Nettsiden det ble linket til inneholder ikke veldig mye tekst? Da begynner det å bli litt søkt om man snakker om "åndsverk", "opphavsrett" og andre slike ting.
Det aller meste av skrevet tekst regnes som "alminnelige ord og uttrykk". Det blir ikke spesielt "originalt" eller "åndsverk" uansett hvordan man kobler ordene sammen med hverandre. Man kan ikke beskytte seg mot at andre velger de samme ordene som man selv i markedsføring av lignende produkter.
Kopiering er antagelig et brudd på det vi regner som "alminnelig høflighet". Folk BØR egentlig klare å skrive ting selv, eller ihvertfall be om tillatelse hvis de ønsker å kopiere noe fra andre. Men den som føler seg krenket har en svært dårlig sak i rettssystemet hvis det dreier seg om temmelig alminnelig markedsføring. Man skal tross alt kunne sannsynliggjøre at ens egen tekst er "original-arbeid" også, altså at man ikke bare har brukt mange av de vanlige ordene og uttrykkene som faktisk brukes av en haug av andre.
"PRIX gule priser":
Såvidt jeg vet var dette uttrykket beskyttet, men uttrykket "gule priser" alene er bare en sammensetning av 2 helt vanlige ord. Man finner helt sikkert haugevis av markedsførere som tidligere har valgt å fargekode prisnivåer i bilder eller tekst, f.eks. "grønne priser". PRIX kan derfor ikke reservere uttrykket "gule priser" kun til eget bruk, men de følte seg temmelig sikkert støtt da et taxi-selskap benyttet det samme uttrykket i en TV-kampanje for noen år siden.
Åndsverk og opphavsrett
Lover om åndsverk og opphavsrett tillater langt mer enn de forbyr, inkludert når det gjelder å "stjele" deler av arbeid som faktisk er beskyttet. En komponist kan f.eks. blande inn 10-15 prosent av et tema fra en annen komponist i sitt eget verk uten at det er plagiat. Verket hans vil allikevel kunne være "originalt åndsverk" selv om han blander inn ideer andre har hatt før ham. Forskere kan selvfølgelig blande inn andre forskeres arbeid i sine åndsverk, man behøver f.eks. ikke komme frem til nye teorier om lyshastighet for å være original.
Folk bør altså være litt reservert mot å overvurdere eget arbeid. Det aller meste er faktisk ikke spesielt "originalt" eller kan anses som "åndsverk". På internett har man også en temmelig tung jobb med å bevise skyldspørsmålet hvis noen faktisk HAR rappet et åndsverk, f.eks. et fotografi. Da har man deler av skylden selv fordi man valgte å publisere det på et slik sted. Folk bør faktisk vite at ting SPRES på internett, og at dette ikke er et sted å publisere ting man ønsker å beskytte.