peterandrej
pensjonert moderator
JEG, EN SYNDER!
Jeg må ærlig innrømme at jeg er en del av den stadig synkende del av befolkningen som daglig inntar nikotin. Jeg er ikke stolt av det, men missliker den stigmatiseringen vi stadig blir møtt med rundt i samfunnet.
enig i at stigmatiseringen virker mot sin hensikt. Det blir litt sånn at man røyker på trass. Stigmatiseringen fører også til at røykeren føler at avgjørelsen om å slutte ikke er tatt av ham selv, men heller som et resultat av sosialt press. Det fører til at røykeren føler han må OFRE røyken, og da klarer man ADLRI å slutte.
Poenget er at du ikke ofrer noe som helst, og at den eneste du straffer med å røyke er deg selv. Men røyking er jo myyyyye bedre enn drikking selvsagt
Jeg er glad i pausene røyken gir meg. Røyken gir meg i tillegg til roen i sentralnervesystemet en unnskyldning til å ta meg en femminutter. Jeg tar gjerne denne samtidig som jeg tar et par telefoner. For Telefontid er røyketid.
Du blir avslappet av røyk fordi du har en rusavhengighet. Vi andre har ikke denne avhengigheten og trenger derfor ikke noen røyk for å slappe av.
Jeg formoder videre at du ikke røykte som barn. Var du hyperstressa hele barndommen? Røyker du mens du sover? Blir du ikke innmari stressa mens du sover? Ikke?
Hvis det stemmer det du sier at røyken er avslappende, hvorfor røyker du når du skal konsentrere deg også? For det gjør du sikkert, eller hva? Er røyk BÅDE avslappende og oppkvikkende på samme tid?
Så du trengte en partner? Og valgte deg derfor en sigarett som ødelegger kroppen din og pengeboka di. Det var lurt du. Hva med å ha en pose drops som følgesvenn?Jeg har hatt røyken som trofast parter gjennom mer enn halve livet. En gang holdt jeg opp i et år, men syntes plutselig ikke de var verdt å gå å savne røyken hver eneste dag.
Du vil bare savne røyken fordi du føler at du gir avkall på noe. Du gir noe i fra deg, du oppgir et GODE, noe stimulerende (og avslappende) og kjent. Tenker du disse tankene er det umulig/vanskelig å slutte. Det du heller bør tenke er:
1. hvorfor røyker jeg?
2. hvorfor har jeg denne avhengigheten til nikotin?
3. hvordan fjerner jeg avhengigheten?
Riktig. slutter du røyke fjernes avhengigheten av seg selv. Du oppgir ingenting, gir ikke avkall på noe; tvert imot; du får mer penger, bedre helse og føler deg mye bedre med deg selv.
De som mener at de vet hvordan jeg skal kutte ut i alle fall en av mine synder og som vet hva jeg skal fylle tomrommet med slik at jeg ikke sprekker må gjerne fortelle meg det uten å formane. Så lenge ikke inspirasjonen til å slutte er der er det heller ikke noe poeng i å forsøke for så å sprekke IGJEN...
Tomrom? Det tomrommet skapes av røyken. Fjerner du røyken fjerner du også tomrommet. Vi andre har ikke dette tomrommet som vi må fylle. Tomrommet skapes av din avhengighet til rusgiften nikotin. Den eneste måten å fjerne tomrommet på er å fjerne avhengigheten. Avhengigheten ER faktisk tomrommet.
Så bare dropp røyken. Du oppgir ingenting, men får mye. Abstinensene er ikke noe problem. Jeg kjenner mindre og mindre til mine. I morgen vil jeg merke enda mindre. Og dagen etter der vil jeg ikke kjenne noe som helst egentlig.
Kom til å tenke på det etter middagen på sykehuset, idet jeg grep etter snusboksen som ikke er der lenger, at jeg TRENGER jo ikke å snuse etter maten mer! Hehe.