Kostnad med inkasso?

spikre

peterhamre.no
Jeg har 2 kunder som ikke har betalt sitt utestående.

  • Kunde1: Mot ENK. 1.000,- + MVA. Sendt faktura per epost. Inkassovarsel per brev etter 2mnd. Kunden svarer ikke på epost/tlf heller.
  • Kunde1: Mot AS. 25.000,- + MVA. Sendt faktura per epost. Inkassovarsel per brev etter 3mnd. Kunden svarer på tlf, men selskapet er for stort til at noe blir gjort.

Jeg har ikke tidligere hatt problemer med dårlige betalere - og ingen erfaring med inkasso hverken fra eller mot meg. Fakturaene listet over er nå 14 dager over inkassovarselets forfall. Neste skritt nå er inkasso - MEN;
- Hansson, Conta-sjefen, driver conta-inkasso. Det ser jo fint og flott ut - og jeg har sansen for han, men det er en mnd pris på 200, samt 100,- per sak i hans system. Spørsmålet er da om dette er vanlig praksis? Må jeg virkelig betale for å få mine egne penger? Saken mot AS er såpass høyt at her er det klart lønnsomt, men sett at saken kun var mot ENK-et; hva da?
I praksis betyr dette at alle kunder som får fakturaer av meg på noen hundrelapper kan la være å betale, fordi jeg vil gå i tap med å kreve inn pengene.. Slik kan det vell ikke være?
 
Sist redigert:

clinton4

Medlem
Jeg vet at det finnes inkasso selskaper som kun tar betalt dersom de klarer å kreve inn pengene dine, men jeg husker ikke hvem det var. Lurer på om de heter collecto et eller annet.
 

Kristians

Medlem
Jeg er ikke helt sikker på dette, men trodde det var sånn at kunden (som ikke betaler) også må stå for inkassogebyrer og renter?
 

Dag Frogner

Supermedlem
Det kommer jo litt ann på når de betaler. Jeg hadde en kunde nå nettopp som betalte først etter at jeg hadde sendt ut konkursvarsel via nammsmannen og da ble 1860,- til 3400,-

Men så koster det 500,- til Conta og 430,- til staten for å behandle konkursvarselet, så da ble det jo ikke all verdens til overs.

Og om kunden ikke betaler etter konkursvarselet kan du enten gi opp (og tape de 930,-) eller bla opp 43.000,- (!!!) som det koster å faktisk starte prosessen med å slå noen konkurs.
 

hansson

Langveisfarende
(...) men det er en mnd pris på 200, samt 100,- per sak i hans system. Spørsmålet er da om dette er vanlig praksis? Må jeg virkelig betale for å få mine egne penger? Saken mot AS er såpass høyt at her er det klart lønnsomt, men sett at saken kun var mot ENK-et; hva da?
I praksis betyr dette at alle kunder som får fakturaer av meg på noen hundrelapper kan la være å betale, fordi jeg vil gå i tap med å kreve inn pengene.. Slik kan det vell ikke være?

Beklageligvis er det slik for små firmaer som ikke sender et visst antall fakturaer årlig. Da blir inkassokostnadene høye i forhold til et firma som sender 20 000 fakturaer årlig og dermed har svært lav stykkpris per inkassosak. Men det lønner seg heller ikke for Telenor å gå til namsmannen hver gang noen unnlater å betale kr 200,-, så de legger det heller på neste faktura og samler opp til summen er stor nok til å ta til rettslig inkasso. Dessuten selger de tjenester som har innebygd pisk, de kan stenges.

Det er en vesentlig forskjell på egeninkasso og fremmedinkasso med et tradisjonelt inkassobyrå. Inkassobyrået tar alle gebyrene du ellers får direkte inn på konto med egeninkasso. Ofte også deler av selve kravet (hovedstolen). Du kan lese litt om dette med "gratis inkasso" her: Egeninkasso med nettjenesten Conta Inkasso | Gjør det selv og fÃ¥ raskere betalt | Gratis inkasso?

... og hvordan inkassobyråer tar pengene dine her: Egeninkasso med nettjenesten Conta Inkasso | Gjør det selv og fÃ¥ raskere betalt | Slik overtar inkassobyrÃ¥et kontrollen

Det er ingen garantier om at en inkassosak får et lykkelig utfall, dette er likt for både inkassobyråer og egeninkasso. Har kunden 200 000 i gjeld til namsmann, banker, huset er pantsatt osv. så er det ingen som greier å få noe penger fra vedkommende, uansett hvor mye man prøver. Jeg må understreke at det ikke er noen andre enn staten som faktisk kan kreve inn penger med tvang i Norge, og du har som fakturaeier akkurat de samme virkemidlene som et inkassobyrå. De statlige gebyrene er like uansett, og inkassobyrået vil fakturere deg for en utleggsforretning som ikke fører til betaling. De vil ikke ta den kostnaden for deg. Ergo er risikoen identisk med "gratis inkasso" og egeninkasso.

