zapotek
Medlem
Ikke bare kontorrekvesita på bokhandelen, men alt som handles kontant / med kort i butikk. Er jo total galskap om det skal være slik.
MÅ man kjøpe i bedriftens navn?
- Trådstarter Nordino
- Startdato
Ikke bare kontorrekvesita på bokhandelen, men alt som handles kontant / med kort i butikk. Er jo total galskap om det skal være slik.
Tror det er en regel som sier at man må ha navn på bedriften ved kjøp over 1000 kr. Med andre ord kan man gjerne kjøpe en rull med teip på Jernia, men ikke noen store ting som PC, maskiner eller lignende.
Ganske rart at jeg fikk avslag på PCen siden jeg la ved bilag for kjøp av konvolutter og frimerker på over 1000 kr som ikke en gang hadde navnet mitt på - og det ble godkjent uten problemer!
Jeg vil gjerne ta denne saken videre, men jeg vet svært lite om dette og trenger eventuelt hjelp til å formulere en ny klage. Noen som kan nevne noen "håndfaste" ting jeg kan nevne?
Ganske rart at jeg fikk avslag på PCen siden jeg la ved bilag for kjøp av konvolutter og frimerker på over 1000 kr som ikke en gang hadde navnet mitt på - og det ble godkjent uten problemer!
Jeg vil gjerne ta denne saken videre, men jeg vet svært lite om dette og trenger eventuelt hjelp til å formulere en ny klage. Noen som kan nevne noen "håndfaste" ting jeg kan nevne?
hansson
Langveisfarende
Zapotek, du har rett, så hvis dette er riktig må vi alle altså skaffe oss bedriftskonto til mange tusen i året og kredittkort med firmanavnet på! Til nå vil jeg tippe at de aller fleste av oss som har ENK bruker private kredittkort også ved kjøp over 1000 kroner.
Nordino, hvis du vil kan jeg godt skrive et forslag til klage som du kan redigere/bygge videre på. Regner med kvitteringene på frimerker osv. var på under 1000 kr hver?
Atomet - bygger ikke heller skatte- og velferdssystemet vårt på redistribusjonsprinsippet enn gjensidighetsprinsippet?
Nordino, hvis du vil kan jeg godt skrive et forslag til klage som du kan redigere/bygge videre på. Regner med kvitteringene på frimerker osv. var på under 1000 kr hver?
Atomet - bygger ikke heller skatte- og velferdssystemet vårt på redistribusjonsprinsippet enn gjensidighetsprinsippet?
hansson
Langveisfarende
Forslag til en liten roman med *ta dah * henvisning til at greia er grunnlovsstridig. Selvfølgelig på et språk som alle byråkrater kan identifisere seg med. Innspill mottas med takk. Word-doc kommer på e-post, Nordino. Må dele opp i to meldinger her pga. lengden.
************************
Skattedirektoratet
Postboks 6300 Etterstad
0603 Oslo
Dato ----
Klage på avslag om mva-refusjon (saksreferanse XXXX)
Undertegnede klager med dette Skatt Vests avgjørelse datert 21.10. 2010 inn til Skattedirektoratet.
Klagen ønskes behandlet på prinsipielt grunnlag. Skatt Vests avgjørelse har potensielt langtrekkende konsekvenser for den etablerte fortolkningspraksisen rundt skattemessig fradragsrett for enkeltpersonforetak og dertil hørende fradrag for inngående merverdiavgift.
I tillegg til disse innledende observasjonene avdekker Skatt Vests redegjørelse konsekvensproblemer i forhold til ordinære, skattemessige fradragsrettigheter. Selv om merverdiavgift er et eget felt innenfor skatteretten, foreligger det et årsaksforhold mellom refusjon av merverdiavgift og reglene rundt omsetningsfradrag i næring. I denne saken er det ikke tatt hensyn til følgende:
En pakke med ferdigfrankerte konvolutter fra Posten ble av Deres saksbehandler i denne saken godtatt som innkjøp i næring og følgelig regnet med i beløpet for mva-refusjon, selv om kvitteringen ikke inneholdt verken firmanavn eller personnavn. Og til tross for at summen var på godt over 1000 kroner inkl. mva. som er øvre grense for varekjøp uten angivelse av kjøper.
