Tja, dette har jeg jo en viss forståelse for. Ikke at jeg bryr meg om slikt selv, men nå lager jo ikke jeg stor "kunst" heller. En designer som setter sitt navn på et produkt, og kanskje bruker dette i egen markedsføring/portefølje/etc, kan jo selvsagt ikke tillate at en kunde "fucker up" ens eget produkt (misforstå meg rett her..)
Det har jeg forståelse for, men de fleste kunder er ikke interessert i å kjøpe kunst, men et design som selger. Om designet selger vet man ikke før man har prøvd og testet en rekke endringer, og da kan det fort hende at resultatet er annerledes innen man anser seg som ferdig.
Jeg tror ikke det er i kundens interesse å "fucke opp" designet. Det vil jo også være ekstremt vanskelig å definere hva som er å "fucke opp", på lik linje som det vil være vanskelig å definere hva som tillates å endres og ikke. Jeg for min del er ikke interessert i å kjøpe et design jeg ikke kan endre på.
Da bør du spesifisere dette i avtalene du inngår med designere. Men du har misforstått noe helt sentralt; du eier ikke på noen måte det åndsverket et design er - selv om du betaler for rettighetene til det. Designeren kan godt gå med på å selge rettighetene til et design, og med alle kildefiler og alt, men det betyr ikke at det er "ditt". Designet er og forblir - alltid - designerens eiendom.
Dette kan jo diskuteres fram og tilbake, men jeg ville nok aldri gått ut og sagt til en kunde at "vi eier designet for evig og alltid", da det kan høres utrolig skremmende ut for kunden da det kan skape frykt om at du plutselig kommer en dag og forlanger designet fjernet eller krever mer penger - eventuelt selger designet videre til andre kunder igjen. Men dette kan jo enkelt løses med en kontrakt.
Designere, iallfall de talentfulle, kan i stor grad velge sine kunder. Jeg (og jeg er jo slett ingen stor kunstner) kan faktisk velge å si nei til kunder som jeg synes er vanskelige eller som jeg tror kan bli det.
Det er selvfølgelig sant, men jeg vil tro at for 98% av designere så har de et luksusproblem (stor etterspørsel) eller ikke ønsker om mer vekst om de befinner seg i en situasjon hvor de sier nei til så alt for mange potensielle kunder. Med potensielle kunder mener jeg faktiske potensielle kunder - jeg takker selv nei til flere som kontakter meg enn jeg sier ja, enten fordi de har latterlige budsjetter, usakelige forventinger eller jeg merker med en gang t du er "tyre kickers". Disse regnet jeg uansett ikke som potensielle kunder.
I bunn og grunn tror jeg det er lettere for kunden å takke nei, enn for designeren.
Så det går faktisk begge veier, kenneth. Jeg for min del har størst tro på å holde en god dialog, være løsningsorientert og ikke altfor bombastisk.
Selvfølgelig, men i fremtiden tror jeg vi vil se flere med mine holdninger til dette. For 5 år siden kunne man gå til nabogutten på 16 for å få designet firmasiden sin. Ikke nok med det, men han fikset også programmering og "internettmarkedsføring" for deg. I dag er dette annerledes (og det vil endre seg enda mer i fremtiden). I dag har vi bachelor og mastergrader innen det vi driver med. Vi har mange år med erfaringer. Vi har en designbedrift som lager logo og profil, vi har en webdesignbedrift som lager nettsiden, vi har en programmeringsbedrift som lager "backend" for siden, vi har et markedsføringsfirma som tar seg av SEO og SEM, vi har et PR firma som tar seg av PR og sosiale medier og vi har en rekke andre småselskaper som tilbyr diverse tjenester. Alle har de noe å bidra med til siden for å øke salg (som er det endelige hovedmålet til kunden). I en slik situasjon kan man rett og slett ikke ha det slik at et av leddene (f.eks webdesignbedriften) sitter å holder igjen på hva som kan gjøres med designet - og om webdesignbedriften prøver seg - da mister de kunden, en ny webdesignbedrift blir funnet og den gamle webdesignbedriften vil iallefall ikke klare å finne seg noen nye kunder innenfor den orginale kundens kontaktkrets.
Tidene endrer seg og vi må alle gi litt slipp på det vi lager, dessverre.
