Dette regnestykket fungerer hvis, og bare hvis, det eksisterer en enighet om at korrekt nullverdi faktisk ER det absolutte nullpunkt (selvsagt er ingen andre verdier gyldige -- 10 °C er ikke "dobbelt så varmt" som 5 °C, så skal man gå ut fra at temperatur har et nullpunkt i det hele tatt, noe man må for å beregne forskjeller i prosent, er sannsynligvis det absolutte nullpunkt den beste verdien vi har tilgjengelig i dag). Men "i celsiusgrader" er selvsagt bare en rød sild, da man med et gitt nullpunkt får nøyaktig samme svar uavhengig av hva slags temperaturskala man bruker.
Fahrenheit: Temperaturene er 96 °F og 48 °F. Det absolutte nullpunkt er -459.67 °F. Forholdet mellom tallene er derfor (96 + 459.67) °F / (48 + 459.67) °F = 1.0946, eller en forskjell på 9.46 %.
Celsius: Temperaturene er (320/9) °C og (80/9) °C. Det absolutte nullpunkt er -273.15 °C. Forholdet mellom tallene er derfor (320/9 + 273.15) °C / (80/9 + 273.15) °C = 1.0945, eller en forskjell på 9.45 %.
Kelvin: Temperaturene er (320/9 + 273.15) K og (80/9 + 273.15) K. Det absolutte nullpunkt er 0 K. Forholdet mellom tallene er derfor (320/9 + 273.15) K / (80/9 + 273.15) K = 1.0945, eller en forskjell på 9.45 %.
Rankine: Temperaturene er (96 + 459.67) R og (48 + 459.67) R. Det absolutte nullpunkt er 0 R. Forholdet mellom tallene er derfor (96 + 459.67) R / (48 + 459.67) R = 1.0946, eller en forskjell på 9.46 %.
Og den eneste grunnen til at disse tallene er litt forskjellige er avrundingsfeil. Forskjellen er nøyaktig den samme uansett hvilken temperaturskala man bruker -- cirka 9.45 % -- ettersom nullpunktet er det samme.