Man står fritt til å sende fakturaer til hvem man vil og prøve saken sin på den måten. Hvis opphavskvinnen mener at importøren er ansvarlig for at mange flere enn normalt har brutt opphavsretten hennes, bør han kunne forfølges både økonomisk og rettslig for dette. Det er ifølge mitt syn et helt kurant grunnlag for en erstatningssak.
I TILLEGG har hver enkelt aktør et selvstendig ansvar for å sjekke at man faktisk eier rettighetene til det man publiserer, slik Dan påpeker. Dermed kan opphavskvinnen egentlig fakturere samme artikkel dobbelt opp, hvis det er dette hun anser som den beste løsningen. Hvis målet er å få nettstedene til å fjerne stoffet, er nok Forliksrådet direkte mer effektivt. Men hvis hun bare vil ha litt penger for bryderiet nå som hun legger ned firmaet sitt likevel, er det naturlig å prøve seg på et pengekrav i form av faktura.
