Slutte i dagjobben?

Laser

Medlem
Når skal man ta steget? Å virkelig gjøre alvor ut av hobbyprosjektet, og satse på at det kan bli et levebrød?

Selv har jeg gått flere runder med meg selv, vurdert fordeler/ulemper, risiko/belønning, grenser mellom fritid og jobb.
Jeg har, som de fleste andre grundere, klokketro på mine egne ideer, og føler at gjennomføringsevnen kan utvikles på veien.
Jeg har sittet mange ganger på jobben, og planlagt aktivitetene som skal gjennomføres i min egen bedrift, og har klødd i fingrene etter å komme i gang. Samtidig er det veldig behagelig å motta lønn hver måned, drikke kaffe med gode kolleger, og slippe unna stress og overtid og helgearbeid. Økonomi er et avgjørende tema i en slik beslutningsprosess, og forutsigbarhet blir noe som kun vennene dine har.

Etter sommerferien blir mitt ENK en 20 % stilling, og for meg er det første steg på veien til selvstendig næringsdrift.

Jeg utfordrer deg til å dele din historie om hvorfor du valgte å starte for deg selv, eller hvorfor du ikke har valgt det. Hvilke spørsmål stilte du før beslutningen ble tatt, og hvilke krav har du stilt til deg selv?

Laser
 

adeneo

Medlem
god-hi.gif
 
A

aabbcc

Guest
Den kan bli viktigere enn du aner når du går inn i eremitttilværelsen som gründer av en enmannsbedrift.

Enig. Man må legge inn kontorkostnader i budsjettet så man kan komme seg ut av huset. Ellers blir man fort gal.
 

picxx

WF 09
Den kan bli viktigere enn du aner når du går inn i eremitttilværelsen som gründer av en enmannsbedrift.

Trodde alle nettgrundere bare satt og noet tilvaerelsen paa en eller annen bortgjemt strand mens de ser paa at pengene raste inn jeg .. er det ikke slik altsaa? :eek:
 

TorsteinO

Art Director & grunder
Har en litt liknende situasjon selv nå om dagen, ikke fordi jeg lurer på hva jeg skal gjøre, men fordi en jeg og en kompis har planer om å slå oss sammen, og han er usikker.

Han er ekstremt lei av jobben sin (hos et av de ganske store internasjonale konsulentbyråene), og har mye mer lyst til å gjøre noe "selv" - altså lage litt egne ting, ikke bare samlebåndvirksomhet (selv om prosjektene er store og på sett og vis fancy er de grisekjedelige og stort sett bare det samme om og om igjen). Vi har også snakka i årevis om å slå oss sammen (vi har jobba endel sammen og vet at det virkelig funker bra - vi utfyller hverandre også veldig bra på kompetanse, så det er gull sånn sett).

Meeen, han er jo litt skeptisk til å hoppe av fra en jobb der han har årslønn like oppunder millionen, noe jeg jo forstår... Det er en trygg og godt lønna tilværelse - men kjedelig og lite givende, mot en mer kaotisk og usikker, men morsommere...

Han har heller ikke mulighet til å jobbe litt hos oss og litt hos dem, så det må bli enten/eller, og dermed må han på en måte enten bare hoppe i det 100%, eller ikke. Skjønner jo at han syns det er litt skummelt :)
 

zenhagen

Medlem
Jeg har tatt steget nå, og sagt opp jobben min. Selv om butikken pr i dag ikke genererer nok inntekt håper jeg at det skal løse seg. Så om 75 dager er jeg selvstendig:rolleyes:
 

Laser

Medlem
Zenhagen: Det er spennende å høre om hvordan man tenker før man tar steget og starter for seg selv. Å satse på noe som ennå ikke betaler en full årslønn er selvsagt spenstig, men det kan være sparket man trenger for å virkelig gjøre en innsats.

