Råd vedr. eierprosent av AS til investor

[dominoeffekt]

Hei Webforumet!

Jeg trenger litt rådgivning her. Det har seg slik at jeg skal starte et AS ved hjelp av en investor. Investoren spytter inn egenkapitalen på 30.000,- + dekke alle utgifter i forbindelse med å få selskapet opp å gå. Det er snakk om et totalbeløp på 40.000 investoren spytter inn.
Selskapet er allerede godt etablert som et ENK, så han kjøper seg på en måte inn.

AS'et vil ta navnet jeg har brukt til å markedsføre mitt ENK, og jeg legger ned mitt ENK. Navnet er godt, og jeg har brukt masse tid de siste 3 årene på å bygge opp navnet samt en kundegruppe/portefølje jeg er meget stolt av. ENK'et har en fast inntekt på ca 10.000 hver måned som er bundet til kontrakter.
Inntektene til mitt ENK er på totalt mellom 15.000 og 20.000 eks. mva hver måned.
På toppen av dette har jeg studielån så det går rundt økonomisk. Jeg har levd av dette de siste 15 månedene (jeg tar en utdanning som kommer til å komme AS'et veldig til gode). Firmaet har minimalt med utgifter og er økonomisk bærekraftig.

Det jeg driver med er noe jeg har holdt på med de siste 15 årene, og er noe jeg virkelig brenner for. I mine øyne er det ingen tvil om at AS'et kommer til å gjøre det godt på sikt.

Så til sakens kjerne: Jeg har ikke kapital til å starte et AS selv. Låne penger er uaktuelt. Investoren er samtidig en meget dyktig person som jeg ser på som en ressurs og god rådgiver i oppstartfasen. Men hva er en riktig eierprosent investoren skal ha av selskapet for å investere 40k?

Vanskelig spørsmål, men trenger virkelig råd før jeg skal møte ham om et par dager.

Takk!

 

[spikre]

Hvis du virkelig har så stort tro på dette, ville jeg heller ordnet meg et lån.

I utgangspunktet vil jo investoren være 100% eier, fordi han dekker heller kapitalkravet. Således kan det være naturlig at du har opsjon på en gitt prosent, som utløses den dagen du (dere) når et gitt mål. Overførbart eksempel: En kompis og deg kjøper en bil til 100k. Han betaler hele beløpet. Avtalen er at du skal fikse den opp. Når bilen selges skal du ha 40% av salgssummen forutsatt at salgssummen er minimum 200k.
Husk at alle avtalen bør være skriftlig, og formulert slik at det ikke kan misstolkes.

 

[TorsteinO]

I utgangspunktet vil jo investoren være 100% eier, fordi han dekker heller kapitalkravet.

Hvem som eier hva kommer vel an på hva som står i stiftelsesdokumentet om fordelingen av aksjene, ikke hvem som betaler inn hva.

 

[spikre]

Hvem som eier hva kommer vel an på hva som står i stiftelsesdokumentet om fordelingen av aksjene, ikke hvem som betaler inn hva.

Tja. Forsåvidt riktig juridisk sett. Jeg mener likevel det jeg skrev i forrige innlegg.

 

[metallian]

Her hadde jeg nok satt meg på strengt budsjett og ventet til jeg hadde 40 000 selv- med 15-20 000/mnd eksl.mva inn burde det være overkommelig ventetid for å få 100% eieskap selv.

 

[Steve Cash]

Det kan bli muligens bli et problem når selsklapet skal ha kreditt hos leverandører, hvis noen kredittsjekker deg i den forbindelse. Formelt er det ikke noe problem, men ingen kan nekte dem å avslå kreditt til selskapet pga. din historikk.

Så lenge du ikke har konkurskarantene er det ikke noe i veien for at du er daglig leder i et selskap.

 

[Tonny Kluften]

Det henger ikke på greip å gi bort 25% for 40000 hvis du har 15.000 - 20.000/mnd i fortjeneste. Klarer du ikke å spare noe av de pengene f.eks. 3000 mnd i ett år?
Hvorfor skal han spytte inn 40000 og hvorfor må du starte AS?

 

[Steve Cash]

Jeg leste startinnlegget nøyere nå, og det er helt klart at Tonny Kluften og Spike har rett, og startinnlegget henger ikke helt sammen. Hvis investoren betaler hele aksjekapitalen, så eier han hele selskapet. Hvis han skal eie 25 %, så må han investere 10 av 40 tusen som aksjekapital, og låne deg resten.

Og så blir det enda mer forvirrende, dominoeffekt spør om råd som trådstarter, og så har LuckyLobo10 pratet med investoren som vil ha 25 %. Er dette samme person med to brukernavn? Eller er LuckyLobo10 en annen person som hijacket tråden uten at jeg skjønner det?

Hvis overskuddet virkelig er 15-20 tusen i måneden, eller 180-240 tusen i året må det være dumt å selge 1/4 for 10 0000, eventuelt hele greia for 40 000. Hvis det er omsetningen som er 15-20, så blir det noe annet. Og som Tonny sier, hvorfor starte AS, det har sjelden noe for seg med et resultat som liger langt under en årsinntekt, hvis det ikke er stor økonomisk risiko i det du driver med. Trådstarter er student, en grunn kan jo være at overskuddet er for stort til å få stipend, og at en ønsker å bruke AS for å slippe å ta ut mer lønn en lånekassa godtar. Hvis det ikke er noen slike spesielle forhold til stede, så anbefaler jeg at du driver i enkeltpersonforetak en stund til, inntil du har råd til å investere 40 000 selv, i alle fall hvis du ikke har god grunn til å tro at omsetningen og aktiviteten vil øke betraktelig med det første, og dermed kanskje risikoen. Du kan jo heller betale denne personen litt for å være konsulent. Dessuten skriver du at du har holdt på med dette i 15 år, da kjenner du vel bransjen godt, hvorfor trenger du ekstern konsulent nå.

