MÅ man kjøpe i bedriftens navn?

[Nidermayer]

Synes skatteetaten har opptrått ryddig her.
Det i motsettning til OP som prøvde å snuske til seg angrefrist/forbruker rettigheter eller MVA penger.

 

[Pong]

Det ville jeg også trodd hvis jeg ikke hadde lest hanssons brev, svarbrev fra skatteetaten, og hadde oversett de ubesvarte spørsmålene.

 

[Dag Frogner]

Man snusker vel ikke til seg MVA-penger fordi man har kjøpt et produkt som privatperson til bruk i et firma?

Men man må tydeligvis velge. Enten kjøpe på firmaet og være sikret fradrag, men ha dårligere rettigheter eller kjøpe som privatperson med risiko for å ikke få godkjent avskrivninger, men ha gode rettigheter.

 

[Nidermayer]

Det ville jeg også trodd hvis jeg ikke hadde lest hanssons brev, svarbrev fra skatteetaten, og hadde oversett de ubesvarte spørsmålene.

Insinuerende... måtte gå gjennom tråden for å se om jeg hadde gått glipp av noe. Det hadde jeg ikke. Hiver meg ikke med hylekoret selv om det er noen forhold en kan trekke litt på smilebåndet av.

Det er altså den ene kvitteringen det faktisk handler om. Det det er svært vanskelig å si at skatteetaten gjør noe galt når mva fradraget ikke innvilges. Begrunnelsen er ok. Når de først går ned på det enkelte bilag for å gjøre en vurdering så er det forståelig at de lander på et Nei. De etterlever et regelverk som de er satt til.

OP ble litt for grådig ang. "ja takk, begge deler" og tapte en symbolsk sum på det.

Storm i et vannglass.

 

[Pong]

"Hylekoret" er ikke insinuerende? Dermed havne vi på hyklersk eller arrogant.

 

[TorsteinO]

nidermayer: Nei, det er ikke den ene kvitteringen det handler om, det er prinsippet.

En ting er OP's situasjon, der han forklarer at han bevisst kjøpte i sitt eget navn for å få forbrukerrettigheter, og deretter ville ha tilbake mva, men noe annet og mye mer viktig, er det generelle her.

La oss f.ex. si at du starter et ENK der du skal drive med webdesign, du har kontor hjemme, og du har f.ex. et mobilabonnement og et internettabonnement hjemme fra før. Skal du da måtte bestille disse på nytt fordi du kaller firmaet ditt "etternavn webdesign", i stedet for "fornavn etternavn", for å kunne trekke dem fra i regnskapet, mens naboen tvers over gangen, som bare kalte sitt firma "fornavn etternavn" skal kunne trekke dem fra? Ko-ko...

 

[hansson]

Torstein har rett her, skatteetaten har kikket isolert sett på en greie som har praktiske og prinsipielle implikasjoner på et generelt grunnlag. De skulle selvfølgelig ha tenkt ut over dette isolerte tilfellet. Jeg utfordrer Nidermayer, som helt tydelig har skjønt greia her, å forklare oss hvordan han har tenkt at dette skal håndheves i praksis.

Man kan jo tydeligvis kjøpe enkelte varer - ganske dyre varer til og med - uten å be om kvittering med firmanavnet på. Jamfør konvoluttene til 1300 kroner. En anonym postkvittering var nok. Hvorfor lurte ikke skatteetaten på om dette kjøpet ble gjort privat? Skal de mistenkeliggjøre alle innkjøp må de da for fanden mistenkeliggjøre alle kjøp som kan komme til nytte privat? Og konvolutter kan man jo alltid bruke privat, ikke sant. Kanskje det var fordi kjøpet ble gjort utenfor julegavesesongen at dette gikke gjennom så smertefritt.

Så her sitter vi igjen med en presedens som forteller oss at det er ok å bruke anonyme kvitteringer fra Rema 1000 og Posten så lenge man hevder at man har kjøpt noe man trenger til firmaet, mens det ikke er ok å bruke en kvittering med personnavnet på, selv om man hevder at man trenger varen (her: datamaskinen) til firmaet. Samtidig er det ok å bruke mobilfakturaer og bredbåndsabonnement på personnavnet (dette har jo titalls tusen småfirmaer erfaring med å få skatte- og mva-fradrag på årlig).

Kan Nidermeyer skrive en liste over over hvilke varer/tjenester som skal ha hvilken kvitterings-/fakturatype?

