Enhver bedrifteier har, eller burde ha som mål å optimalisere profitten. Da velger man den leverandøren som har de billigste produktene i forhold til kvalitet, levering etc. Gjør man ikke det, mener jeg man er litt ute og kjøre..
Når man velger selskapsform, bør man også tenke på hva som er mest hensiktsmessig. For noen vil AS være greit, fordi man i stor grad er avhengig av lån og økonomisk tillit fra leverandører.
Har man ikke dette behovet for lån, mener jeg NUF i mange tilfeller er et bedre alternativ. Da kan man bruke pengene på å utvikle driften videre (nytt utstyr, større varelager, høyre lønn, i stedet for å sponse en revisor med ny Mercedes hvert år. NUF er en lovlig selskapsform, og ikke noe umoralsk. Tvert i mot ble det i 2008 etablert 3600 NUF selskaper, og er nå den tredje vanligste foretaksmodellen, etter AS og EPF, men før ANS og DA. For mange IT-bedifter er egenkapitalen ved oppstart av AS også alt for høy, da PC, nett-tilgang og et skrivebord er alt man trenger utover den intelektuelle kapitalen man ikke får lov å føre opp som egenkapital.
EPF er for kreditorer det aller sikreste, men for deg som næringsdrivende gir dette lite trygghet i form av sosiale trygderettigheter, samtidig som man stiller egen person som sikkerhet i forhold til alle lån etc. Personlig anbefaler jeg derimot ingen å drive et EPF, da det er greit å ha et absolutt skille mellom foretakets og personlig økonomi.
(PS, jeg diver selv et NUF med 2 ansatte, har ekstern regnskapsfører, og føler ikke noe behov for revisor i øyeblikket.)