I brevet fra Skatt Vest henvises det til Merverdiavgiftslovens § 5-10 første ledd, som ikke sier noe annet enn at en salgsdokumentasjon må foreligge for å gi avgiftsfradrag. § 8-2 første ledd er mer relevant for denne saken:
Et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift bare for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten.
Paragrafen åpner for en skjønnsmessig vurdering av hvordan en innkjøpt datamaskin skal brukes. Ved at Skatt Vest steilt står på at bruken vil være 100% privat, men samtidig godtar at kr 1300 i ferdigfrankerte konvolutter i samme refusjonskrav går 100% inn i næringen uten noen ytterligere redegjørelse fra firmaeier, demonstreres regelrett uvilje skattesubjektet. Tvil bør komme den som søker mva-refusjon til gode. Når vi vet at kjøpsdokumentasjonen i ingen av tilfellene identifiserer firmanavnet, og at begge kjøpene er gjort med samme (private) kredittkort, viser det også at Skatteetaten opptrer inkonsekvent.
At databutikken setter kjøpers navn på kvitteringen mens Posten BA ikke gjør det er tilfeldig, og det er altså også Skatt Vests vurdering av forholdet.
I Bokføringsforskriftens §5-5 om dokumentasjon av kjøp, heter det blant annet:
Dersom mottatt salgsdokumentasjon er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i § 5-1 (§ 5-1-1 - § 5-1-8), må kjøper kreve ny salgsdokumentasjon. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for kjøpers virksomhet.
I foreliggende sak har undertegnede forgjeves forsøkt å få tak i ny salgsdokumentasjon, men selger ønsker ikke å involvere seg så lenge etter at kjøpet ble gjort. Derfor skal Skatteetaten godta å vurdere kjøpers sannsynliggjøring på objektivt grunnlag. Ikke basert på presumpsjoner om privat bruk avledet fra bisetninger om kjøpers forhold til Forbrukerkjøpsloven.
Det heter i Deres avslag at "Kravene som stilles til legitimasjon ved fradrag praktiseres svært strengt, selv i tilfeller der den avgiftspliktige godtgjør at risikoen for dobbel fradragsføring er liten."
De foregående eksemplene viser at det motsatte er tilfelle. Praksis er ikke streng i det hele tatt i den forstand Skatt Vest her hevder. Strømutgifter for hjemmekontor med fakturaer stilet til privatpersoner gir mva-refusjon, og det samme gjør kjøp av kontorrekvisita uten angivelse av kjøper. Flybilletter, utstedt på privatpersonens navn, gir rett til mva-refusjon. Eksemplene er mange på at privatkjøpte varer og tjenester i praksis ikke kan nektes i næringsregnskapet, og derfor heller ikke i mva-regnskapet.
Skatt Vest henviser også til Klagesak i Merverdiavgiftsnemda 2008.6264, en klagesak som ikke eksisterer med denne navngivelsen på Skatteetatens egne nettsider, men som jeg antar gjelder uttalelse fra 8. april 2008 om formfeil på fakturaer.
Denne tar opp en irrelevant problemstilling der kjøper på grunn av en feil på fakturaen fra selger ikke får refundert merverdiavgift for kjøpet. Selger handlet i ond tro og trikset med mva-innkrevingen.
I denne klagesaken er det derimot ingen ond tro inne i bildet, og heller ingen feil på fakturaen undertegnede har mottatt.
************************
Skattedirektoratet
Postboks 6300 Etterstad
0603 Oslo
Dato ----
Klage på avslag om mva-refusjon (saksreferanse XXXX)
Undertegnede klager med dette Skatt Vests avgjørelse datert 21.10. 2010 inn til Skattedirektoratet.
Klagen ønskes behandlet på prinsipielt grunnlag. Skatt Vests avgjørelse har potensielt langtrekkende konsekvenser for den etablerte fortolkningspraksisen rundt skattemessig fradragsrett for enkeltpersonforetak og dertil hørende fradrag for inngående merverdiavgift.
