I disse tider hvor vi har diskutert opphavsrett på bilder.
Jeg besøkte i fjor en venn, og ettersom kameraet mitt alltid følger med meg så ble det det tatt en del bilder. Den stolte faren fikk digitale kopier av bildene, og han fikk tillatelse til å publisere de på bloggen sin (med vannmerker på bildene), og han valgte å legge ut ett av bildene.
Noen dager senere fikk jeg en e-post fra kameraten min om en blogg som han var en jevnlig leser av, som brukte dette bildet. Så jeg besøkte bloggen, og fikk se mitt eget bilde med et annet vannmerke nede i høyre hjørne. Så denne bloggeren hadde altså tatt bildet fra bloggen til kameraten min, og publisert dette som sitt eget bilde. Han hevdet at han hadde tatt dette bildet i sitt eget hjemfylke, Møre og Romsdal, og jeg visste jo at dette umulig kunne være sant.
Så jeg sendte han en e-post hvor jeg bad ham fjerne bildet fra bloggen ettersom dette var mitt opphavsrettsbeskyttede bilde. Noen timer senere fikk jeg en e-post tilbake hvor personen spurte om jeg kunne bevise at dette var mitt bilde. Eeeehhhh ... Husk nå at faren til disse barna er en av mine beste venner, og han var tilstede når bildene ble tatt. Likevel klarer altså denne suppegjøken å spørre om jeg kan bevise at jeg har opphavsretten på bildet.
Jeg lærte for en del år siden et lite knep for vannmerking av bilder, og dette går ganske enkelt ut på at jeg legger på to vannmerker på alle bildene mine som jeg publiserer på nettet. Det ene er godt synlig plassert nede i høyre hjørne, mens det andre er skjult i bildet og du må lete forholdsvis grundig for å finne det. (Dette vannmerket skjules gjerne ved at vannmerket har en mørk farge, er lite, og plasseres i en mørk del av bildet.)
I tillegg la jeg også med en uttalelse fra faren til barna som fortalte at jeg hadde tatt bildene av barna hans.
Men likevel fikk jeg et svar tilbake hvor suppegjøken hevdet at han hadde tatt bildet, og at han ikke ville fjerne bildet fra bloggen sin. Så kunne bare glemme det.
Jeg kunne nå anmeldt ham for bruddet på opphavsretten, men jeg valgte istedenfor å kontakte leverandøren av webhotellet og sendte de en DMCA (serveren er i USA) med bevisene for at jeg hadde opphavsretten for bildet. Likevel fastholdt bloggeren at han hadde tatt dette bildet, og fortsatt på en helt annen kant av landet.
Så hva skjedde videre? Vi kan si det slik at denne bloggen ikke eksisterer mer, og webhosten ville ikke utlevere en backup av webhotellet grunnet at den inneholdt materiale som var opphavsrettsbeskyttet.
Så hva er moralen i denne lille historien? Det vil alltid finnes "dumme" mennesker som tror at de er smartere enn de egentlig er.
Jeg besøkte i fjor en venn, og ettersom kameraet mitt alltid følger med meg så ble det det tatt en del bilder. Den stolte faren fikk digitale kopier av bildene, og han fikk tillatelse til å publisere de på bloggen sin (med vannmerker på bildene), og han valgte å legge ut ett av bildene.
Noen dager senere fikk jeg en e-post fra kameraten min om en blogg som han var en jevnlig leser av, som brukte dette bildet. Så jeg besøkte bloggen, og fikk se mitt eget bilde med et annet vannmerke nede i høyre hjørne. Så denne bloggeren hadde altså tatt bildet fra bloggen til kameraten min, og publisert dette som sitt eget bilde. Han hevdet at han hadde tatt dette bildet i sitt eget hjemfylke, Møre og Romsdal, og jeg visste jo at dette umulig kunne være sant.
Så jeg sendte han en e-post hvor jeg bad ham fjerne bildet fra bloggen ettersom dette var mitt opphavsrettsbeskyttede bilde. Noen timer senere fikk jeg en e-post tilbake hvor personen spurte om jeg kunne bevise at dette var mitt bilde. Eeeehhhh ... Husk nå at faren til disse barna er en av mine beste venner, og han var tilstede når bildene ble tatt. Likevel klarer altså denne suppegjøken å spørre om jeg kan bevise at jeg har opphavsretten på bildet.
Jeg lærte for en del år siden et lite knep for vannmerking av bilder, og dette går ganske enkelt ut på at jeg legger på to vannmerker på alle bildene mine som jeg publiserer på nettet. Det ene er godt synlig plassert nede i høyre hjørne, mens det andre er skjult i bildet og du må lete forholdsvis grundig for å finne det. (Dette vannmerket skjules gjerne ved at vannmerket har en mørk farge, er lite, og plasseres i en mørk del av bildet.)
I tillegg la jeg også med en uttalelse fra faren til barna som fortalte at jeg hadde tatt bildene av barna hans.
Men likevel fikk jeg et svar tilbake hvor suppegjøken hevdet at han hadde tatt bildet, og at han ikke ville fjerne bildet fra bloggen sin. Så kunne bare glemme det.
Jeg kunne nå anmeldt ham for bruddet på opphavsretten, men jeg valgte istedenfor å kontakte leverandøren av webhotellet og sendte de en DMCA (serveren er i USA) med bevisene for at jeg hadde opphavsretten for bildet. Likevel fastholdt bloggeren at han hadde tatt dette bildet, og fortsatt på en helt annen kant av landet.
Så hva skjedde videre? Vi kan si det slik at denne bloggen ikke eksisterer mer, og webhosten ville ikke utlevere en backup av webhotellet grunnet at den inneholdt materiale som var opphavsrettsbeskyttet.
Så hva er moralen i denne lille historien? Det vil alltid finnes "dumme" mennesker som tror at de er smartere enn de egentlig er.