Har hørt mye godt om Addis Abbeba, men det er langt fra havet og litt inneklemt mellom galninger på hver side. Det skal være trygt, moderne infrastruktur, høyt nivå på alt, blant de rikeste stedene i Afrika, skitbillig, stabilt demokrati, italienskinspirert, fantastisk uteliv, administrativt hovedkvarter for den Afrikanske Union pga. stabiliteten.
http://overdammenmedim.files.wordpress.com/2010/07/addis-ababa-etiopia.jpg
Har aldri vært der, men har tro på vestkysten av Afrika slik Tonny er inne på, av det jeg har lest og hørt er det langt bedre tilstander mange steder enn de fleste tror.
Har vært inne på tanken om å komme meg til et fransk fylke i havet for å få litt bedre vilkår når det gjelder oppholdsløyve, nærmere bestemt Martinique, Guadeloupe (i Karibia) eller Reunion-øya (Indiske hav). Her har du 10 års opphold automatisk da det er i EØS. Det er EU-standard på administrasjon og infrastruktur (så langt som mulig på en øy med fransk forkjærlighet for papirvelde). Det er relativt dyrt, men bra vær og nydelig natur. Reunion-øya er nydelig og har bare 1 times tidsforskjell mot Norge. I samme område ligger Mauritius og Madagaskar i cirka samme tidssone. Madagaskar snakker fransk, Mauritius snakker litt av hvert.
Mine favorittsteder i Sør-Amerika ligger langs stillehavskysten, men det blir gjerne litt eh stille der hvis du leter etter en storby. Prøv Santiago eller Lima (jeg skal selv til Lima om en måneds tid). I Argentina kan du jo forsøke badebyen Mar del Plata, det er billig, har strand og uteliv, og argentinerne tar det ikke så nøye med oppholdsløyve osv. Bare til å ta båten over til Uruguay i ny og ne.
Kan anbefale deg å ta 2-3 måneder på hvert sted og bli kjent med hvordan ting fungerer før du tar en endelig avgjørelse. I Brasil, der jeg har vært mye i de siste åra, er det veldig vanskelig å få opphold hvis du ikke gifter deg, og får du det er skattetrykket kjempehøyt. Det er slike ting du ofte ikke har så god informasjon om før du har vært der. En annen ulempe for godt vante nordboer i Sør-Amerika er at skattene på importert elektronikk og andre varer vi får rimelig i Norge er på 60-100% og oppover. Smugling av forbrukerelektronikk og kosmetikk er derfor en folkesport. (Brasil åpnet grensene for import fra utlandet først rundt 1990 (!) så det er fremdeles litt klondykestemning). Import- og valutarestriksjoner gjør det også vanskeligere å kjøpe fysiske varer på nettet. Generelt er kvaliteten på ting til hus og hjem osv. som selges dårlig i forhold til prisen, utvalget er begrenset. Trolig fordi import er så tungt beskattet, kombinert med lite kvalitetsbevisst marked og lavere andel av befolkningen med god kjøpekraft.