- Skatt Vests vurdering demonstrerer mangelfull logikk ikke bare i forhold til den praksis som nevnes innledningsvis, men også i forhold til mva-refusjon gitt for et annet innkjøp i samme refusjonskrav (detaljer lenger nede).
- Avslaget går på tvers av hva Skatteopplysningens mva-avdeling opplyste i telefonsamtale med klager 11. august 2010, der saksbehandler uttalte at det er lov for innehaver av enkeltpersonforetak å kjøpe i eget navn så lenge profesjonell bruk av varen/tjenesten kan sannsynliggjøres. Saksbehandler mente Skatt Vests tolkningsmodell for henne "hørtes helt ukjent ut".
- Avslaget støtter seg på en meget subjektiv tolkning av klagers forsøk på redegjørelse i første klage på e-post. Klagers ønske om å få rettigheter i forhold til Forbrukerkjøpsloven blir av Skatteetaten tatt som sannhetsbevis for at driftsmiddelet (bærbar PC) var tiltenkt privat bruk. Så langt klager er orientert er det irrelevant for refusjonsspørsmålet hvordan man subjektivt tolker årsakene til hvordan kjøpet ble gjennomført, så lenge det objektivt foreligger sterke indikasjoner på at driftsmiddelet er nødvendig for å drive næringsaktivitet: Det ville være underlig om man i våre dager skulle omsette for 50 000 kroner fra et profesjonelt nettsted uten å ta inn en datamaskin som en del av investeringskostnadene.
I tillegg til disse innledende observasjonene avdekker Skatt Vests redegjørelse konsekvensproblemer i forhold til ordinære, skattemessige fradragsrettigheter. Selv om merverdiavgift er et eget felt innenfor skatteretten, foreligger det et årsaksforhold mellom refusjon av merverdiavgift og reglene rundt omsetningsfradrag i næring. I denne saken er det ikke tatt hensyn til følgende:
- Enkeltpersonforetakets særskilte juridiske status. Innehaver som privatperson er i motsetning til i et aksjeselskap direkte juridisk og økonomisk ansvarlig overfor skattemyndighetene. Det finnes ingen frittstående selskapsenhet som upersonlig juridisk mellomledd mellom privatperson (innehaver, ansatt, deltaker) og myndigheter/kreditorer. Det strider derfor klart mot vanlig rettsoppfattelse å ikke kunne opptre som en selv (firma og privatperson som samme juridiske enhet) når firmaet både skatteteknisk og juridisk sett er deg selv, samtidig som man blir nektet selskapsrettslige goder som separat ligning for næring/privatinntekt ved skattebehandling eller konkurs/gjeldsproblemer.
- Enkeltpersonforetak er ikke juridisk adskilt fra ens person, og firmanavnet skal derfor inneholde hele eller deler av personnavnet. Hvis klagers firma hadde hett Nordin Chena (fornavn/etternavn) ville mva-kravet ikke kunne avvises, mens fordi det tilfeldigvis er valgt "Chena Newcastle" i stedet blir kravet avvist. Logikken er bristende. Konsekvensen av at Skatt Vests vedtak blir stående innebærer, blant mye annet, en statlig forskjellsbehandling i favør av alle de enkeltpersonforetakene som har firmanavn som er identiske med innehavers for- og etternavn. Noe som altså betyr en grov forfordeling av alle de andre foretakene som juridisk skulle hatt samme rettigheter.
- Skatteetatens praksis med sjablongmessig fordeling av forholdet mellom privatdel og bedriftsdel for tjenester/innkjøp med overlappende bruk (jfr. EK-fradraget). Hvis alle private kjøp utelukkende skulle behandles som 100% private slik Skatt Vest legger opp til, ville ikke sjablongmodellen sett dagens lys. Modellen innebærer at innehaver av enkeltpersonforetak (og lønnstakere, m. fl.) bruker sine private tele-abonnementer i næringen. Det stilles ingen krav til at fakturaer skal påføres firmanavn, da dette ikke er praktisk gjennomførbart. Eksempel: Familier der f. eks. både mor og far har hvert sitt enkeltpersonforetak, men deler bredbåndabonnement. De aller færreste norske familier setter bredbåndet på pappas firmanavn. Skattefradrag og mva-refusjon praktiseres likevel gjennomgående. Det samme skjer når Skatteetaten gir fradrag i næring for en forholdsmessig del av strømutgifter til hjemmekontor. Ingen norske familier har el-abonnementet på firmanavnet.
