på "aktiv sykmelding", og det er jo fordi mange har for lett å ty til 100% sykmelding bare man sliter med et lite problem.

@Peter Andre: jeg synes du skal holde deg for god til å si at folk ikke har peiling, for her handler det jo mye om at folk har forskjellige erfaringsbakgrunn og innfallsvinkel på problemene.

 

[Mr Vest]

Det er nok helt sikkert noe i dette med at flere mennesker jukser seg til sykemelding her i Norge enn hva vi har i utlandet. For å nevne det må jeg jo si jeg begynner å se meg ganske lei på at alt mulig dritt skal sammenlignes med hvordan det fungerer i utlandet. Det er jo så mye sammenligning mot landene rundt oss ute at det frister nesten og be folk flytte bort til landene de sammenligner med - Når de allikevel mener at alt er så forferdelig mye bedre der. Dette er jo søren meg Stoltenberg i et nøtteskall, og alltid prate om hvordan alle andre gjør tingene.

Bare for å få det nevnt, så har jeg også bekentskaper som har gått til lege og fått sykemelding kun pga en dårlig rygg. (som egentlig ikke var mye dårlig.)

Det jeg har forsøkt og formidle til Kenneth når han påstår at folk som ikke har fysisk synlige problemer er late idioter som gir faen i jobben sin er at folk ikke nødvendigvis har spesielt mye problemer som er synlig for øyet. Hvordan kunne du vite at mannen som fortalte deg på et utested "hvorfor må jeg jobbe når jeg ikke må" ikke hadde noen problemer han faktisk ikke ville fortelle deg om? Det kunne da ikke du vite noe som helst om. Absolutt ingenting, med mindre du sitter på Helse Norge Insights da.

Du har helt rett i at jeg aldri har vært arbeidsgiver, Kenneth. Det stemmer. Betyr det at ikke jeg skal kunne uttale meg om mitt syn på denne saken? Eller var det noen andre grunner til at du presterte og rable ned akkurat den biten der? Jeg må da for all del beklage om jeg som en arbeidstaker ikke kan uttale meg om hvorfor jeg og andre i min situasjon skal ta en sykemelding. Jeg visste ikke at slike uttalelser var forbeholdt arbeidsgivere. Beklager!

 

[Kenneth Dreyer]

I en liten 2-3 manns bedrift vil et sykdomsfravær hvor man må ut med de 16 første dagene, og erstatte med en vikar, gjøre et så stort innhugg i økonomien at jeg som bedriftsleder sannsynligvis måtte si fra meg min lønning den måneden.
Dette er noe å tenke på!!!

[ironi] Herregud, nå er du egoistisk nå. Tenker du ikke på andre enn deg selv? [/ironi]

Det jeg har forsøkt og formidle til Kenneth når han påstår at folk som ikke har fysisk synlige problemer er late idioter som gir faen i jobben sin er at folk ikke nødvendigvis har spesielt mye problemer som er synlig for øyet. Hvordan kunne du vite at mannen som fortalte deg på et utested "hvorfor må jeg jobbe når jeg ikke må" ikke hadde noen problemer han faktisk ikke ville fortelle deg om? Det kunne da ikke du vite noe som helst om. Absolutt ingenting, med mindre du sitter på Helse Norge Insights da.

Da har man jo seg selv å skylde på, hvis man velger å fremstille seg selv som en unnasluntrer fremfor ærlig ved at man ikke takler jobben fysisk eller psykisk? Om landet vårt har kommet til et punkt hvor det er mer akseptabelt å lure seg unna fremfor å være ærlig, da vil jeg si vi har gravd oss et dypt hull vi vil slite med å komme oss ut av.

Du har helt rett i at jeg aldri har vært arbeidsgiver, Kenneth. Det stemmer. Betyr det at ikke jeg skal kunne uttale meg om mitt syn på denne saken? Eller var det noen andre grunner til at du presterte og rable ned akkurat den biten der? Jeg må da for all del beklage om jeg som en arbeidstaker ikke kan uttale meg om hvorfor jeg og andre i min situasjon skal ta en sykemelding. Jeg visste ikke at slike uttalelser var forbeholdt arbeidsgivere. Beklager!

Man skulle nesten tro dette var din første diskusjon med andre medmennesker når du kommer med slikt. Om jeg sier "at været er veldig fint i Perth, Australia", kommer du da slengende som en liten bedreviter med at jeg tar feil fordi det er bare 300 soldager i gjennomsnitt hvert år i Perth, AU? Prøv å tenk litt lengre enn svart og hvit.

Når jeg snakker om late unnalurere som sykmelder seg, så betyr ikke det at jeg mener ALLE som sykmelder seg. Da snakker jeg utelukket om de som bevist lurer seg unna sitt ansvar. Ikke de med ordentlige grunner, enten de er fysiske eller psykiske.

