Vi deltar i offisielle konkurranser, som alle har et felles og ganske detaljert regelverk som regulerer hva som er lov og ikke. Ved hver konkurranse har vi en offisiell delegat fra WCA (World Cube Association) som passer på at reglene blir fulgt
Reglene har du her. Delegaten benytter seg at spesielle programmer som genererer forskjellige blandinger til alle runder. Det vil si at alle som er i samme konkurranse i gruppe 1, får samme blanding til kube 1. Slik sikrer vi at ingen får en "lettere" løsning enn resten. Ingen andre enn delegaten får se blandingene før man faktisk skal løse kuben.
Tiden begynner å tikke fra du ser på kuben, så poenget er jo å finne en balanse med HVOR FORT skal du memorisere og løsningen. Hvis du bruker 2 minutter på å memorisere og så 1 på å løse, har du en totaltid på 3 minutter. Jeg snitter ca under 60 sekunder hjemme.
Vi løser kuben med algoritmer. Du kan telle de i verden som bruker samme metode som meg på 1 hånd; speedoptimal freestyle. Vi løser 2 og 2 biter av kuben samtidig, UTEN å påvirke noe som helst annet ved kuben.
En algoritme kan se sånn ut:
Si at jeg vil flytte URB (gul,oransj,blå hjørnesticker) til UFR (gul, grønn,oransj hjørnesticker) til LDF (rød,hvit,grønn hjørnesticker). Dette blir altså URB -> UFR -> LDF.
Løsningen jeg automatisk kommer på beskrives slik: U R´ D R U´ R´ D´ R. Her tenker jeg ikke, algoritmen utformet jeg en gang i hodet mitt. Nå sitter alt i fingrene.
Hvor mange algoritmer trenger jeg nøyaktig med metoden? Vel, jeg bruker alltid en buffer til hjørner. Vi har 8 hjørner total. Det vil si at vi har 7 hjørner til, som alle har 3 orientasjoner (korrekt løst, vridd med klokken, vridd mot klokken). 7*3 = 21. Så skal jeg løse en hjørne til med samme algoritmen. Vi har 6 gjenstående hjørner vi kan skyte til med 3 orientasjoner. 6*3 = 18. 21*18 = 378 algoritmer trenges for å løse hjørner. Til kanter (bitene mellom hjørnene) har jeg 1 buffer, det vil si 11 biter jeg kan skyte til. 11*2 (det er bare 2 orientasjoner på kanter, rett og galt) + 10*2 = 440 algoritmer for kanter. 50% av løsningene vil alltid få en tilstand kjent som parietet, noe som består av at det er 1 hjørne og 1 kant igjen å løse (min metode løser 2 og 2, når det bare er 1 igjen er det et problem). Da har jeg (7*3)+(11*2) = 462 algoritmer jeg kan.
Totalt 1280 algoritmer med et snitt på 12 trekk hver. I en vanlig løsning må jeg bruke 9 av dem. Likevel må jeg kunne alle, ellers er det tilfeller jeg ikke kan løse. Andre bruker bare 10 algoritmer, men da må de stykke opp problemene og det tar lengre tid.
Huff dette ble bare surr. I hodet mitt er alt så mye klarerer