Skatt på domenekjøp

[Tonny Kluften]

Kan revisorene begrunne hvorfor et domene er varelager? Hvilke konkrete regler henviser de til?
Sammenligner man bruken av et domene med alt annet som kommer inn under skattelovgivningen av så kan jeg ikke forstå annet enn at det er et driftsmiddel, både i praksis og i teorien.
Du sier dette koster deg 500.000, jeg ville brukt 50.000 til for å få klarlagt dette.

 

[Øie]

Jeg kan heller ikke forstå dette, så vi må sette oss ned og finne ut hva vi gjør. Sikkert mulig å få en second opinion på dette på ett eller annet vis. Hvis det imidlertid viser seg at dette stemmer vil det få store konsekvenser for hvordan vi driver virksomheten vår.

 

[sta]

Vel, jeg har opplevd flere revisorer ta feil, også hos noen av de store selskapene, så jeg ville absolutt ha sjekket dette nærmere. Her kan det tenkes at revisor tolker reglene feil pga. manglende kompetanse på området.

Hos meg har domener alltid blitt anset som driftsmidler og dette er aldri noe revisor har bemerket noe på. Det som kan være saken her er den relativt høye verdien vi snakker om. Hvis saken gir deg en ekstraskatt på 500.000kr. betyr det vel at dere har kjøpt nettsider og domener for for ca. 1.8 millioner kr. Hvis omsetningen i selskapet ikke er mye høyere enn dette beløpet og de innkjøpte nettsidene ikke genererer noe særlig inntekt så kan man kanskje argumentere for at dette er innkjøp for videresalg og ikke driftsmidler.

 

[Nutz]

Tror jeg hadde byttet revisor helt til jeg hadde fått fatt i en med praktisk sans.. -De må finnes der ute.

 

[Øie]

Vel, jeg har opplevd flere revisorer ta feil, også hos noen av de store selskapene, så jeg ville absolutt ha sjekket dette nærmere. Her kan det tenkes at revisor tolker reglene feil pga. manglende kompetanse på området.

Hos meg har domener alltid blitt anset som driftsmidler og dette er aldri noe revisor har bemerket noe på. Det som kan være saken her er den relativt høye verdien vi snakker om. Hvis saken gir deg en ekstraskatt på 500.000kr. betyr det vel at dere har kjøpt nettsider og domener for for ca. 1.8 millioner kr. Hvis omsetningen i selskapet ikke er mye høyere enn dette beløpet og de innkjøpte nettsidene ikke genererer noe særlig inntekt så kan man kanskje argumentere for at dette er innkjøp for videresalg og ikke driftsmidler.

Av de domenene og sidene vi har kjøpt, genererer vel ca. 50% en del penger, resten ligger i brakk foreløpig. Investeringssummene er litt lavere enn du anslår siden vi hadde forventet 50 - 100 000 i skatt uansett, og vi i 2010 var et DA, noe som gjør at vi må skatte av dette som privatpersoner med toppskatt og det hele. Men verdiene av investeringene skal vel ikke kunne ha noe å si for hvordan man tolker regelen?

 

[peterandrej]

Correct me if I'm wrong, men teknisk sett eier du jo ikke domenene dine. Du leier dem. Når du "kjøper" et domene kjøper du i ikke noe annet enn retten til å leie det. Og dersom du bryter regelverket for domener kan det tas fra deg uten noe mer om og men.

Denne straffeskatten kan ikke skyldes noe annet enn manglende kompetanse, misforståelser eller andre forhold. Jeg ville helt klart påklagd vedtaket hadde jeg vært deg.

 

[Tonny Kluften]

Og så donerer du noe av den sparte skatten til WF som takk for gode råd...

 

[zapotek]

Peter har helt rett. Ingen "eier" et domene, de leier retten til å bruke det.

 

[hansson]

Interessant sak. Høres ut som revisor er på bærtur, og det med lineær avskriving virker jo også veldig rart. Hvis prisen på domenet f.eks. følger boligmarkedet skulle jo verdien økt år for år, ikke gått ned. Det er fint lite slitasje på et domene Varelager må da være helt på jordet.

Ang. leie eller eie: Leiesummen er vel det Norid/domeneregistrar tar per år, mens alt ut over dette ikke er leie men frivillig investering pga. antatt ekstraverdi ut over hundrelappen det egentlig koster. Det vil jo ikke koste 75 000 til neste år å leie bruksretten til domenet.