Utleggsforretning er et alternativ til konkursvarsel som kan være enda mer effektivt, og som ikke koster mer enn rettsgebyret på kr 1591 til staten. De 43 000 Dag nevner, og som den første av kreditorene som åpner konkurssak må legge ut for, vil bli tilbakebetalt helt eller delvis når boet blir oppgjort. Andre kreditorer kan henge seg på en slik konkurssak uten å legge ut noe.

Alle gebyrer blir betalt av skyldneren hvis betalingen kommer (eller huset blir tvangssolgt av namsmannen). Disse gebyrene stikker så inkassobyrået i lomma, mens det er du som fakturaeier som får pengene med Conta Inkasso.

Eksempel:

25 000 kroner originalt fakturakrav
63 kroner til deg for gebyr for inkassovarsel
189 kroner til deg for betalingsoppfordring
860 kroner til deg for utleggsforretning
1000 kroner til deg for forsinkelsesrenter (eksempelvis) - rentene er nå 8,50% per år, vil øke med ett prosentpoeng fra 1.7.2013 pga nytt EU-direktiv.

Minus 1591 til staten for utleggsforretningen
Minus 490 til Conta for 1 inkassosak (eller lavere hvis man har flere saker i året).

Overskudd til deg etter at kravet blir gjort opp: kr 25 031

Dette er uansett mye bedre enn å få inn kr 0,- ved å ikke kjøre inkassosak. For skyldneren blir det mye dyrere å betale kravet til inkassobyrået, fordi gebyrene er mye høyere. Dette kan gjøre at sjansene for å få betalt synker.

Kanskje er ikke kravet på 1000 kroner verdt å forfølge, slike overveielser må man ta fra sak til sak. 25 000 bør forfølges. Selv om du får "intet til utlegg" hos namsmannen nå, vil dommen forlenge foreldelsesfristen fra 3 til 10 år, og du kan gå etter vedkommende igjen seinere.

Kredittsjekker kan hjelpe for å ta avgjørelser, og bør også brukes før man tar oppdrag. Les denne: Gratis fakturaprogram på nett | Conta Faktura| Vet du om kunden kommer til å betale fakturaen?

Ni argumenter for å kredittsjekke i ulike situasjoner: https://www.conta.no/kredittsjekk/kredittsjekkskolen/nar-bor-jeg-kredittsjekke
 

spikre

peterhamre.no
Takk for svært så utfyllende svar. Svaret er da i praksis at fakturaer under 1000,- fra firmaer i kategorien "små" og du sjeldent handler fra - IKKE trenger å betales. Merkelig system... Men OK, takk likevel.
Konklusjon: Fortsetter å sender purringer til fakturaen pålydende 1250,-. Fakturaen på 25000+mva kjøres det inkasso mot.
 

Dag Frogner

Supermedlem
Det som er ganske håpløst med inkasso er jo at det koster 43.000,- for å begjære noen konkurs. Med andre ord skal man ha en ganske pen sum utestående eller være i overkant prinsippfast om man tar det steget.

Så man kan igrunn handle for ganske mange tusen hos små ENK og bare la vær å betale, for de fleste har ikke råd til å begjære konkurs uansett. :eek:
 

Elemil89

Medlem
Det som er ganske håpløst med inkasso er jo at det koster 43.000,- for å begjære noen konkurs. Med andre ord skal man ha en ganske pen sum utestående eller være i overkant prinsippfast om man tar det steget.

Så man kan igrunn handle for ganske mange tusen hos små ENK og bare la vær å betale, for de fleste har ikke råd til å begjære konkurs uansett. :eek:

Man har alltids makten med å true å slå noen konkurs da.
 
Finnes det ellers noen statistikker på hvor mange som faktisk velger å betale dersom en sak går til inkasso? Ville vel tro mange velger å betale dersom de faktisk står i fare for å få betalingsanmerkninger og miste muligheten for å handle på kreditt senere ...
 

hansson

Langveisfarende
Takk for svært så utfyllende svar. Svaret er da i praksis at fakturaer under 1000,- fra firmaer i kategorien "små" og du sjeldent handler fra - IKKE trenger å betales. Merkelig system... Men OK, takk likevel.

I praksis blir det slik du sier. Selv om det ikke skal mer til enn at du tar sjansen på at skyldneren har penger (eller en bil e.l.), og at det viser seg at du får rett, så får du pengene dine. Det trenger ikke være dårlig butikk å satse 2000 kroner på å drive inn 1000 kroner, du får uansett alt tilbake med renter hvis det viser seg at sjansen du tok stemte. Så lenge vedkommende har jobb vil du alltid få pengene dine ved hjelp av tvangstrekk i lønna, f.eks.

Det er statens gebyrer som er problemet, og det burde absolutt ikke vært slik. Det burde heller ikke vært mulig å komme seg unna en utleggsforretning med "intet til utlegg", uten at staten gjør noe for å tvinge debitor til å betale en gang i fremtiden hvis vedkommende får seg jobb eller skal ha trygd, pensjon, o.l. Staten burde hatt disse folka i saksa til all evighet inntil kravet er oppgjort, men nå bare sier de "intet til utlegg" og fraskriver seg videre ansvar. I det minste burde det være gratis å sende nye utleggsbegjæringer etter at du har fått intet til utlegg første gang, men det er det ikke i dag.
 
Topp