Spørsmål angående oppstart av programvareselskap

eplecider

Medlem
Jeg planlegger å starte et AS med det formål å selge egenutviklet programvare over Internett. Jeg blir eneste eier og selskapet får ingen ansatte. Etter å ha lest en del om det å opprette et AS har jeg fått klarhet i det meste, men det er fortsatt noen spørsmål jeg ikke har klart å finne ut av enda. Ser det er mange "Internett-gründere" her, så kanskje det er noen her som kan være til hjelp?

Jeg lurer altså på følgende:

1) Gitt at jeg starter et selskap med 100.000,- i aksjekapital og 50.000,- i driftsmidler(?) (1.5x overkurs ved opprettelse), hvordan kan jeg tilføre selskapet mer kapital når de første 50.000,- er brukt opp?

Må jeg gjøre en emisjon og utvide aksejkapitalen hver gang jeg ønsker å føre penger inn i selskapet, eller finnes det andre måter å gjøre dette på? Om jeg evt. må gjøre en emisjon, er det da mulig å si at pengene som tilføres skal kunne disponeres fritt av selskapet, og ikke være bundet opp som aksjekapital?

2) Vil det være mulig å bruke kildekode til programvare som (aksje)kapital ved oppstart, og i så fall, hvordan fastsettes verdien på denne? (Det er snakk om kildekode jeg selv har skrevet og dermed har opphavsretten til.)

Jeg jobber i dag som konsulent innen programvareutvikling. Vil det f.eks. være mulig å fastsette verdien ved å regne ut antall timer brukt ganger min vanlige timepris? Timebruk kan dokumenteres fra logger i kildekodekontrollsystemet. Jeg planlegger også å loggføre timebruk i et eget system. Jeg antar en revisor må godkjenne dette, men finnes det noen gjeldende retningslinjer eller vanlig praksis for fastsetting av verdi på kildekode?

3) Mine kunder vil i hovedsak være utenlandske og salget vil foregå i USD. Dersom jeg ikke har omsetning til norske kunder, må jeg fortsatt MVA-registreres? Jeg antar man ikke skal kreve MVA fra utenlandske kunder, men hva om jeg ikke vet hvilket land kunden kommer fra? Kjøp gjøres med kredittkort og betalingsløsningene videresender ikke nødvendigvis addresseinformasjon. Må jeg evt. ha spesialhåndtering av norske kunder? I så fall gir jo dette enten høyere pris for norske kunder eller et 25% tap for meg ved salg til en norsk kunde.
 

sta

Medlem
1) Gitt at jeg starter et selskap med 100.000,- i aksjekapital og 50.000,- i driftsmidler(?) (1.5x overkurs ved opprettelse), hvordan kan jeg tilføre selskapet mer kapital når de første 50.000,- er brukt opp?

Hvorfor vil du skyte inn driftsmidler hvis du har 100.000 i kontanter. Å skyte inn 50.000kr. i driftsmidler gir liten mening da belpet er såpass lite. Du kommer fort til å bruke 10-20% av beløpets størrelse på taksering og revisorbekreftelse.

Må jeg gjøre en emisjon og utvide aksejkapitalen hver gang jeg ønsker å føre penger inn i selskapet, eller finnes det andre måter å gjøre dette på? Om jeg evt. må gjøre en emisjon, er det da mulig å si at pengene som tilføres skal kunne disponeres fritt av selskapet, og ikke være bundet opp som aksjekapital?

For det første så kan du jo fint bruke av aksjekapitalen, dette er ikke et reservert beløp. Husk bare at styret har tiltaksplikt hvis egenkapitalen blir for lav. Ellers er det uproblematisk at du skyter inn penger i selskapet i form av lån. Disse kan du når som helst ta ut igjen uten for mye styr. Snakk med en regnskapsfører om dette. Det finnes noen regler du må forholde deg til, bl.a. for å slippe å skatte av renteinntektene privat.


Vil det være mulig å bruke kildekode til programvare som (aksje)kapital ved oppstart, og i så fall, hvordan fastsettes verdien på denne? (Det er snakk om kildekode jeg selv har skrevet og dermed har opphavsretten til.)

I teorien ja, i praksis nei. Å få taksert/verdisatt en kildekode kan bli meget vanskelig og kostbart. Dette ville jeg ha glemt og ikke brydd meg med. Det er ikke slik at du bare kan ta antall timer * timepris og si at det er lik verdien på koden. Det finnes mye regler og skjønn runt dette. Hvis det er noe du vil gjøre bør du diskutere saken med en revisor først.

Mine kunder vil i hovedsak være utenlandske og salget vil foregå i USD. Dersom jeg ikke har omsetning til norske kunder, må jeg fortsatt MVA-registreres?

Nei, du må da ikke registrere deg, faktisk tror jeg ikke du får registrert deg heller, siden all din omsetning er uten for avgiftsområdet. Du når således ikke 50.000kr. i avgiftspliktig omsetning ilpt. av 12 måneder. Ulempen er jo at du ikke får fradrag for inngående mva.
 
I teorien ja, i praksis nei. Å få taksert/verdisatt en kildekode kan bli meget vanskelig og kostbart. Dette ville jeg ha glemt og ikke brydd meg med. Det er ikke slik at du bare kan ta antall timer * timepris og si at det er lik verdien på koden. Det finnes mye regler og skjønn runt dette. Hvis det er noe du vil gjøre bør du diskutere saken med en revisor først.
Jeg våger å stille et oppfølgingsspørsmål fordi jeg snart er i samme situasjon selv: Hva om jeg oppretter et aksjeselskap med en viss kontantbeholdning, og dette aksjeselskapet bruker en del av denne kontantbeholdningen på å kjøpe varer, tjenester, nettsider osv. fra mitt enkeltpersonsforetak? Er det lovlig? Er det stuerent? Er det normalt?

