Arbeidsgiver sparer jo alt som har med et ansettelesesforhold å gjøre: Sykepenger, oppsigelsestid, pensjonsforsikring, kursing, bedriftslege, fri med lønn til oppstart barnehage og skole. Samt selvfølge feriepenger og arbeidsgiveravgift som Tonny nevner. Arbeidstaker mister selvfølgelig de samme rettighetene, hvor mye det er verdt er ikke godt å si, det kommer bl.a. på hvor gode forsikringsordninger og andre avtaler det er i det firmaet. Men et sted mellom 30 og 50 % mer er antakelig ikke urimelig. Det er mange år siden jeg har regnet på dette, den gangen kom jeg fram til 30 % ekstra, men det var før det ble obligatorisk tjenestepensjon, så det er nok i minste laget i dag.
Oppsagt kan en jo bli også som ansatt hvis driften opphører eller trappes ned, men en har i alle fall lønn en stund. Og som ansatt kan en få arbeidsledighetstrygd, det får en ikke i enkeltpersonforetak, men derimot hvis en starter sitt eget AS.
Driver en i enkeltpersonforetak har en også en skatteulempe i tillegg til dårligere trygderettigheter. En får ikke minstefradrag og skatten er litt høyere. På plussiden kommer at han også kan ta oppdrag for andre, men da må han vel investere i verktøy.
Jeg tar ikke stilling til om arbeidet får en slik karakter at det kan regnes som egen næring, men det må en, som bl.a. zapotek nevner, være oppmerksom på.
