Det er ikke slik at alt må gå i bane, alt styres av gravitasjonskreftene.
Månen går i bane rundt jorda, men jorda blir også påvirket av månen, og går på en måte i bane rundt den. Månen faller hele tiden mot jorden (og solen for den del), men bommer heldigvis konstant.
Om vi sier alle objekter i universet hadde stoppet opp (selv om alle fysikere vil si at dette er en setning som ikke gir mening på grunn av at det forutsetter et underliggende koordinatsystem), så hadde vi plutselig falt direkt mot sola og kræsjet med den, etter at månen hadde utsletta oss.
Melkeveien fungerer som en stor masse i midten for stjernene som går rundt (tyngdepunktet), og sola går dermed rundt. Melkeveien selv går etter det vi vet ikke rundt noe, men beveger seg bort fra et "sentrum" (tyngdepunkt) av universet fortsatt på grunn av The Big Bang. I løpet av det lille millisekundet vi har observert universets utvidelse, er det litt vanskelig å si hvordan det går fremtiden.
Håper det var oppklarende.
Edit: Peter Andre har rett i at melkeveien også er i en galaksehop, og at den faktisk er i et binærsystem med Andoidegalaksen, som vil si at vi sirkler rundt hverandre, i tillegg til rundt galaksehopens sentrum.