Jeg har ikke medfølelse for en ansatt som lyver om tilstanden sin. Om du ikke betaler en regning, den går til inkasso og du får en anmerkning - hvem sin skyld er det da? Er det din skyld eller pengeinnkreveren sin skyld?

 

[Mr Vest]

Da har man jo seg selv å skylde på, hvis man velger å fremstille seg selv som en unnasluntrer fremfor ærlig ved at man ikke takler jobben fysisk eller psykisk? Om landet vårt har kommet til et punkt hvor det er mer akseptabelt å lure seg unna fremfor å være ærlig, da vil jeg si vi har gravd oss et dypt hull vi vil slite med å komme oss ut av. Jeg har ikke medfølelse for en ansatt som lyver om tilstanden sin.

Nok en gang, som allerede nevnt i tråden. Det jeg prater om her er mennesker som sliter med psykiske problemer som gjerne krever psykologhjelp. Dersom man sliter med sånt burde du vite meget godt at det faktisk ikke er en enkel sak for mange og være ærlig med andre om dem. Hva mener du? Er det fremdeles galt og ikke være ærlig? (Selv om det faktisk ligger en god grunn bak?) Det er mulig vi ikke er enige på det punktet, men det jeg vil frem til er vel egentlig det at det er ditt ansvar som arbeidsgiver og hjelpe dine ansatte dersom det skulle komme frem noe som tyder på dette.

Om du ikke betaler en regning, den går til inkasso og du får en anmerkning - hvem sin skyld er det da? Er det din skyld eller pengeinnkreveren sin skyld?

Det er helt klart min skyld at jeg har fått en anmerkning. Jeg kan ikke helt se hva et slikt spørsmål har med saken og gjøre? Beklager meg altså, men jeg klarer bare ikke se sammenhengen...

 

[Kenneth Dreyer]

Det jeg prater om her er mennesker som sliter med psykiske problemer som gjerne krever psykologhjelp.....

Som sagt, om man har en tilstand hvor man ikke har mulighet til å jobbe, uavhengig om det er psykisk eller fysisk, så må man opplyse bedriften om dette. Det koster en bedrift utrolig mye når en ansatt er syk:

1. Sykelønn i opp til 16 dager til den ansatte
2. Tapt produksjon siden en ansatt er borte.
3. Tid og penger til å finne en erstatter (vikar).
4. Opplæring av erstatter.
5. Lønn til erstatter.

I mange tilfeller er det ikke mulig å hente inn en erstatter på kort varsel, men tapet kan allikevel være stort i form av tapt produksjon, som kan ha en snøball-effekt som gir bedriften tapte kunder enten direkte eller indirekte.

På lik linje som bedriften har ansvar for sine ansatte, så har de ansatte ansvar for bedriften. Det er et to-veis forhold hvor begge parter er avhengig av hverandre.

Du har sagt ørten ganger at man ikke alltid kan vite om den psykiske situasjonen til den ansatte. Selvfølgelig kan man ikke, da folk flest ikke er tankelesere. Men da er det den ansattes ansvar å opplyse om situasjonen sin. Det er her relasjonen til hvem som er ansvarlig for inkassoen - er det du som må kontakte inkassobyrået og opplyse om situasjonen din eller er det inkassobyrået som må finne ut av det på egenhånd?

Det koster enormt mye å ha mennesker som sykmelder seg ofte i arbeid. Arbeidsmoralen i Norge er veldig lav, noe som gjør at norske bedrifter må gjøre det de kan for å verne seg mot personer som sykemelder seg av latskap og personer som overdriver hver minste lille tegn til sykdom.

 

[Mr Vest]

Det er helt klart man må opplyse bedriften om slikt, det er jeg helt enig i deg med det Kenneth. Det har jeg ikke sagt at jeg er uenig i heller. Det jeg mener er at det skal MYE mindre til for at en som sliter psykisk lyver om problemene (sier f.eks at han har vond rygg til legen) fremfor og fortelle at det er noe galt psykisk i en periode før sannheten kommer frem. DU velger og kalle dem for folk som gir xaen. JEG kaller nettopp det der for et av "symptomene" for nettopp phsykiske problemer. - At man ikke engang innser at man sliter med det selv (og at andre merker det på deg) er også noe som kan være vanlig med slikt. Hvordan forventer du at noen som ikke selv vet at de sliter med noe (mens du merker på dem at de jobber dårligere enn normalt) skal finne ut at de sliter med noe dersom du ikke prater med dem om det?

Jeg forstår så absolutt at slike folk som faktisk gir en stor xaen kan føre til stort tap for en liten bedrift. Det forstår jeg veldig godt. Jeg forstår også at det er mange som rett og slett gir en blanke også, men allikevel så kan du ikke påstå at folk gir blanke fordi de sier selv at de "gir blanke." Hvorfor ikke? Det skrev jeg i forige "avsnitt" på dette innlegget.

