Det er helt klart man må opplyse bedriften om slikt, det er jeg helt enig i deg med det Kenneth. Det har jeg ikke sagt at jeg er uenig i heller. Det jeg mener er at det skal MYE mindre til for at en som sliter psykisk lyver om problemene (sier f.eks at han har vond rygg til legen) fremfor og fortelle at det er noe galt psykisk i en periode før sannheten kommer frem. DU velger og kalle dem for folk som gir xaen. JEG kaller nettopp det der for et av "symptomene" for nettopp phsykiske problemer. - At man ikke engang innser at man sliter med det selv (og at andre merker det på deg) er også noe som kan være vanlig med slikt. Hvordan forventer du at noen som ikke selv vet at de sliter med noe (mens du merker på dem at de jobber dårligere enn normalt) skal finne ut at de sliter med noe dersom du ikke prater med dem om det?
Jeg forstår så absolutt at slike folk som faktisk gir en stor xaen kan føre til stort tap for en liten bedrift. Det forstår jeg veldig godt. Jeg forstår også at det er mange som rett og slett gir en blanke også, men allikevel så kan du ikke påstå at folk gir blanke fordi de sier selv at de "gir blanke." Hvorfor ikke? Det skrev jeg i forige "avsnitt" på dette innlegget.
Hvorfor tror du vi har så stor pågang hos NAV her i landet? Tror du alle er på NAV fordi de ønsker trygd / gratis penger? Da kan jeg med stor glede fortelle deg at svært mange er på NAV fordi de ønsker hjelp til å komme seg ut i arbeid. At mange også havner på trygd / stønader i en periode hvor NAV hjelper folk ut i arbeid er veldig normalt, gjerne fordi det kommer enda flere 3. parter inn i bildet med ventetid her og der. Er dette også folk som gir xaen? Enda det faktisk er NAV selv som har tilbudt dem en form for stønad mens de venter på den hjelpen de trenger for å faktisk kunne komme ut i arbeid og gi 110%?
Jeg tror jeg gir opp her altså. Rett og slett. Herre min hatt som jeg ikke har... Huff, god jul!
// dagens gode humør.
Kenneth Dreyer skrev:
Du har sagt ørten ganger at man ikke alltid kan vite om den psykiske situasjonen til den ansatte. Selvfølgelig kan man ikke, da folk flest ikke er tankelesere. Men da er det den ansattes ansvar å opplyse om situasjonen sin.
Det er helt klart den ansattes ansvar og opplyse om hva for en situasjon han / henne er i, men hva i alle dager skal den ansatte gjøre dersom den ansatte selv ikke vet at han eller henne sliter med noe da? - Og at det kun er du som merker at kvaliteten på arbeidet ikke er bra nok? Et meget godt eksempel på noe slikt kan være dersom man f.eks 8mnd etter en ulykke får symptomer på f.eks Traumatisk Stresslidelse. (det kan komme lenge etter en ulykke det, og det kan komme i perioder. Samtidig kan det også forvirre vedkommende som får det så mye at andre faktisk må observere det før man får "diagnosen.") Slikt kan man få når man er både 30 og 40år dersom man gjerne har hatt en dårlig oppvekst.
Kenneth Dreyer skrev:
er det du som må kontakte inkassobyrået og opplyse om situasjonen din eller er det inkassobyrået som må finne ut av det på egenhånd?
Her er det helt klart jeg som burde tatt kontakt med inkasso-selskapet for å få til en løsning som begge parter er fornøyd med. Derimot, også her har innkassoselskapene mye de skal forholde seg til. Dersom jeg i denne perioden før jeg tar kontakt har gode årsaker for nettopp ikke og ta kontakt for å finne en løsning, da har ikke engang innkassoselskapet lov til å kjøre på med stadig mer renter. (Et eksempel satt laaangt på spissen må være da Ola Nordmann med 50.000 i innkassokrav var i en bilulykke og lå i koma i 10år før han våknet opp. Hvordan skulle det da tatt seg ut om de kunne kreve noen renter mens Ola slappet av?)
Sånn kjapt svar på spørsmålet, ja, det er helt klart jeg som skylder penger som skal fikse opp i det også. At mange velger å ikke ta kontakt tror jeg virkelig innkassoselskapene skal skylde på seg selv. Jeg kan ikke på noen måte forstå hvordan de har fått for seg at "trusler" om retten / trusler om x og trusler om y skal få den gjennomsnittlige nordmann til å gjøre kjappere opp for seg. Når det gjelder det punktet der (uten at jeg skal gå mer inn på det) håper jeg inderlig at disse politikerne kan få fingern ut og gjøre noe. Det funker altfor dårlig slik det er i dag!
Edit, jeg trekker meg forsåvidt ut av diskusjonen. Vi er nok ikke helt enige om hvordan man skal behandle sine ansatte, og det er jo absolutt ikke noe kriminelt i det. Dette har du mer erfaring på enn meg (vil jeg tro,) og det er derfor jeg heller trekker meg ut.