TorsteinO: Jeg kan levende forestille meg at en million i årslønn og "enkle" oppgaver er vanskelig å forlate, men kanskje er det nettopp derfor man skal gjøre det? Jeg vil tro at hvis man ikke prøver så kan man fort angre på det når det er for sent. Bedre å prøve og vite, enn å ikke prøve og aldri vite...

Hvis det er andre som vil dele noen tanker om det å starte for seg selv er det nok flere i samme situasjon som er interessert i å høre:)
 

Dag Frogner

Supermedlem
For min del så er problemet stabilitet i inntekten. Pr i dag går det litt mye i rykk og napp og jeg vel aldri fra måned til måned hvor mye jeg tjener. Jeg tjener heller ikke såpass mye i de gode periodene at de kan dekke over de periodene hvor det er stille. Men i perioder kunne jeg nok levd av firmaet.

Men så er også problemet at dagjobben innimellom går litt i veien for firmaet, og da blir det litt vel mye å holde på med på èn gang. Og det er jo på sånne tidspunkt at man må begynne å finne ut hva man vil. Det er bedre å satse på ett felt og gi alt her, kontra å gi 50% i to jobber.

Hadde jeg vært singel kunne jeg fint vurdert å slutte dagjobben nå for å satse 100% på firmaet, men når man har familie som må fores og gjeld som må betales, blir ikke valget like enkelt. Spesielt siden jobben min med all sannsynlighet ikke ville gitt meg permisjon (venter faktisk på svar fra personal på det nå) og det ca umulig å få mindre enn 100% stilling.
 

quicktech

Medlem
Fantastisk godt spørsmål. Jeg tror ikke det er noen trylleformel eller perfekt svar på det. Men jeg deler gjerne av mine egne erfaringer.

Jeg startet i 2006, og gikk full time i 2008. Jeg hadde drevet virksomheten ved siden av jobb et par år, fikk stadig nye oppdrag og kunder. Så ble det sånn at jeg traff en hyggelig dame fra Sør Amerika som jeg ikke ville slippe taket på. Så jeg sluttet i jobben og bestemte meg der og da for å ta med virksomheten til Brasil, selv om jeg egentlig burde hatt et par år til på å bygge virksomheten. Firmaet fikk en tidlig fødsel kan man si.

Gjennom disse årene har jeg vært gjennom alt. Oppturer, nedturer, suksesser, fiaskoer, store kontrakter, konkursvarsler, lykkerus og depresjon. Jeg har hørt du må elske det du driver med over alt, for å lykkes. Nettopp fordi du vil møte motgang, gjerne i flere år i strekk, før ting virkelig begynner å gå bra. Og hvis du da ikke virkelig elsker å gjøre det du gjør så klarer du ikke å fortsette når motgangen melder seg. Da ser du ikke lenger poenget. For meg var det selv i de mørkeste bølgedalene ganske givende å gå på jobb, fordi jeg tross alt følte meg inspirert av det jeg drev med.

Så det er nok bud nummer 1. Ikke begynn med noe du ikke storkoser deg med. Forvent nedturer og spør deg selv "Er jeg villig til å jobbe gratis i 3 mnd bare fordi jobben i seg selv er betaling nok?".


Men jeg skal helt ærlig innrømme at det å elske jobben ikke alltid holder. Når jeg opplevde økonomiske problemer ble det jo en naturligs refleks å begynne å se etter andre alternativer. Hvis det ikke går rundt, så går det ikke rundt. Økonomi er derfor punkt nummer 2. Dette må du forsøke så godt du kan å planlegge til den minste detalj før du starter opp. Det gjorde ikke jeg. Og jeg tror den eneste grunnen til at jeg fortsatt driver, og at ting faktisk nå går bra, er at jeg rett og slett ikke hadde noe valg. Jeg satt i Brasil, med ei dame jeg ikke så for meg å leve uten, og hadde ingen spesiell utdannelse. Lønnsnivået jeg ville fått i det landet er ikke nok til å betale 10 megabiten engang, så derfor hadde jeg rett og slett ingen annen utvei enn å skape min egen mulighet. Jeg hadde simpelthen intet annet valg enn å kjøre på uansett hvor dårlig det så ut til å gå. Og det var nok det som til syvende og sist gjorde at jeg fortsatt holder på og at firmaet nå endelig begynner å ta form.

