Jo høyere utdannelse man har, jo mindre aksepterer man lavintelligenspjatt, noe som vel igjen fører til et færre utvalg av venner.
Med fare for å virke blærete; den samme mekanismen kommer inn i bildet når det kommer til IQ. Personer med høy IQ har et sterkt begrenset utvalg av personer de "klarer" å være venner med. Ute på landet råder det ofte - spesielt blant personer med lav utdanning og middels IQ - en oppfatning om at de besserwisserne som bare sitter på Twitter mangler venner og "et liv". Morsomt nok sitter besserwisserne på Twitter fordi de møter likesinnede på Twitter, og fordi de ikke orker flere trivielle samtaler om bleieskift, været eller strendene på Rhodos.
Med fare for å virke blærete, episode 2; Mange høyt utdannede i distriktet føler et savn etter noen som
også har alle sesongene av The West Wing på DVD
En venn av meg med lang fartstid innenfor et relevant felt til denne debatten sa en gang at de som LYKKES innen forretningslivet ofte har høy IQ, høy selvtillit og ganske "ekle" personlighetstrekk. De er kyniske og går gjerne "over lik" for å nå sine mål. Min venn mente at jeg, pga mine mer "solidariske" personlighetstrekk, ikke passet som næringsdrivende - men at jeg heller burde vært ansatt som konsulent eller rådgiver et sted. Mitt problem var ikke evnene, men at jeg ikke klarer å være kynisk nok til å nå spesielt langt innen forretningslivet.
Med dette i tankene er det lett å trekke konklusjonen at det er evner og personlighetstrekk som avgjør om personer blir millionærer eller ikke, men samtidig er det vanskelig å komme bort fra det faktum at 99 av 100 millionærer blir millionærer fordi faren deres var millionærer og farfaren deres var det samme. Ifølge boken "FRP-koden" av Magnus Marsdal tjener personer med navnet Erik rundt 350.000 kroner i året. Personer med navnet Erich tjener over dobbelt så mye.
Statistisk sett er det sånn at heter du Jeanette så er sjansen for å tjene millioner svært liten. Og heter du Jeanette og i tillegg er bosatt i distriktet er sjansen minimal.