Takk til hansson for å ha fått debatten inn på riktig spor igjen, og til Santo for gode ord.
Jeg er litt betenkt over noen av de regelendringene som har skjedd og som planlegges innført for aksjeselskaper i nær fremtid. For samtidig som forenklinger og redusert minstekrav til aksjekapital gjør det lettere å etablere nye aksjeselskaper, så fører de samme endringene til at aksjeselskapet som ”institusjon” svekkes.
For ca 10 år siden ble minstekravet til aksjekapital økt fra 50.000 til 100.000 kroner. Men så etter 10 år med generell prisstigning, ble minstekravet til aksjekapital redusert til 30.000 kroner, samtidig som det ble bestemt at aksjekapital kan anvendes til stiftelsesomkostninger, slik at man i praksis sitter igjen med bare rundt 20.000 kroner i kapital for et nystiftet aksjeselskap. Hvor er logikken?
Tidligere kunne man normalt gå ut i fra at et nyetablert aksjeselskap, som oppfylte minstekravet til aksjekapital, hadde nok kapital til ikke å havne på felgen de første månedene etter oppstart. Nå er dette langt mer usikkert, og som vare- eller tjenesteleverandør bør man i utgangspunktet nesten ta for gitt at et nytt selskap er et selskap uten likviditet. Den generelle kredittverdigheten og troverdigheten til nye aksjeselskaper er svekket, og konsekvensen vil bli at nye selskaper oftere vil bli avkrevd forskuddsbetaling eller kontant betaling før tjenester utføres eller varer utleveres.
Med bare 30.000 kroner i kapital kan du stifte et nytt aksjeselskap, og oppnå mulighet for å påta selskapet langt større forpliktelser, uten at det nødvendigvis medføre større ansvar for deg om ting går galt, da aksjeselskapsformen begrenser ansvaret i forhold til eierne. Men hvis du derimot er en vare- eller tjenesteleverandør som finner det nødvendig å begjære konkurs for et aksjeselskap, så kan du bli ansvarliggjort for 50 ganger rettsgebyret, tilsvarende 43.000 kroner (50 x 860). Det kan med andre ord koste deg mer å kreve et selskap konkurs, enn det kostet eierne å stifte selskapet. Det er et paradoks!
Og når Regjeringen skal gjøre mer for selskapene, blir det foreslått å fjerne kravet om revisorbekreftelse av åpningsbalanse, et forslag som ikke koster staten en krone, samtidig som det kanskje ytterligere reduserer kredittverdigheten til nye aksjeselskaper. Jeg vil sannsynligvis stifte minst ett aksjekapital i fremtiden, og vil da spare penger hvis kravet til revisorbekreftelse er bortfalt. Men jeg ville foretrukket at staten i stedet fjernet gebyret på rundt 6.000 kroner for registrering av et nytt aksjeselskap, et gebyr som oppleves som tyngende for mange små nyetablerere. Og først hvis Regjeringen kommer med et slikt forslag, viser den reell vilje til å gjøre noe uten bare å velte kostnadene over på andre.