Utholdenhet er derfor punkt nummer 3, selv om ikke jeg vil skryte på meg at jeg hadde det. Jeg hadde bare "flaks nok" til at jeg ikke hadde noe annet valg der jeg var. Du må sette deg i en situasjon hvor du rett og slett ikke har noe annen utvei enn å få virksomheten til å gå. Så lenge det eksisterer et alternativ, så vil hjernen din umiddelbart søke mot det alternativet med en gang ting begynner å bli litt ubehagelig.

Punkt nummer 4 på min liste handler om arbeidstid, selvstendighet og disiplin. Hvis du er en av dem som ønsker å starte for deg selv "for å bli din egen sjef" så må du bare legge det på hylla med en gang. Hvis du får 10 kunder så har du 10 nye sjefer. Du vil få flere sjefer enn noengang ved å starte for deg selv. Og det værste er at samtlige av disse sjefene krever din fulle oppmerksomhet når de vil, og tar ikke hensyn til at en annen sjef nettopp har bedt deg om noe annet.

Tro heller ikke at du kan jobbe mindre når du starter for deg selv. Spør deg selv om du er villig til å jobbe 60 timer i uka eller mer når det står på. Det blir nødvendig hvis du vil lykkes.

Vær profesjonell. Lei deg et lite kontor, gjerne i en inkubator der du sitter sammen med mange andre gründere i et vanlig arbeidsmiljø. Ikke sett deg til i pysjen på hjemmekontor. Det kan høres behagelig ut, men til slutt blir det ensomt og så går det psyken løs at man ikke "føler seg proff". Det er viktig å være en del av et miljø, være sosial og være på jobb. Her får du også flere forretningsmuligheter enn ved å sitte hjemme.

For å unngå å sove for lenge anbefaler jeg å alltid prøve å sette opp møter med kunder og andre tidlig på morgenen. Da tvinges du opp og opplever å få mer ut av dagen.


Cashflow er et helt eget kapittel (punkt 5). Det går jo litt på økonomi det også, men jeg har lært at det å holde et nystartet firma i live ikke bare handler om pluss og minus (penger inn - penger ut = profitt) . Det er også en tredje dimensjon inne i bildet, som går på forfallsdatoer. Det hjelper ingen verdens ting om du får utbetalt 200 000 kroner om 3 mnd, hvis du sitter med 20 000 kr på konto og en regning på 50 000 som skal betales om 1 mnd. Da er du konkurs før du får betalingen. Dette er å sette ting litt på spissen, men det er viktig å forstå at cashflow problemer like gjerne kan knekke et selskap selv om inntekter VS kostnader egentlig ser greit ut. Du må derfor ikke ta for lett på at kunder drøyer med betaling, og jeg vil fraråde å stole på at kunder betaler på dato. I starten kan det være fornuftig å finne seg i å betale noen kroner for en "cashflow forsikring" som feks Hjem - Amfa Finans og liknende som driver med factoring. Da kjører de kredittsjekk for deg, og betaler ut til deg på dagen hvis kunden ser OK ut. Hvis kunden ikke har kredittverdighet får du beskjed og kan da passe deg ekstra godt.


Så var det noen som nevnte det å gå sammen med andre i et partnerskap. Det kan kanskje være vel og bra, men de fleste partnerskap ender på et eller annet tidspunkt. Spør deg selv om den personen du går sammen med vil ha samme drive og engasjement som du, og om vedkommende også er villig til å ofre så mye som jeg her har skissert som nødvendig for å lykkes. Jeg har vært partner, og det ble ingen suksess. Rosenrødt og kjempefint i starten, men voldsomt slitsomt etterhvert. Nå er jeg ene-eier igjen og stortrives med det.


Lykke til :)
 
Sist redigert:
Topp