- Skattetatens praksis tillater skjønnsmessig egenrapportering/sannsynliggjøring av forholdet mellom privat- og bedriftsdel for driftsmidler eller driftsutgifter der bruksområdene teoretisk sett kan overlappe privat/næring (jfr. bl.a. Bokføringsforskriftens § 5-5 siste ledd). Kan en personlig næringsdrivende musiker vise til at hun/han skal ha fradrag for finklær til utstrakt turnévirksomhet (jfr. mva-håndboka), sannsynliggjør musikerens aktivitet sannhetsgehalten i dette fradragskravet overfor Skatteetaten. Musikeren skal selvsagt også ha refusjon for avgift på klærne som blir kjøpt. Klær er et eksempel på artikler man kjøper som privatperson og som ikke sjelden selges med faktura eller på kreditt. Klærne musikeren bruker har sammenfallende bruksområde med privatpersonens behov for klær. Skatteetaten kunne kategorisk avvist slike fradrag. Men hvis Skatteetaten aksepterer musikerens forklaring om at disse finklærne brukes til konsertvirksomhet, noe man vet er vanlig praksis, tilsier enkel logikk at et foretak som blant annet drifter et godt besøkt nettsted vil kunne sannsynliggjøre behov for å fradragsføre en datamaskin i både mva-regnskapet og næringsregnskapet. Til tross for at en datamaskin også potensielt kan brukes privat. Sakens realitet er at omsetningsgrensen for moms ikke kunne nås hvis ikke firmaet hadde en datamaskin.
En pakke med ferdigfrankerte konvolutter fra Posten ble av Deres saksbehandler i denne saken godtatt som innkjøp i næring og følgelig regnet med i beløpet for mva-refusjon, selv om kvitteringen ikke inneholdt verken firmanavn eller personnavn. Og til tross for at summen var på godt over 1000 kroner inkl. mva. som er øvre grense for varekjøp uten angivelse av kjøper.
I brevet fra Skatt Vest henvises det til Merverdiavgiftslovens § 5-10 første ledd, som ikke sier noe annet enn at en salgsdokumentasjon må foreligge for å gi avgiftsfradrag. § 8-2 første ledd er mer relevant for denne saken:
Et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift bare for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten.
Paragrafen åpner for en skjønnsmessig vurdering av hvordan en innkjøpt datamaskin skal brukes. Ved at Skatt Vest steilt står på at bruken vil være 100% privat, men samtidig godtar at kr 1300 i ferdigfrankerte konvolutter i samme refusjonskrav går 100% inn i næringen uten noen ytterligere redegjørelse fra firmaeier, demonstreres regelrett uvilje skattesubjektet. Tvil bør komme den som søker mva-refusjon til gode. Når vi vet at kjøpsdokumentasjonen i ingen av tilfellene identifiserer firmanavnet, og at begge kjøpene er gjort med samme (private) kredittkort, viser det også at Skatteetaten opptrer inkonsekvent.
At databutikken setter kjøpers navn på kvitteringen mens Posten BA ikke gjør det er tilfeldig, og det er altså også Skatt Vests vurdering av forholdet.
I Bokføringsforskriftens §5-5 om dokumentasjon av kjøp, heter det blant annet:
Dersom mottatt salgsdokumentasjon er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i § 5-1 (§ 5-1-1 - § 5-1-8), må kjøper kreve ny salgsdokumentasjon. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for kjøpers virksomhet.
I foreliggende sak har undertegnede forgjeves forsøkt å få tak i ny salgsdokumentasjon, men selger ønsker ikke å involvere seg så lenge etter at kjøpet ble gjort. Derfor skal Skatteetaten godta å vurdere kjøpers sannsynliggjøring på objektivt grunnlag. Ikke basert på presumpsjoner om privat bruk avledet fra bisetninger om kjøpers forhold til Forbrukerkjøpsloven.
