Saskia er grafisk designer. Et rørleggerfirma tok kontakt med henne for å se om de kunne jobbe sammen for å få til en ny og fresh logo til dem.
Men… de hadde ikke så mye penger til dette prosjektet. De håpte hun forstod. Om det ble veldig bra, så kunne det kanskje vanke noen kroner. Opptil 5-600 til og med! Og dette var litt synd, men de ville si til alle som spurte at det var hun som hadde lagd den flotte logoen, og disse jobbene kunne hun jo få betalt for!
Venninnene hennes sa at dette var bare tull og uprofesjonelt, at hun ville være med på å ødelegge både for seg selv og andre ved å jobbe gratis. Men det var jo ikke gratis? Og hun likte jo arbeidet? Og… det virket feil å ta så mye betalt. Det er jo egentlig bare piksler. Og hun var ikke så flink som hun skulle ønske.
For å kompensere for dette, gjorde hun sitt beste, og jobbet med logoen i mange timer. Og den ble veldig flott, og rørleggerfirmaet ble strålende fornøyde. De kunne ikke betale henne likevel, men hun fikk en nøkkelring (med den gamle logoen, but still: Nøkkelringer er jo superpraktiske!), og lovnad om rabatt for fremtidig rørleggerarbeid.
Forhåpningsfull la hun logoen sin i porteføljen hun hadde. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves: Direktøren i en større avis la merke til den flotte logoen et par uker etterpå, da han hadde oversvømmelset i kjelleren sin. «Hvem er det som har laget denne flotte logoen deres da?» spurte han. «Ja det er Saskia Helmersen dét!» svarte rørleggeren. «Fy så flott den var, har du kontaktinformasjonen hennes?»
Så slik ble Saskia ansatt som grafisk designer, og venninnene ble grønne av misunnelse. Bare fordi hun gjorde noen snille folk en tjeneste.
Men… de hadde ikke så mye penger til dette prosjektet. De håpte hun forstod. Om det ble veldig bra, så kunne det kanskje vanke noen kroner. Opptil 5-600 til og med! Og dette var litt synd, men de ville si til alle som spurte at det var hun som hadde lagd den flotte logoen, og disse jobbene kunne hun jo få betalt for!
Venninnene hennes sa at dette var bare tull og uprofesjonelt, at hun ville være med på å ødelegge både for seg selv og andre ved å jobbe gratis. Men det var jo ikke gratis? Og hun likte jo arbeidet? Og… det virket feil å ta så mye betalt. Det er jo egentlig bare piksler. Og hun var ikke så flink som hun skulle ønske.
For å kompensere for dette, gjorde hun sitt beste, og jobbet med logoen i mange timer. Og den ble veldig flott, og rørleggerfirmaet ble strålende fornøyde. De kunne ikke betale henne likevel, men hun fikk en nøkkelring (med den gamle logoen, but still: Nøkkelringer er jo superpraktiske!), og lovnad om rabatt for fremtidig rørleggerarbeid.
Forhåpningsfull la hun logoen sin i porteføljen hun hadde. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves: Direktøren i en større avis la merke til den flotte logoen et par uker etterpå, da han hadde oversvømmelset i kjelleren sin. «Hvem er det som har laget denne flotte logoen deres da?» spurte han. «Ja det er Saskia Helmersen dét!» svarte rørleggeren. «Fy så flott den var, har du kontaktinformasjonen hennes?»
Så slik ble Saskia ansatt som grafisk designer, og venninnene ble grønne av misunnelse. Bare fordi hun gjorde noen snille folk en tjeneste.