Denne diskusjonen begynner å bli latterlig. Alt fra at det stjålne bildet ikke er verdt noe som helst til at kapitalister er fæle trekkes opp som "gode grunner" til at Getty pinadø må skjerpe seg.
Etter mitt syn er saken veldig enkel.
2. Getty fakturer personen for en sum de finner passende for "forbrytelsen", noe de selvsagt har all rett til da det er deres åndsverk og følgelig kan ta akkurat hva de vil.
Dette er helt feil, iallefall etter Norsk lov. Man kan ikke ta mer betalt enn det som er normale satser for et bilde av den størrelsen og for bruksområdet. Getty må også evt. sannsynliggjøre at de har lidt et økonomisk tap pga. av dette. Evt. hvor stort dette er.
Det er feil. Du kan ikke sammenligne dette med at en vanlig kunde har kjøpt et bilde. Her er det noen som har stjålet et bilde, og Getty må selvsagt sannsynliggjøre/dokumentere sitt tap for å stille sterkere i forhold til sitt krav, men det at man ikke KAN ta mer betalt enn "normale satser" er jo bare bullshit.
Det du skriver minner meg om et kjøtthueinnlegg jeg leste på kort-sagt-sidene i Nordlys. "Var innom Esso og handlet en pølse. Kostet 70 spenn!! Er dette lovlig? Noen som vet om det er LOV å ta 70 spenn for en pølse??"
Hvis man har bevis for at man pleier å ta f.ex. 5000 for et bilde, så kan man selvsagt fakturere dette, selv om andre ville solgt liknende bilder for 5 kroner, og jeg ville blitt veldig overrasket hvis en domsstol ikke godtok en ganske kraftig økning av kravet dersom et bilde hadde blitt "stjålet", spesielt siden dette (ofte en dobling) faktisk er vanlig, svært innarbeidet praksis.
Dette er helt feil, iallefall etter Norsk lov. Man kan ikke ta mer betalt enn det som er normale satser for et bilde av den størrelsen og for bruksområdet.
Språkbruken og argumentasjonen din innbyr ikke noe særlig til videre diskusjon da jeg ikke vet om jeg har med en 12 år gammel guttunge å gjøre eller ikke. Men det har vært avgjort saker i Norge (tingretten) der noen har "stjålet" et bilde fra en fotograf. Fotografen prøvde seg da på å kreve "det han ville". Saken endte med at saksøker (fotografen) tapte, og måtte betale saksomkostninger på 30000,-.
Hvis du leste et av mine øvrige innlegg så påpekte jeg at kravet måtte være realistisk. Hvis man kommer til retten med et Kongo-beløp så vil man selvsagt bli avvist. I det tilfellet du nevner så mistenker jeg at fotografen kom med et urealistisk/udokumentert krav, og ble følgelig avvist.
Hvis du tenker etter så er det jo logisk, i et land med blandingsøkonomi, at en bedrift kan bestemme egne priser på ting innenfor rimelighetens grenser.
Hvordan føles det å bli EID av en 12-åring ???
Åja - og forresten, PIP: Hvis jeg vil bruke et bilde av f.ex. Knut Bry til å illustrere en liten fisleartikkel, og bildet bare skal være 100x100px, så vil det FREMDELES koste flesk, uavhengig av bruksområdet og størrelsen på bildet. Hvorfor? Fordi fyren er fordømt flink og tar betalt deretter. Og hvis jeg er så dum å ta bildet uten lov, så må jeg pent finne meg i å betale det han ville ha tatt for det, pluss en pen sum, totalt uavhengig av om jeg kan finne liknende bilder i passende størrelse for en dollar stykket på iStockphoto.
Eh?! Refererte til "...da det er deres åndsverk og følgelig kan ta akkurat hva de vil" og DET er helt feil. (Det er det jeg har referert til) Man kan ikke ta akkurat det man vil. Hvis standardsatsen for firmaet for å bruke et 50x50 px. bilde på en nettside er 2000,- kroner, så kan man ikke forlange 200 000,- i en slik sak. Det er så urimelig at ingen dommer hadde gått med på det. Med unntak av i USA og Kongo kanskje...