peterandrej
pensjonert moderator
Etter åtte års drift av eget selskap, først ENK så AS, valgte jeg ifjor høst å innstille driften og starte arbeidet med avvikling. Mine selskaper gikk med overskudd absolutt alle driftsår - og kundetilgangen var meget god hele veien, kanskje til og med litt i overkant god. Jeg ble aldri millionær på driften, men var selv forholdsvis fornøyd med det økonomiske utbyttet de årene jeg drev. Jeg var heldig og fikk arbeide med mange av landets aller fremste aktører og selskaper, og jeg fikk i løpet av de åtte årene stifte bekjentskap med en lang rekke fantastisk flotte personer som jeg har god kontakt med den dag i dag. Jeg har hele veien hatt landets aller beste kunder. En kunde pleide for eksempel å strikke ullsokker til meg til jul, som var utrolig hyggelig.
Men de siste årene ble det egentlig bare verre og verre å drive. Jeg har aldri hatt spesielt god helse med mine 5 alvorlige kroniske sykdommer, og de har blitt enda litt verre de siste par årene. I utgangspunktet er jo det å drive et selskap helt alene ganske røffe greier, men da helsen ble ytterligere svekket ble det helt umulig å fortsette fordi driften etterhvert var nødt til å bli uforsvarlig når det kom til både kvalitet på tjenester og ikke minst kundeservice. Jeg kunne sikkert holdt det gående noen år til, men etterhvert ville jeg ikke vært i stand til å levere den kvaliteten jeg ønsker, og det ble for meg lite aktuelt. Da jeg fortalte det til min trofaste og dyktige regnskapsfører sa han bare "dette var en riktig beslutning".
Så derfor valgte jeg å gå til avvikling mens jeg fortsatt hadde muligheten til å gjøre det på en skikkelig måte som var så skånsom som mulig for kundene, og mens jeg fortsatt hadde tilstrekkelig kapital i selskapet til å for eksempel opprettholde drift av servere over en lang periode slik at alle kunder skulle få tilstrekkelig med tid til å flytte til andre leverandører. Nesten hele den lille egenkapitalen jeg hadde igjen i selskapet ble svidd av på dette. Men jeg fikk etterhvert god hjelp fra et annet selskap her i Tromsø, noe jeg er veldig takknemlig for.
Jeg føler at jeg har gjort så mye jeg har kunnet for å ivareta kundenes interesser i forbindelse med avviklingen, men fordi jeg har vært så opptatt av nettopp at kundene ikke skulle bli skadelidende på grunn av dette har det tatt nesten et helt år fra jeg innstilte driften til jeg nå endelig har fått sendt inn noen av de siste papirene til brønnøysund slik at selskapet mitt formelt blir slettet i løpet av noen uker nå. Alle kunder har fått flyttet til nye - og som oftest langt bedre - leverandører enn det jeg var, noe som for meg har vært viktig å sørge for.
Angående helsen så har jeg det siste halve året kommet meg litt, men jeg skal opereres et par ganger i løpet av vinteren fordi jeg har et par ledd i kroppen som er så ødelagte at det må settes inn proteser. Jeg skal inn til kirurgen i august, og blir vel da enig med ham om den videre prosessen. Jeg har etter over tredve år med konstant betennelse i kroppen utviklet så store skader at medisiner ikke lenger hjelper - men legene er snille og gir meg fine tabletter som gir meg en hverdag i bokstavelig talt sus og dus - med den ulempen at jeg støtt og stadig må hentes fordi jeg plutselig ikke er egnet til å kjøre bil. Jeg har også et par kroniske sykdommer på "vent" som jeg nesten må få utredet snart, som for eksempel problemer med hjertet - men jeg hadde liksom ikke hatt tid til den slags da jeg var næringsdrivende.
Men siden helsen har kommet seg litt i løpet av våren, så har jeg den siste tiden klart å begynne å jobbe litt igjen - selv om jeg nå jobber langt mindre enn jeg gjorde i eget selskap. Men denne gangen jobber jeg i en av landets største pasientorganisasjoner, som passer meg veldig bra - og som er en jobb jeg håper å få beholde i lang tid framover. Det er jo strengt tatt organisasjonsarbeid jeg kan, jeg liker og jeg ønsker å jobbe med, så dette har så langt vært absolutt midt i blinken. Jeg har hjemmekontor, og kan legge opp arbeidsdagen etter hvordan dagsformen er. Jeg får være kreativ, holde masse foredrag, organisere kurs og konferanser, snakke masse om saker som opptar meg og jeg får være med på å påvirke hvordan organisasjonen både ser ut og drives - noe som både er givende og spennende. Jeg jobber også litt her på sykehuset i Tromsø der jeg er involvert i arbeidet med nydiagnostiserte pasienter med alvorlig sykdom.
Jeg ville aldri vært foruten erfaringene og kunnskapen jeg har bygget opp gjennom åtte år som næringsdrivende, men jeg kjenner at det er fryktelig godt at den tiden nå er over. Jeg har meget stor respekt for dere mange på Webforumet som driver år etter år, med alt det ansvaret og den arbeidsbyrden jeg vet det innebærer.
