Jeg har også sett det samme som Msites Ltd. Skoleflinke personer med bra karakterer, fine i klærne, pene i språket, som sitter og forteller/skryter i lunchen og stort sett ellers i arbeidstiden om hvordan man skal kommunisere får å få salg.
Når uka er over er de stort sett sist på lista over de som selger mest, men sittar da unnskylder seg med hvorfor det gikk så dårlig.
Hehe. Du overforenkler. Men jeg kan gi deg to helt konkrete eksempler på at det du sier faktisk er korrekt. (Tipper du ble sjokkert nå..)
Eksempel 1: Min professor i markedsføring var med på et prosjekt der et produkt skulle lanseres. Målgruppen var småbarnsforeldre. Produktet var en barnemedisin eller noe sånt (husker ikke hva det var, men det spiller ingen rolle). Som teorien sier, så er fagfolk ofte gode selgere av medisiner, fordi folk har tillit til dem. Derfor vil du høre på legen når han sier at pille A er bra for deg. Så firmaet ansatte en rekke sykepleiere som selgere. Men salget gikk ekstremt dårlig. Hvorfor?
Vel, fordi sykepleierne hadde prøvd å veilede kundene i steden for å selge produktet. De var ute etter å finne den "beste" løsningen for disse småbarnsforeldrene, og glemte helt at produktet jo måtte selges. Så enden på visa var at firmaet sparket alle sykepleierne som selgere og ansatte noen HELT uten fagkompetanse på området.
Og salget føk i været. Fordi DISSE selgerne ikke hadde NOEN bakgrunn til å gi kundene råd. De var utelukkende ute etter å ha "prakke" produktet på kundene.
--------
Eksempel 2. Jeg har en kompis som drev et meglerkontor en gang for et par år siden. Han var en veldig bra selger, og gjorde det veldig bra. Jeg fortalte ham likevel, sånn da vi satt og diskuterte salg, at den personen som jo BURDE vært selger av boliger jo IKKE var meglerne. Nei, den personen med høyest troverdighet på området ville jo vært en snekker, ikke sant? Jeg fortalte ham, i fullt alvor, at han burde ikle seg snekkerbukse når han dro ut på visning. Eller evt ansette en snekker som selger.
Grunnen er jo åpenbar. Innen ethvert salg så må det eksistere en tillit. Og den tilliten vil noen personer automatisk utstråle gjennom sin fagkompetanse. Det er derfor bilmekanikeren er en myyyyyyyye mer tillitsfull person på biltekniske forhold enn den glattpolerte selgeren inne i butikken. Hvis en mann kommer til deg, slår hånda i panseret og sier at "denne bilen går lett i 5 år til, for jeg har selv skrudd å den.." så vil du tro på det hvis han utstråler en kompetanse på området. Den glattpolerte selgeren har ikke en slik tillit, for han er ikke skitten på fingrene. Derfor vil den glattpolerte selgeren bruke andre teknikker - som hovedsaklig innen bil vil gå på typiske ting som komfort, farge og utseende.
----------
Innen personlig salg, der man oppsøker en kunde face-to-face vil en utdanning OFTE virke fremmedgjørende. Det er noe ujovialt over høyt utdannede mennesker. Jeg vet om masse selgere som fullstendig baserer seg på sin menneskekjennskap og sjarm, og det fungerer i svært mange tilfeller svært godt. Dette har ofte med tillit å gjøre. At man har samme bakgrunn og kan relatere seg til hverandre. Derfor vil den joviale selgeren uten utdanning ofte komme "nærmere" en kunde enn hva en japp fra BI vil gjøre.
Så moralen er: Hvis du er jovial, og det funker for deg, så vil det funke enda bedre med ett års markedsføringsstudium i tillegg der du får plassert dine erfaringer og blitt gjort oppmerksom på hvilke mekanismer du faktisk spiller på med din jovialitet.