Jeg holder en knapp på at dette er investering i en immateriell eiendel. Ifølge denne pdf-en fra Regnskapsstiftelsen (http://www.regnskapsstiftelsen.no/arch/_img/9262980.pdf) er immaterielle eiendeler følgende:

Ikke-pengeposter uten fysisk substans som foretaket benytter i tilvirkning eller salg av varer og tjenester, ved utleie til andre
foretak, eller for administrative formål, og som:
a) er identifiserbare, og
b) kontrolleres av foretaket slik at de representerer fremtidige økonomiske
fordeler som forventes å tilflyte foretaket

Eksempler på immaterielle eiendeler som kan falle innenfor denne definisjonen er:

a) varemerker
b) forretningsnavn (trademarks)
c) utgiverrettigheter
d) edb programvare
e) lisenser
f) kopieringsretter (copy-rights)
g) patenter
h) franchise rettigheter
i) driftsrettigheter og konsesjoner
j) modeller, prototyper, resepter, formler etc

Edb programvare som utgjør en integrert del av et fysisk driftsmiddel anses som en
del av det fysiske driftsmidlet dersom dette utgjør den mest sentrale bestanddelen.
Operativsystemer og styringssystemer er eksempler på slike. Øvrig edb programvare
behandles som immateriell eiendel.

Det står videre at "Immaterielle eiendeler som kjøpes enkeltvis skal balanseføres til anskaffelseskost."

 

[zapotek]

Snakket med en kamerat ikveld som er revisor, han mente at dette måtte være immateriell eiendel/driftsmiddel.

 

[hansson]

Ser nå lenger nede i pdf-en at det er metoden tilsvarende anleggsmidler som skal brukes for avskriving:

Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.

Her er kanskje 20 år naturlig livsløp for et domene, man vet ikke hva som skjer i fremtiden?

Nedskrivning og reversering av nedskrivning på immaterielle eiendeler skal skje i
samsvar med NRS Nedskrivning av anleggsmidler.

Det står forresten en del interessante ting i PDF-en om "Utgifter til utvikling av edb programmer/systemer" m.m.

 

[Øie]

Takker for råd folkens. Holder dere oppdatert hvis det skjer noe nytt.

 

[nag]

Jeg tror der blander sammen to forskjellige ting her. Trådstarter spør om skatt på kjøp av domene. Jeg antar at det er ett AS siden det er snakk om at revisor har vært inne i bildet og ikke ett ENK.

Hvis det er tilfelle er det to ting som er viktig å være klar over.

Selskapet er underlagt regnskapsloven og følger reglene som er angitt der. Det innebærer at varige driftsmidler aktiveres og avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Det er regnskapsloven.

Skatteloven behandler imidlertid varige driftsmidler annerledes. Her er det ikke snakk om "over eiendelens levetid" men saldoavskrivning, med en lovbestemt sats pr år.

Dette betyr at regnskapet føres etter regnskapsloven men skatten bestemmes av skattereglene. Dette medfører at man får det man kaller midlertidige forskjeller som følge av forskjellige avskrivninger etter skatteloven og regnskapsloven. De skattemessige avskrivningene er noe man normalt beregner i årsoppgjøret og ikke noe man tenker på gjennom året, og danner grunnlag for beregning av skatt. Man må da finne ut hvilke saldogruppe domenet hører til i for å kunne finne ut hvilke avskrivningssats som brukes på skattemessige avskrivninger.

I dette tilfellet er jeg rimelig sikker på at domene til 75 000 er å anse som varig driftsmiddel og dermed skal aktiveres og avskrive i steden for å kosntadsføres direkte. Hva som er "fornuftig avskrivningsplan" vet jeg ikke, og her er det sikkert ikke etablert noe skikkelig praksis. Men hvis verdien ikke forringes, så kan man jo stille spørsmål om det skal gjøres avskrivninger i det hele tatt. Feks er ikke tomter og kunst normalt mulig å avskrive. Selv om det ikke avskrives er det mulig å nedskrive ved varig verdiforringelse.

Håper dette kan oppklare noe, og at det ikke skaper total forvirring

For private AS er man som regel interessert i å få mest mulig kostnadsført direkte da dette gir lavere skatt, så dette er en av de tingene skattemyndighetene liker å følge med på. I store selskap der ledelsen gjerne har bonusordninger er ofte insentivene motsatt da de ved å aktivere anleggene og fordele kostnadene får bedre resultater på kort sikt.

til slutt ett par brukbare kilder:
Driftsmidler - Kostnad eller balansefring? - Bedin

Avskrivninger - Bedin