Det heter i Deres avslag at "Kravene som stilles til legitimasjon ved fradrag praktiseres svært strengt, selv i tilfeller der den avgiftspliktige godtgjør at risikoen for dobbel fradragsføring er liten."
De foregående eksemplene viser at det motsatte er tilfelle. Praksis er ikke streng i det hele tatt i den forstand Skatt Vest her hevder. Strømutgifter for hjemmekontor med fakturaer stilet til privatpersoner gir mva-refusjon, og det samme gjør kjøp av kontorrekvisita uten angivelse av kjøper. Flybilletter, utstedt på privatpersonens navn, gir rett til mva-refusjon. Eksemplene er mange på at privatkjøpte varer og tjenester i praksis ikke kan nektes i næringsregnskapet, og derfor heller ikke i mva-regnskapet.
Skatt Vest henviser også til Klagesak i Merverdiavgiftsnemda 2008.6264, en klagesak som ikke eksisterer med denne navngivelsen på Skatteetatens egne nettsider, men som jeg antar gjelder uttalelse fra 8. april 2008 om formfeil på fakturaer.
Denne tar opp en irrelevant problemstilling der kjøper på grunn av en feil på fakturaen fra selger ikke får refundert merverdiavgift for kjøpet. Selger handlet i ond tro og trikset med mva-innkrevingen.
I denne klagesaken er det derimot ingen ond tro inne i bildet, og heller ingen feil på fakturaen undertegnede har mottatt.
Sist redigert:
hansson
Langveisfarende
Konklusjon
Ettersom staten per i dag godtar personnavn som eneste firmanavn, anser undertegnede Skatt Vests tolkning av regelverket som grunnlovsstridig i denne saken, da det forskjellsbehandler juridiske personer som ellers har identiske rettigheter. Så lenge det ikke stilles krav til at enkeltpersonforetakene identifiseres gjennom et spesielt firmanavn eller organisasjonsnummer på kjøpsdokumentet, (jfr. Bokføringsforskriftens § 5-1-2 der det fremkommer at kjøpers org.nr. er valgfritt) kan ikke Skatt Vests tolkningsmodell være riktig. Den kan heller ikke være praktisk gjennomførbar uten en omfattende omstrukturering av lovverket rundt enkeltpersoners næringsdrift.
Til syvende og sist er dette altså en sak som utelukkende handler om sannsynliggjøring av bedriftens bruk av datamaskinen i næringsaktivitet versus privat bruk. Det er ikke til å stikke under en stol at en PC kan brukes til mye rart, men for å skaffe staten inntekter i form av skatt på næringsoverskudd gjennom drift av et nettsted for fotballentusiaster, kommer man ikke utenom at firmaet trenger en datamaskin. Hvis dette ikke er sannsynliggjøring god nok, vil det i praksis være ekstremt vanskelig for majoriteten av landets enkeltpersonforetak å sannsynliggjøre behov for datautstyr. I praksis vil Skatt Vests regelfortolking utløse krav om en fullstendig gjennomgang av reglene for innkjøp i enkeltpersonforetak. Det vil måtte stilles krav til bedriftskonto i banken og særskilt kredittkort for firmaet. Per i dag kreves ikke dette, da personøkonomi og firmaøkonomi uansett har et ligningsmessig overlapp.
Hjemmekontorer vil som vi har vært inne på tidligere måtte bannlyses, i hvert fall hvis man ønsker å kreve fradrag for strømutgifter.
Betaler man for en tjeneste man kjøper på Internett, vil kjøpssummen gå ut fra en bankkonto som for de aller fleste av landets hundre tusenvis av ENK er knyttet til personnavn og ikke firmanavn. I praksis vil dette altså si, hvis vi skal følge Skatt Vests logikk, at de aller fleste kjøp ville blitt diskvalifisert i en mva-refusjonssak dersom man gikk transaksjonen etter i sømmene. Som alle skjønner vil ikke dette være mulig å håndheve uten innføring av en egen firmalov for ENK (ref. Lov om aksjeselskap), eller i hvertfall noen bedre retningslinjer spesielt for denne enhetstypen.