 

[Nidermayer]

nidermayer: Nei, det er ikke den ene kvitteringen det handler om, det er prinsippet.

En ting er OP's situasjon, der han forklarer at han bevisst kjøpte i sitt eget navn for å få forbrukerrettigheter, og deretter ville ha tilbake mva, men noe annet og mye mer viktig, er det generelle her.

La oss f.ex. si at du starter et ENK der du skal drive med webdesign, du har kontor hjemme, og du har f.ex. et mobilabonnement og et internettabonnement hjemme fra før. Skal du da måtte bestille disse på nytt fordi du kaller firmaet ditt "etternavn webdesign", i stedet for "fornavn etternavn", for å kunne trekke dem fra i regnskapet, mens naboen tvers over gangen, som bare kalte sitt firma "fornavn etternavn" skal kunne trekke dem fra? Ko-ko...

Flisespikkeri, men ja. Det er den direkte konsekvensen av dokumentasjonskravet for denne typen bilag.

 

[Nidermayer]

Setter mine kommentarer inn i "bold"

hansson skrev:
Torstein har rett her, skatteetaten har kikket isolert sett på en greie som har praktiske og prinsipielle implikasjoner på et generelt grunnlag. De skulle selvfølgelig ha tenkt ut over dette isolerte tilfellet. Jeg utfordrer Nidermayer, som helt tydelig har skjønt greia her, å forklare oss hvordan han har tenkt at dette skal håndheves i praksis.

Man kan jo tydeligvis kjøpe enkelte varer - ganske dyre varer til og med - uten å be om kvittering med firmanavnet på. Jamfør konvoluttene til 1300 kroner. En anonym postkvittering var nok. Hvorfor lurte ikke skatteetaten på om dette kjøpet ble gjort privat? Skal de mistenkeliggjøre alle innkjøp må de da for fanden mistenkeliggjøre alle kjøp som kan komme til nytte privat? Og konvolutter kan man jo alltid bruke privat, ikke sant. Kanskje det var fordi kjøpet ble gjort utenfor julegavesesongen at dette gikke gjennom så smertefritt.


Skatteetaten kan lure så mye de vil. Har du møtt dokumentasjonskravet på kontantbilag så må de påstå at dette klart er til privat bruk (gresklipper til hagen og hest til dattern, når du er frisør). Da først har du et problem ved bokettersyn. Ellers ikke.
Det er slik det privatkonsumeres i stor still gjennom små selskaper og enkeltpersonsforetak.


hansson skrev:
Så her sitter vi igjen med en presedens som forteller oss at det er ok å bruke anonyme kvitteringer fra Rema 1000 og Posten så lenge man hevder at man har kjøpt noe man trenger til firmaet, mens det ikke er ok å bruke en kvittering med personnavnet på, selv om man hevder at man trenger varen (her: datamaskinen) til firmaet. Samtidig er det ok å bruke mobilfakturaer og bredbåndsabonnement på personnavnet (dette har jo titalls tusen småfirmaer erfaring med å få skatte- og mva-fradrag på årlig).

Helt riktig. Kontantbilag uten firmanavn. Ved faktura - inn med kjøper (bedriftsnavn) og selger. Her må det være riktig for å få mva fradrag.

hansson skrev:
Kan Nidermeyer skrive en liste over over hvilke varer/tjenester som skal ha hvilken kvitterings-/fakturatype?

Det er slike spørsmål som trigger anbefalingen om å bruke autorisert regnskapsførsel for å ikke gå på noen miner. Så og si alt av kontant/kortkjøp opp til 40000,- er det kun en enkel kvittering en trenger (noen unntak finnes). "Småkjøp" mao.

Alle kredittsalg etc der en har en faktura som identifiserer kjøper/selge må være stilet til bedriften/næring. Inn i leverandørreskonto med den. Regnskapsmessige krav til registrering av selger samt diskuterte formkrav + periodisering etc.

 

[hansson]

Dette er jo bare svada.

Hvis ikke Skatteetaten kan vise frem en oversikt over hvilke bilagstyper/varetyper som har hvilket krav til firmanavn etc. så kan vel heller ikke en regnskapsfører hjelpe deg med dette. De kan tolke lover og forskrifter, men så lenge denne praksisen er forankret i innarbeidet praksis og ikke i konkrete lover og forskrifter vil du slite under bokettersyn selv om regnskapsføreren har gjort en så god jobb som helst.