Nei, du må da ikke registrere deg, faktisk tror jeg ikke du får registrert deg heller, siden all din omsetning er uten for avgiftsområdet. Du når således ikke 50.000kr. i avgiftspliktig omsetning ilpt. av 12 måneder. Ulempen er jo at du ikke får fradrag for inngående mva.
Sjekk dette med fylkesskattekontoret der du bor, for dette er det tydeligvis ganske ulik praksis rundt. Jeg opererte uten mva-registrering fordi nesten alle mine salg var i utlandet helt til jeg fikk vite av Bedin at salgene mine i utlandet skulle telles med opp mot 50 000-grensen så lenge dette var omsetning som ville ha vært avgiftspliktig i Norge. Da jeg varslet fylkesskattekontoret om dette, skrev jeg et følgebrev hvor jeg ganske ordrett beklaget at jeg ikke hadde gjort mva-registreringen ni måneder tidligere fordi jeg ikke var klar over at omsetning i utlandet skulle regnes med. Det kom også veldig tydelig fram av de bilagene jeg la fram at kanskje 90 % (om ikke mer) av omsetningen fant sted utenfor Norge. Deres svar på dette var, som jeg forventet etter å ha fått den beskjeden fra Bedin, å registrere firmaet mitt i Mva-registeret. Både Bedin og fylkesskattekontoret gav meg dermed et svar som var stikk motsatt av det sta gir her. Så det lønner seg å sjekke dette med lokale myndigheter.
 

sta

Medlem
Sjekk dette med fylkesskattekontoret der du bor, for dette er det tydeligvis ganske ulik praksis rundt. Jeg opererte uten mva-registrering fordi nesten alle mine salg var i utlandet helt til jeg fikk vite av Bedin at salgene mine i utlandet skulle telles med opp mot 50 000-grensen så lenge dette var omsetning som ville ha vært avgiftspliktig i Norge.

Det var interessant. Kan jeg spørre hvilket fylke dette var i? Jeg diskuterte akkurat samme problemstillingen med revisor for 3-4 år siden og konklusjonen ble at omsetningi utlandet ikke skulle regnes med.

For trådstarter er det jo egentlig bare en fordel om omsetning utenfor avgiftsområdet faktisk teller med, da han da også får fradrag for inngående mva.
 

eplecider

Medlem
Takk for bra svar. Det ser ut som om private lån til bedriften eller evt. høyere overkurs ved oppstart er veien å gå da.

Hvorfor vil du skyte inn driftsmidler hvis du har 100.000 i kontanter. Å skyte inn 50.000kr. i driftsmidler gir liten mening da belpet er såpass lite. Du kommer fort til å bruke 10-20% av beløpets størrelse på taksering og revisorbekreftelse.

Problemet er at jeg kan skaffe 150.000,- for å starte selskapet, men ikke så mye mer enn det. Jeg kan skaffe mer penger underveis, men jeg har ikke kaptialen i dag. Ved drift av et enkeltpersonforetak ville disse utgiftene bli betalt av meg fortløpende fra min vanlige lønn (dvs. lønn fra min arbeidsgiver, ikke fra enkeltpersonforetaket). Ønsket er altså å gradvis skyte inn mer kapital i selskapet over tid (f.eks. 10.000,- i måneden i 15 måneder). Når det er snakk om kontantinnskudd vil vel ikke taksering være relevant? Revisorbekreftelse betyr vel bare at revisor skal se at pengene er kommet inn på konto?

Jeg ønsker ikke å bruke av aksjekapitalen i første omgang, da jeg vil ha denne som en buffer for senere (f.eks. dersom jeg ikke lenge har personlig økonomi til å fortsette å skyte inn penger i selskapet for å finansiere driften). Jeg er usikker på hvor lenge jeg kommer til å drive før det blir overskudd i selskapet, men jeg ser for meg at det kan ta i hvert fall 1-3 år. Ettersom det er snakk om svært lave driftskostnader har jeg regnet med at jeg kan finansere dette selv, men det vil altså være avhengig av at jeg stadig kan føre nye penger inn i selskapet etter hvert som tiden går. Idéelt sett kunne jeg startet selskapet med f.eks. 350.000,- i innskudd for å sikre driften i 2-3 år, men jeg har altså ikke alle disse pengene i dag.
 

eplecider

Medlem
En annen løsning er kanskje å starte med 150.000,- og bruke disse til drift i ett år mens jeg sparer 100.000,- på privat konto for så å tilføre disse til selskapet via emisjon eller privat lån etter ett år, og evt. fortsette slik inntil selskapet begynner å tjene penger eller jeg gir opp og legger ned?
 

Nextri

Rebel
Det var interessant. Kan jeg spørre hvilket fylke dette var i? Jeg diskuterte akkurat samme problemstillingen med revisor for 3-4 år siden og konklusjonen ble at omsetningi utlandet ikke skulle regnes med.

For trådstarter er det jo egentlig bare en fordel om omsetning utenfor avgiftsområdet faktisk teller med, da han da også får fradrag for inngående mva.

Har selv sjekket opp i dette. Og omsetning i utlandet skal telles opp mot de 50k dersom varen/tjenesten hadde vært avgiftspliktig i norge.

Har selv med 95% av omsetningen i utlandet. (eksport av tjenester)
Den store fordelen man har hvis man hovedsaklig driver med eksport er at man betaler ikke mva på tjenester man selger til utlandet. Men man får igjen mva på alt man kjøper innenlands.
 
Topp