Vår konklusjon er at Skatt Vests saksbehandler trolig har tatt feil og likestilt kravene til innkjøp i et ENK med tilsvarende krav for AS eller andre ansvarlige selskapsformer, der dokumentasjonen av naturlige årsaker må være av en helt annen art enn for alle oss med personlig næringsforetak.
Hvis Skattedirektoratet trenger mer dokumentasjon på hvordan denne PC-en brukes i næringsvirksomheten, er det bare å ta kontakt. Inntil videre antas det at dette er et legitimt kjøp til næringsdrift som gir rett til både skattefradrag og avgiftsrefusjon.
Med vennlig hilsen
Ettersom staten per i dag godtar personnavn som eneste firmanavn, anser undertegnede Skatt Vests tolkning av regelverket som grunnlovsstridig i denne saken, da det forskjellsbehandler juridiske personer som ellers har identiske rettigheter. Så lenge det ikke stilles krav til at enkeltpersonforetakene identifiseres gjennom et spesielt firmanavn eller organisasjonsnummer på kjøpsdokumentet, (jfr. Bokføringsforskriftens § 5-1-2 der det fremkommer at kjøpers org.nr. er valgfritt) kan ikke Skatt Vests tolkningsmodell være riktig. Den kan heller ikke være praktisk gjennomførbar uten en omfattende omstrukturering av lovverket rundt enkeltpersoners næringsdrift.
Til syvende og sist er dette altså en sak som utelukkende handler om sannsynliggjøring av bedriftens bruk av datamaskinen i næringsaktivitet versus privat bruk. Det er ikke til å stikke under en stol at en PC kan brukes til mye rart, men for å skaffe staten inntekter i form av skatt på næringsoverskudd gjennom drift av et nettsted for fotballentusiaster, kommer man ikke utenom at firmaet trenger en datamaskin. Hvis dette ikke er sannsynliggjøring god nok, vil det i praksis være ekstremt vanskelig for majoriteten av landets enkeltpersonforetak å sannsynliggjøre behov for datautstyr. I praksis vil Skatt Vests regelfortolking utløse krav om en fullstendig gjennomgang av reglene for innkjøp i enkeltpersonforetak. Det vil måtte stilles krav til bedriftskonto i banken og særskilt kredittkort for firmaet. Per i dag kreves ikke dette, da personøkonomi og firmaøkonomi uansett har et ligningsmessig overlapp.
Hjemmekontorer vil som vi har vært inne på tidligere måtte bannlyses, i hvert fall hvis man ønsker å kreve fradrag for strømutgifter.
Betaler man for en tjeneste man kjøper på Internett, vil kjøpssummen gå ut fra en bankkonto som for de aller fleste av landets hundre tusenvis av ENK er knyttet til personnavn og ikke firmanavn. I praksis vil dette altså si, hvis vi skal følge Skatt Vests logikk, at de aller fleste kjøp ville blitt diskvalifisert i en mva-refusjonssak dersom man gikk transaksjonen etter i sømmene. Som alle skjønner vil ikke dette være mulig å håndheve uten innføring av en egen firmalov for ENK (ref. Lov om aksjeselskap), eller i hvertfall noen bedre retningslinjer spesielt for denne enhetstypen.
Vår konklusjon er at Skatt Vests saksbehandler trolig har tatt feil og likestilt kravene til innkjøp i et ENK med tilsvarende krav for AS eller andre ansvarlige selskapsformer, der dokumentasjonen av naturlige årsaker må være av en helt annen art enn for alle oss med personlig næringsforetak.
Hvis Skattedirektoratet trenger mer dokumentasjon på hvordan denne PC-en brukes i næringsvirksomheten, er det bare å ta kontakt. Inntil videre antas det at dette er et legitimt kjøp til næringsdrift som gir rett til både skattefradrag og avgiftsrefusjon.
Med vennlig hilsen
TorsteinO
Art Director & grunder
@hansson: ang. gjensidighetsprinsippet - hvis man skal skatte av en inntekt, så skal man også kunne trekke fra utgifter som er relevante for denne inntekten. Dette gjelder generelt i det norske skattesystemet, og i forhold til det blir det en ganske stor logisk brist i tilfeller som dette.
