Så lenge skinnet er skaffet lovlig i produsentlandet og det ikke finnes forbud mot import til Norge ser jeg ingen problemer som selger. Det er forbruken som til syvende og sist bestemmer.
Det å sammenligne lovlige varer med narkotika blir helt feil siden det er forbudt å importere og selge dette i Norge. Norge som land kan ikke bestemme hva som er lov og ikke i andre nasjoner, men vi kan begrense det ved å forby import. Så lenge dette ikke er tilfellet kan ikke ansvaret legges på importør, man burde heller bruke kreftene på å informe kjøperne. Hvis kjøperne uteblir stopper man naturlig nok selgerne og "problemet" er borte. Du kan ikke nekte noen å utøve en lovlig handling, men du kan påvirke. Og påvirk gjerne forbruken men ikke heng ut de so. Ikke gjør noe ulovlig.
Du blander ansvar etter loven og ansvar etter moralsk overbevisning. Selvfølgelig snakker jeg ikke om lovregulert ansvar, det tar jo lovene seg av! Hallo.
Maxbo, Monter og Byggmakker har alle sluttet å selge kontroversielle tresorter fra ikke-fornybare og truede skogområder/tresorter. Var de nødt til å gjøre det?
Nei. Loven forbyr ikke import av "skittent" tømmer.
Men aktørene har vist at de tar sitt moralske ansvar for å verne regnskoger osv. på alvor. Dessuten gjør de det selvfølgelig for å holde seg på samme side som forbrukere, som jevnt over synes det er moralsk forkastelig med disse tresortene. Det er altså både en moralsk side ved det hele, samt en forretningsmessig vurdering som gjør at de totalt trolig vil øke omsetningen i stedet for å gi avkall på omsetning.
Jeg snakker altså om ditt moralske ansvar som selger til å verne om folk og fe og natur i hele verden, så langt du kan med din begrensede påvirkningskraft. Den ene dagen er du en liten forretningsdrivende som gir 1% av omsetningen til et veldedig formål. Den neste dagen er firmaet ditt blitt et storkonsern, en multinasjonal, som fremdeles gir 1% av omsetningen til veldedige formål. I begge tilfeller gjør handlingen en forskjell, uansett om summen er stor eller liten.