Kan noen forklare hvorfor mine regnskapsførere konsekvent har ført alle mine bilag og fakturaer på firmaet mitt uten å nevne en eneste gang at jeg kun har personnavnet mitt på fakturaene?

Dette er selvfølgelig fordi det er innarbeidet praksis og har vært det i alle år. ENK = privatperson = dokumentasjonsplikten er oppfylt når fornavn og etternavn står på kjøpsdokumentet.

44% av landets foretak er ENK, og ikke fortell meg at alle disse har sluttet å føre bredbånd, mobiltelefonabonnementer og annet de får mva-fradrag for på personnavnet. Er det noen her som har leid leilighet på firmanavnet bare for å få lov til å trekke fra hjemmekontoret? Neivel. Og har regnskapsførerne nektet å føre bilagene av den grunn? Nope. Jeg mikser mva og skatt her men dere tar poenget.

Hvis noen har hørt om et bokettersyn der denne typen fakturaer er blitt avvist som ugyldige vil jeg gjerne høre om det. Hvis hypotesen min holder så har ikke bokettersyn slått ned på denne praksisen fordi det ikke er praktisk gjennomførbart uten å forskjellsbehandle ulike varetyper (datamaskiner ikke ok, strømregning ok). Nordino er nok blant de ytterst få som har støtt på en urutinert flisespikker uten gangsyn, og som i etterkant er blitt dekket opp av en overordnet fordi de i prinsippet har rett. Det har de jo i prinsippet, men i praksis har de jo driti fullstendig på draget.

Flisespikkeri, men ja. Det er den direkte konsekvensen av dokumentasjonskravet for denne typen bilag.

Nei, det er ikke konsekvensen av dette dokumentasjonskravet. For så langt jeg kjenner til har enda ingen fått avvist mobiltelefonfakturaen sin fordi den står på privatpersonen. Det er til og med lagt opp til at normen er privatnavnet, i og med at sjablongfradraget ble innført (EK-skatten).

 

[Nidermayer]

Mine kommentarer i ”bold”

Hansson skrev:
Dette er jo bare svada.

Det er det ikke. Det er tvert i mot direkte krav i bokføringsloven og tilhørende bokføringsforskrift. Dette lovverket gjelder uansett om det er AS eller enkeltpersonsforetak.


Hansson skrev:
Hvis ikke Skatteetaten kan vise frem en oversikt over hvilke bilagstyper/varetyper som har hvilket krav til firmanavn etc. så kan vel heller ikke en regnskapsfører hjelpe deg med dette.

Seriøst? Hvis du ikke forstår kravene til kontantbilag kontra faktura så bruk en regnskapsfører som kan det.


Hansson skrev:
De kan tolke lover og forskrifter, men så lenge denne praksisen er forankret i innarbeidet praksis og ikke i konkrete lover og forskrifter vil du slite under bokettersyn selv om regnskapsføreren har gjort en så god jobb som helst.
Kan noen forklare hvorfor mine regnskapsførere konsekvent har ført alle mine bilag og fakturaer på firmaet mitt uten å nevne en eneste gang at jeg kun har personnavnet mitt på fakturaene?

Det får du spørre dem om. Hvis regnskapsfører ikke kommenterer at faktura ikke er stilet til virksomheten/selskapet så gjør de en dårlig jobb.


Hansson skrev:
Dette er selvfølgelig fordi det er innarbeidet praksis og har vært det i alle år. ENK = privatperson = dokumentasjonsplikten er oppfylt når fornavn og etternavn står på kjøpsdokumentet.

Feil. Den innarbeidede praksisen har vært at skattemyndighetene har sett gjennom fingrene på en del brudd på bokføringsloven. Dermed slipper en unna med endel slurv & feil.
"ENK = privatperson = dokumentasjonsplikten" tar du rett ut av lufta åpenbart fordi du ikke vet bedre.

Hansson skrev:
44% av landets foretak er ENK, og ikke fortell meg at alle disse har sluttet å føre bredbånd, mobiltelefonabonnementer og annet de får mva-fradrag for på personnavnet. Er det noen her som har leid leilighet på firmanavnet bare for å få lov til å trekke fra hjemmekontoret? Neivel. Og har regnskapsførerne nektet å føre bilagene av den grunn? Nope. Jeg mikser mva og skatt her men dere tar poenget.

