peterandrej
pensjonert moderator
Leser mange bøker om markedsføring for tiden og får mange interessante ideer. Eller; faglitteratur leser man kanskje for å organisere fragmenterte tanker - ikke nødvendigvis for å få ny kunnskap. Men jeg har lest mange bøker om den nye markedsføringsverdenen vi lever i, der tradisjonell reklame mister effektivitet i større og større tempo.
Det nye store nå, og som er den modellen jeg tror vil øke i omfang de neste årene, kan vi kalle relasjonsmarkedsføring; evnen til å komme inn i hodet på kundene før de i det hele tatt hadde tenkt tanken på å handle noe.
Teorien er enkel. Dersom en kunde trenger en gressklipper så vil den gamle modellen tilsi at kunden går på nettet, søker opp "gressklipper" for så å gå inn på den første siden som dukker opp i Google. Dette er enkelt og logisk. Men, og dette er poenget - kunden gjør bare dette dersom han ikke kjenner til noen som selger gressklippere fra før. Derfor vil det lønne seg å være brent fast i hodet på kunden lenge før kunden i det hele tatt hadde tenkt på at gress gror på sommeren.
Tradisjonell reklame er egentlig mye verre enn dette. Tradisjonell reklame på f.eks TV er som å ta en bøtte med vann og kaste ut over en forsamling i håp om at noen av de som blir våte har bruk for en gressklipper - og av de igjen - håper man at noen finner reklamen såpass god at de faktisk handler. Denne modellen kalles "Push and Pray" (PaP) i mange bøker. På norsk: Kast ut snøret og håp at noen biter.
Gjennom sos.medier har relasjonsmarkedsføring blitt mye enklere å implementere og anvende enn tidligere. Det gir bedrifter uante muligheter for effektiv kommunikasjon med sine (potensielle og nåværende) kunder, der bedriften rent teoretisk kan posisjonere seg så langt fremme i kundens bevissthet at kunden i praksis aldri vil Google etter noe annet enn bedriftsnavnet. Brukt riktig kan en slik markedsføringsmodell gi bedriften et løft.
En annen interessant observasjon; i gamle dager var det vanlig å lage produktet før markedsavdelingen kom inn i bildet. I dag er det - iallfall i de mest moderne bedriftene - vanlig at markedsavdelingen er med i hele prosessen, fra idé til ferdig produkt. Ofte lager man til og med "markedsføringspakken" først, og så produktet senere. Årsaken er at i dag må markedsføringen være en integrert del av produktet for å kunne oppnå et visst salg.
Et eksempel på dette, kjent for de som følger Seth Godin på TED, er et malingsspann utformet som en slags kopp for enklere håndtering av selve malingen. Men malingen er egentlig ikke produktet; det er innpakningen og markedsføringen rundt denne som er det sentrale.
Hva mener dere på WF om disse nye modellene og tankene? Jeg synes slikt er uhyggelig spennende, men det er jo bare jeg da
Det nye store nå, og som er den modellen jeg tror vil øke i omfang de neste årene, kan vi kalle relasjonsmarkedsføring; evnen til å komme inn i hodet på kundene før de i det hele tatt hadde tenkt tanken på å handle noe.
Teorien er enkel. Dersom en kunde trenger en gressklipper så vil den gamle modellen tilsi at kunden går på nettet, søker opp "gressklipper" for så å gå inn på den første siden som dukker opp i Google. Dette er enkelt og logisk. Men, og dette er poenget - kunden gjør bare dette dersom han ikke kjenner til noen som selger gressklippere fra før. Derfor vil det lønne seg å være brent fast i hodet på kunden lenge før kunden i det hele tatt hadde tenkt på at gress gror på sommeren.
Tradisjonell reklame er egentlig mye verre enn dette. Tradisjonell reklame på f.eks TV er som å ta en bøtte med vann og kaste ut over en forsamling i håp om at noen av de som blir våte har bruk for en gressklipper - og av de igjen - håper man at noen finner reklamen såpass god at de faktisk handler. Denne modellen kalles "Push and Pray" (PaP) i mange bøker. På norsk: Kast ut snøret og håp at noen biter.
Gjennom sos.medier har relasjonsmarkedsføring blitt mye enklere å implementere og anvende enn tidligere. Det gir bedrifter uante muligheter for effektiv kommunikasjon med sine (potensielle og nåværende) kunder, der bedriften rent teoretisk kan posisjonere seg så langt fremme i kundens bevissthet at kunden i praksis aldri vil Google etter noe annet enn bedriftsnavnet. Brukt riktig kan en slik markedsføringsmodell gi bedriften et løft.
En annen interessant observasjon; i gamle dager var det vanlig å lage produktet før markedsavdelingen kom inn i bildet. I dag er det - iallfall i de mest moderne bedriftene - vanlig at markedsavdelingen er med i hele prosessen, fra idé til ferdig produkt. Ofte lager man til og med "markedsføringspakken" først, og så produktet senere. Årsaken er at i dag må markedsføringen være en integrert del av produktet for å kunne oppnå et visst salg.
Et eksempel på dette, kjent for de som følger Seth Godin på TED, er et malingsspann utformet som en slags kopp for enklere håndtering av selve malingen. Men malingen er egentlig ikke produktet; det er innpakningen og markedsføringen rundt denne som er det sentrale.
Hva mener dere på WF om disse nye modellene og tankene? Jeg synes slikt er uhyggelig spennende, men det er jo bare jeg da
