Et varemerke er ikke et varemerke fordi det er registrert i patentstyrets database, men fordi det er i bruk som sådan (registrering gjør det bare lettere å på/bevise).
Selv om at varemerkene ikke er så sterke, har Grung tydeligvis visst om dette - selveste grunnen at hun registrerte (noen av) disse domenene er nettopp FORDI ordet ble brukt som varemerke.
Så her er det - synes jeg - både lett å dokumentere retten til navnet og påvise registrering i ond tro ("hun ønsker et samarbeid").
Nå synes jeg også at de burde ha registrert domenenavnet selv - det er ikke noe vanskelig eller dyrt nå lenger (men så kan jeg jo seg hverken i folks hode eller lommebok).
Nå er hva jeg synes ikke så fryktelig interessant (det er jo opp til domeneklageombudet, forliksrådet eller domstol), men: hvordan ville man kunne måle 'styrken' på et varemerke (og da mest som domenenavn) på en noenlunde nøytral måte?