Men jeg synes fremdeles at det er morsomt å følge med på hva som rører seg i bransjen selv om jeg nå er å regne som pensjonist, så jeg blir helt garantert å stikke innom forumet både støtt og stadig. Men da - takk og pris - kun som hobbyentusiast og ikke som næringsdrivende.
Lykke til med videre drift alle sammen!
Men de siste årene ble det egentlig bare verre og verre å drive. Jeg har aldri hatt spesielt god helse med mine 5 alvorlige kroniske sykdommer, og de har blitt enda litt verre de siste par årene. I utgangspunktet er jo det å drive et selskap helt alene ganske røffe greier, men da helsen ble ytterligere svekket ble det helt umulig å fortsette fordi driften etterhvert var nødt til å bli uforsvarlig når det kom til både kvalitet på tjenester og ikke minst kundeservice. Jeg kunne sikkert holdt det gående noen år til, men etterhvert ville jeg ikke vært i stand til å levere den kvaliteten jeg ønsker, og det ble for meg lite aktuelt. Da jeg fortalte det til min trofaste og dyktige regnskapsfører sa han bare "dette var en riktig beslutning".
Så derfor valgte jeg å gå til avvikling mens jeg fortsatt hadde muligheten til å gjøre det på en skikkelig måte som var så skånsom som mulig for kundene, og mens jeg fortsatt hadde tilstrekkelig kapital i selskapet til å for eksempel opprettholde drift av servere over en lang periode slik at alle kunder skulle få tilstrekkelig med tid til å flytte til andre leverandører. Nesten hele den lille egenkapitalen jeg hadde igjen i selskapet ble svidd av på dette. Men jeg fikk etterhvert god hjelp fra et annet selskap her i Tromsø, noe jeg er veldig takknemlig for.
Jeg føler at jeg har gjort så mye jeg har kunnet for å ivareta kundenes interesser i forbindelse med avviklingen, men fordi jeg har vært så opptatt av nettopp at kundene ikke skulle bli skadelidende på grunn av dette har det tatt nesten et helt år fra jeg innstilte driften til jeg nå endelig har fått sendt inn noen av de siste papirene til brønnøysund slik at selskapet mitt formelt blir slettet i løpet av noen uker nå. Alle kunder har fått flyttet til nye - og som oftest langt bedre - leverandører enn det jeg var, noe som for meg har vært viktig å sørge for.
Angående helsen så har jeg det siste halve året kommet meg litt, men jeg skal opereres et par ganger i løpet av vinteren fordi jeg har et par ledd i kroppen som er så ødelagte at det må settes inn proteser. Jeg skal inn til kirurgen i august, og blir vel da enig med ham om den videre prosessen. Jeg har etter over tredve år med konstant betennelse i kroppen utviklet så store skader at medisiner ikke lenger hjelper - men legene er snille og gir meg fine tabletter som gir meg en hverdag i bokstavelig talt sus og dus - med den ulempen at jeg støtt og stadig må hentes fordi jeg plutselig ikke er egnet til å kjøre bil. Jeg har også et par kroniske sykdommer på "vent" som jeg nesten må få utredet snart, som for eksempel problemer med hjertet - men jeg hadde liksom ikke hatt tid til den slags da jeg var næringsdrivende.
Men siden helsen har kommet seg litt i løpet av våren, så har jeg den siste tiden klart å begynne å jobbe litt igjen - selv om jeg nå jobber langt mindre enn jeg gjorde i eget selskap. Men denne gangen jobber jeg i en av landets største pasientorganisasjoner, som passer meg veldig bra - og som er en jobb jeg håper å få beholde i lang tid framover. Det er jo strengt tatt organisasjonsarbeid jeg kan, jeg liker og jeg ønsker å jobbe med, så dette har så langt vært absolutt midt i blinken. Jeg har hjemmekontor, og kan legge opp arbeidsdagen etter hvordan dagsformen er. Jeg får være kreativ, holde masse foredrag, organisere kurs og konferanser, snakke masse om saker som opptar meg og jeg får være med på å påvirke hvordan organisasjonen både ser ut og drives - noe som både er givende og spennende. Jeg jobber også litt her på sykehuset i Tromsø der jeg er involvert i arbeidet med nydiagnostiserte pasienter med alvorlig sykdom.
Jeg ville aldri vært foruten erfaringene og kunnskapen jeg har bygget opp gjennom åtte år som næringsdrivende, men jeg kjenner at det er fryktelig godt at den tiden nå er over. Jeg har meget stor respekt for dere mange på Webforumet som driver år etter år, med alt det ansvaret og den arbeidsbyrden jeg vet det innebærer.
Men jeg synes fremdeles at det er morsomt å følge med på hva som rører seg i bransjen selv om jeg nå er å regne som pensjonist, så jeg blir helt garantert å stikke innom forumet både støtt og stadig. Men da - takk og pris - kun som hobbyentusiast og ikke som næringsdrivende.
Lykke til med videre drift alle sammen!