Hvorfor tror du vi har så stor pågang hos NAV her i landet? Tror du alle er på NAV fordi de ønsker trygd / gratis penger? Da kan jeg med stor glede fortelle deg at svært mange er på NAV fordi de ønsker hjelp til å komme seg ut i arbeid. At mange også havner på trygd / stønader i en periode hvor NAV hjelper folk ut i arbeid er veldig normalt, gjerne fordi det kommer enda flere 3. parter inn i bildet med ventetid her og der. Er dette også folk som gir xaen? Enda det faktisk er NAV selv som har tilbudt dem en form for stønad mens de venter på den hjelpen de trenger for å faktisk kunne komme ut i arbeid og gi 110%?

Jeg tror jeg gir opp her altså. Rett og slett. Herre min hatt som jeg ikke har... Huff, god jul! // dagens gode humør.

Du har sagt ørten ganger at man ikke alltid kan vite om den psykiske situasjonen til den ansatte. Selvfølgelig kan man ikke, da folk flest ikke er tankelesere. Men da er det den ansattes ansvar å opplyse om situasjonen sin.

Det er helt klart den ansattes ansvar og opplyse om hva for en situasjon han / henne er i, men hva i alle dager skal den ansatte gjøre dersom den ansatte selv ikke vet at han eller henne sliter med noe da? - Og at det kun er du som merker at kvaliteten på arbeidet ikke er bra nok? Et meget godt eksempel på noe slikt kan være dersom man f.eks 8mnd etter en ulykke får symptomer på f.eks Traumatisk Stresslidelse. (det kan komme lenge etter en ulykke det, og det kan komme i perioder. Samtidig kan det også forvirre vedkommende som får det så mye at andre faktisk må observere det før man får "diagnosen.") Slikt kan man få når man er både 30 og 40år dersom man gjerne har hatt en dårlig oppvekst.

er det du som må kontakte inkassobyrået og opplyse om situasjonen din eller er det inkassobyrået som må finne ut av det på egenhånd?

Her er det helt klart jeg som burde tatt kontakt med inkasso-selskapet for å få til en løsning som begge parter er fornøyd med. Derimot, også her har innkassoselskapene mye de skal forholde seg til. Dersom jeg i denne perioden før jeg tar kontakt har gode årsaker for nettopp ikke og ta kontakt for å finne en løsning, da har ikke engang innkassoselskapet lov til å kjøre på med stadig mer renter. (Et eksempel satt laaangt på spissen må være da Ola Nordmann med 50.000 i innkassokrav var i en bilulykke og lå i koma i 10år før han våknet opp. Hvordan skulle det da tatt seg ut om de kunne kreve noen renter mens Ola slappet av?)

Sånn kjapt svar på spørsmålet, ja, det er helt klart jeg som skylder penger som skal fikse opp i det også. At mange velger å ikke ta kontakt tror jeg virkelig innkassoselskapene skal skylde på seg selv. Jeg kan ikke på noen måte forstå hvordan de har fått for seg at "trusler" om retten / trusler om x og trusler om y skal få den gjennomsnittlige nordmann til å gjøre kjappere opp for seg. Når det gjelder det punktet der (uten at jeg skal gå mer inn på det) håper jeg inderlig at disse politikerne kan få fingern ut og gjøre noe. Det funker altfor dårlig slik det er i dag!

Edit, jeg trekker meg forsåvidt ut av diskusjonen. Vi er nok ikke helt enige om hvordan man skal behandle sine ansatte, og det er jo absolutt ikke noe kriminelt i det. Dette har du mer erfaring på enn meg (vil jeg tro,) og det er derfor jeg heller trekker meg ut.

 

[Kenneth Dreyer]

Jeg tror vi på mange måter er enige i hvordan man skal behandle de ansatte, vi snakker bare om vidt forskjellige situasjoner. Jeg snakker om unnsluntrere og latsabber som ikke har psykiske lidelser, bare dårlig moral og lite arbeidslyst. Du snakker om psykisk syke personer, noe som er vidt forskjellig.

Jeg tror det er langt flere som faller i gruppen jeg snakker om, fremfor de du snakker om. De du snakker om har vel gjerne ofte et litt annerledes forhold også, hvor de kanskje har vært mange år i bedriften uten å skape noen problemer - da vil selvfølgelig situasjonen være en helt annen.

De aller fleste som faller i min kategori er forhåndsvis nye i bedriften og jobber sjeldent stort lengre enn den perioden de må jobbe for å få sykepenger.

 

[Mr Vest]

Jepp, du har nok sikkert rett Kenneth. Vi er nok sikkert enige om det meste her, men så er vi kanskje litt uenig om hvordan vi kategoriserer de som gir litt pokkern i jobben. Ettersom du har mer erfaring enn meg vil jeg jo også tro at du også lettere kan se om folk gir pokkern enn om de faktisk bryr seg og "gir pokkern" uten at de mener det. Jeg har nok sikkert engasjert meg mye "teit" i tråden her, og har pratet av ingen erfaring, og av den grunn vil jeg så absolutt be noen som helst ta ordene mine som om de kom fra en mann med erfaring på området.