Hvis noen har hørt om et bokettersyn der denne typen fakturaer er blitt avvist som ugyldige vil jeg gjerne høre om det. Hvis hypotesen min holder så har ikke bokettersyn slått ned på denne praksisen fordi det ikke er praktisk gjennomførbart uten å forskjellsbehandle ulike varetyper (datamaskiner ikke ok, strømregning ok). Nordino er nok blant de ytterst få som har støtt på en urutinert flisespikker uten gangsyn, og som i etterkant er blitt dekket opp av en overordnet fordi de i prinsippet har rett. Det har de jo i prinsippet, men i praksis har de jo driti fullstendig på draget.

Så kom endelig erkjennelsen. De har rett.
Moralen er: Ikke slurv med bilagene. Hvis du slurver og skattemyndighetene velger å være kuk så får du ikke fradrag.


Hansson skrev:
Nei, det er ikke konsekvensen av dette dokumentasjonskravet. For så langt jeg kjenner til har enda ingen fått avvist mobiltelefonfakturaen sin fordi den står på privatpersonen. Det er til og med lagt opp til at normen er privatnavnet, i og med at sjablongfradraget ble innført (EK-skatten).

Når det gjelder EK-skatten så legges det til grunn at det er arbeidstaker som tar med ”teleutstyr (mobiltelefon og lignende)” med hjem. Det betyr at det er virksomheten/selskapets utstyr som benyttes og at det faktureres virksomheten/selskapet. Dette er regler uavhengig av selskapsform.
Dermed gjelder de samme kravene i bokføringsloven/forskriften som allerede diskutert.
Så vidt jeg kjenner til så er det ingen retningslinjer/tolkninger som letter på kravene fordi det er et enkeltpersonsforetak.


De generelle rådene er som de alltid har vært:
- Skill næring og privatøkonomi.
- Bruk regnskapsfører.
- Vær nøye hvem du tar imot råd i fra. Det er ikke alltid de som roper høyest har rett. Tomme tønner romler mest.

 

[TorsteinO]

Flisespikkeri, men ja. Det er den direkte konsekvensen av dokumentasjonskravet for denne typen bilag.

Nei, det er ikke flisespikkeri, det er inkonsekvent idioti. Det kan ikke være navnet på firmaet som avgjør om man skal få trekke fra noe i regnskapet eller ikke.

 

[Nidermayer]

En regnskapsfører skriver følgende til sine kunder:

Sitat:
"Vi vil igjen minne om de formelle reglene for å få godkjent kontantbilag. Det gjelder spesielt spesifikasjon av moms og kravet til navn på kjøper. Forskriftene er klare på dette punktet, og bilag som mangler nødvendige opplysninger blir ikke bokført. Vi sender dem tilbake til dere og dere må skaffe ny. Vi kan opplyse at selger ikke kan nekte å påføre slike opplysninger på kvitteringer selv om kassaapparatene ikke gir anledning til det. Det må da skrives på av selger for hånd og signeres."

 

[hansson]

Tror vi kan konkludere med at Nidermayer kom litt seint inn i diskusjonen og ikke ønsker å forstå problemstillingene vi diskuterer. Vi snakker altså (som nevnt opptil flere ganger) ikke om et isolert enkeltbilag men om de generelle konsekvensene skatteetatens tolkning av denne saken får når det gjelder blant annet forskjellsbehandling av foretak på bakgrunn av navnevalg.

Du unnlater konsekvent å kommentere dilemmaene vi står overfor, og som er repetert til det kjedsommelige.

 

[hansson]

En regnskapsfører skriver følgende til sine kunder:

Sitat:
"Vi vil igjen minne om de formelle reglene for å få godkjent kontantbilag. Det gjelder spesielt spesifikasjon av moms og kravet til navn på kjøper. Forskriftene er klare på dette punktet, og bilag som mangler nødvendige opplysninger blir ikke bokført. Vi sender dem tilbake til dere og dere må skaffe ny. Vi kan opplyse at selger ikke kan nekte å påføre slike opplysninger på kvitteringer selv om kassaapparatene ikke gir anledning til det. Det må da skrives på av selger for hånd og signeres."

Hvilken type kontantbilag gjelder dette? Over 1000 kroner? Over 40 000 kroner? Under 1000 kroner? Hvilken selskapstype gjelder dette? Krav på navn på kjøper er det jo ikke i mange tilfeller, som du selv nevner. Du viser til at maksgrensa er 40 000 inkl. mva. men Bokføringsforskriften motsier seg selv i paragraf 5-5 der summen er blitt til maks 1000 kroner inkl. mva. Ikke så lett å bli klok på.