Hvis du sitter med mer enn halvparten av aksjene selv, så har du i og seg bukta og begge endene, men det er sjelden lurt å ha med en ekstern investor i et lite selskap som dette tross alt er. Hvis den andre parten ikke skal jobbe der, så får dere fort motstridende interesser. Du vil typisk la mest mulig av overskuddet stå igjen i selskapet etter lønn, han vil typisk ha avkastning på pengene sine. Dette er en genrerell betraktning, jeg kjenner jo ingen av dere.

 

[dominoeffekt]

Takk for utfyllende svar, Steve.

Ved stiftelse av selskapet så fordeler man jo antall aksjer (?) Hvis jeg da sitter på 80%, investoren 20%, så eier vel ikke investoren hele selskapet selv om det er han som har spyttet inn kapitalen?
Dette ble noe komplisert ja

Så hvordan er det mulig å gjøre dette på en ryddig måte uten at investoren skal eie hele selskapet, men maksimalt 20% ?

 

[Steve Cash]

Jo, men begge investorer forplikter seg til å betale inn den aksjekapitalen de har tegnet seg for. Hvis du tegner deg for 80% så må du innbetale 80% av aksjekapitalen, altså 24 000 av 30 000 eller 32 000 av 40 000. Hvis du har mindre å legge inn, må du låne resten.

La oss si at selskapet skal ha 1000 aksjer á kr 40, og du tegner deg for for 80%, altså 800 aksjer, da må du innbetale 800 * 40 = 32 000.

 

[dominoeffekt]

Takk for innspill!

Jeg skal revurdere alt sammen og se om det finnes noen andre løsninger.

 

[Steve Cash]

En mulig utvei, er å operere med A og B-aksjer. F.eks. kan bare A-aksjene ha stemmerett og rett til utbytte, eventuelt at B-aksjene har rett til mindre utbytte. På den måten beholder du makten selv om den andre eier mesteparten. Men han vil neppe godta dette, dessuten er det jo ikke du som eier mesteparten av selskapet hvis det blir mye verdt, så noen god løsning er det ikke.

 

[dominoeffekt]

Litt mer informasjon...

Jeg snakket akkurat med den potensielle investoren nå, og han informerte meg at så lenge aksjeposten er delt 75/25 min favør, så eier jeg 75% av selskapet uavhengig hvor kapitalen ved oppstart kommer fra.

Videre fortalte han at han kunne investere 60.000 (30.000 i aksjekapital, 20.000 til å kjøpe ut eiendeler fra mitt ENK, og resterende 10.000 til diverse andre utgifter)

Han nevnte så at han så det på som naturlig at han var styreleder i selskapet.

Videre må jeg legge til at dette er en person som står meg veldig nær og som sitter på mye kompetanse og ressurser i forskjellige former. Det vil være meg og kun meg som skal drifte og arbeide med selskapet... han vil være mer en rådgiver (hvis jeg trenger det)

Personlig synes jeg 25% er for mye, og har tenkt til å foreslå 15%

Hva sier webforumet om dette?

 

[Steve Cash]

Likevel er det slik at hvis han betaler alt sammen, så er det han har lagt ut for din del av aksjekapitalen er privat lån fra han til deg. Dette er egentlig ganske enkelt og grunnleggende. Jeg har lyst til å skrive at enten skjønner han ikke dette, eller så er du i ferd med å bli lurt. Og tror du ikke på meg, så innhent råd fra en revisor eller lignende. Jeg tror bestemt du skal sørge for en skriftelig avtale dere i mellom, ellers så kan du i verste fall miste hele firmaet til slutt, hvis dere blir uenige. (Samme hvor mye du stoler på denne personen.)

Det er forresten et gammelt ord som sier at en kan gjerne bli venner med sine forretningspartnere, men bli ikke forretningspartner med dine venner. Jeg har drevet et firma sammen med noen kompiser en gang, og det var ikke helt enkelt da vi etter en stund ikke ble helt enige om hvilken vei firmaet skulle gå.

Å mene noe om hva som er "riktig" av 15 og 25 % er ikke så enkelt for utenforsåtende, det finnes ikke noe fasitsvar, men hvis han betaler hele moroa syns jeg kanskje ikke 25 % virker urimelig. Hvis du ikke vil tilby noe, så kan du ikke vente så stor entusiasme fra fra han heller. Å være for gnien kan være oppskriften på å ødelegge samarbeidet. Vel, dette er et klassisk dilemma, gründeren trenger penger, men er ikke villig til å gi fra eierskap. Men det er klart at hvis du jobber hardt der, han ikke jobber i firmaet, det blir mye verdt om en stund, så går du glipp av gevinsten på det du har avstått til å begynne. Kanskje du rett og slett skal høre om han vil låne deg pengene mot en fornuftig rente og avdragsplan? Eller fortsette med enkeltpersonforetaket til du har råd til aksjekapitalen selv.

 

[dominoeffekt]

Takk for svar, Steve.

Ut i fra de opplysningene som fremkommer her, hva synes du om at investoren ønsker å være styreleder i selskapet?