peterandrej
pensjonert moderator
Jeg bruker Twitter aktivt som markedsføringskanal, og tenkte å bare dele noen erfaringer med dere. For det første fordi tipsene kan være nyttige, men også fordi jeg kjeder meg i påvente av at bowlinghallen skal åpne så jeg kan dra på trening
Min Twitterbruk skiller seg fra andre "bedriftskontoer" ved at jeg er hyperpersonlig og svæææææært useriøs. Jeg tvitrer ofte ting som er så tullete at jeg til og med selv synes de er litt på kanten (og jeg har rent generelt svært høy terskel for slike ting). Jeg mister helt klart en del followers (og antagelig kunder) på dette, det er det ikke tvil om. Men det spørs hvordan man ser på det. Jeg kaller det ikke å "miste" kunder. Jeg kaller det å segmentere. Snakke direkte til målgruppen (voksne bloggere/knøttsmå bedrifter).
Som alle andre startet jeg med å være seriøs og bare tvitre gørre linker av typen "nytt flott wordpress theme fra smashingmagazine her..." Det funket ikke særlig godt. Det finnes sikkert 10.000 tvitrere som tvitrer akkurat de samme meldingene, så det er vanskelig å skille seg ut.
Derfor prøvde jeg å skrive en sykt tullete melding av typen "Jeg er naken. Bare å komme med kamera!", noe som resulterte i masse retweets og generelt en del oppmerksomhet. Det jeg merket meg ganske raskt var at brukere som fant disse tweet'ene morsomme OGSÅ leste på nettsiden jeg har i min profil og faktisk begynte å spørre spørsmål om mine tjenester. Jeg merket også at desto MER tullete en tweet var, desto flere spørsmål om mine tjenester fikk jeg. Og en del av disse er kunder i dag faktisk.
Jeg har fortsatt med denne taktikken fordi jeg synes det er spennende rent markedsføringsfaglig å se hvor "bajas" man kan være. Jeg leste Trond Blindheims bok om Idar Vollvik, som i bunn og grunn bare konkluderte med at PR og merkevarebygging gjennom mediene var uhyre effektivt. Kort fortalt var erfaringene at hver gang Idar var i VG - nærmest uansett av hvilken grunn - så gikk telefonene røde hos Chess. Det var av denne grunnen han kjøpte den bilen bl.a som koster 10 millioner, men som resulterte i salg verdt 10 ganger mer en det. Min erfaring er nesten det samme. Desto mer bajas jeg er, desto flere retweet's får jeg og desto flere mail/DMs får jeg med spm om mine tjenester.
Det viktige å få med seg da, er at jeg har en del grenser for hva jeg ikke tuller med. Og det er viktig at bajaseriet er transparent - altså at "alle" (iallfall i målgruppen) skjønner at jeg bare kødder. Dette er noe man på en måte må bygge over tid, og i dag er jeg i posisjon at jeg kan si nærmest hva som helst uten at noen tar det ille opp (iallfall tilsynelatende). Twitter er en kanal der det befinner seg mange voksne bloggere/journalister/politikere/reklame/medie- og kommunikasjonsarbeidere, så kanalen er ypperlig for å teste ut merkevarebygging av denne typen. Man når til kjernen av det segmentet der denne formen for humor potensielt når rett hjem. Hadde man forsøkt det samme på facebook, myspace eller omså på blogg.no så hadde man rimelig kjapt blitt uglesett, men på twitter går det fordi brukerne er "urbane, unge voksne med høy utdanning".
Ut over våren vil jeg forsøke noen kampanjer med base i twitter hvor jeg også skal gjøre det (kjedelige) statistiske arbeidet. Det har jeg ikke gjort til nå, siden jeg er så lat, men man merker jo likevel sånn halvveis hvor landet ligger.
Så lurer jeg også litt på hvilke erfaringer dere har gjort dere med bruk av twitter? Bruker dere det aktivt? Hvis ja, på hvilken måte? Hvilke resultater har dere fått?
Min Twitterbruk skiller seg fra andre "bedriftskontoer" ved at jeg er hyperpersonlig og svæææææært useriøs. Jeg tvitrer ofte ting som er så tullete at jeg til og med selv synes de er litt på kanten (og jeg har rent generelt svært høy terskel for slike ting). Jeg mister helt klart en del followers (og antagelig kunder) på dette, det er det ikke tvil om. Men det spørs hvordan man ser på det. Jeg kaller det ikke å "miste" kunder. Jeg kaller det å segmentere. Snakke direkte til målgruppen (voksne bloggere/knøttsmå bedrifter).
Som alle andre startet jeg med å være seriøs og bare tvitre gørre linker av typen "nytt flott wordpress theme fra smashingmagazine her..." Det funket ikke særlig godt. Det finnes sikkert 10.000 tvitrere som tvitrer akkurat de samme meldingene, så det er vanskelig å skille seg ut.
Derfor prøvde jeg å skrive en sykt tullete melding av typen "Jeg er naken. Bare å komme med kamera!", noe som resulterte i masse retweets og generelt en del oppmerksomhet. Det jeg merket meg ganske raskt var at brukere som fant disse tweet'ene morsomme OGSÅ leste på nettsiden jeg har i min profil og faktisk begynte å spørre spørsmål om mine tjenester. Jeg merket også at desto MER tullete en tweet var, desto flere spørsmål om mine tjenester fikk jeg. Og en del av disse er kunder i dag faktisk.
Jeg har fortsatt med denne taktikken fordi jeg synes det er spennende rent markedsføringsfaglig å se hvor "bajas" man kan være. Jeg leste Trond Blindheims bok om Idar Vollvik, som i bunn og grunn bare konkluderte med at PR og merkevarebygging gjennom mediene var uhyre effektivt. Kort fortalt var erfaringene at hver gang Idar var i VG - nærmest uansett av hvilken grunn - så gikk telefonene røde hos Chess. Det var av denne grunnen han kjøpte den bilen bl.a som koster 10 millioner, men som resulterte i salg verdt 10 ganger mer en det. Min erfaring er nesten det samme. Desto mer bajas jeg er, desto flere retweet's får jeg og desto flere mail/DMs får jeg med spm om mine tjenester.
Det viktige å få med seg da, er at jeg har en del grenser for hva jeg ikke tuller med. Og det er viktig at bajaseriet er transparent - altså at "alle" (iallfall i målgruppen) skjønner at jeg bare kødder. Dette er noe man på en måte må bygge over tid, og i dag er jeg i posisjon at jeg kan si nærmest hva som helst uten at noen tar det ille opp (iallfall tilsynelatende). Twitter er en kanal der det befinner seg mange voksne bloggere/journalister/politikere/reklame/medie- og kommunikasjonsarbeidere, så kanalen er ypperlig for å teste ut merkevarebygging av denne typen. Man når til kjernen av det segmentet der denne formen for humor potensielt når rett hjem. Hadde man forsøkt det samme på facebook, myspace eller omså på blogg.no så hadde man rimelig kjapt blitt uglesett, men på twitter går det fordi brukerne er "urbane, unge voksne med høy utdanning".
Ut over våren vil jeg forsøke noen kampanjer med base i twitter hvor jeg også skal gjøre det (kjedelige) statistiske arbeidet. Det har jeg ikke gjort til nå, siden jeg er så lat, men man merker jo likevel sånn halvveis hvor landet ligger.
Så lurer jeg også litt på hvilke erfaringer dere har gjort dere med bruk av twitter? Bruker dere det aktivt? Hvis ja, på hvilken måte? Hvilke resultater har dere fått?