I napster.no-saken kom høyesterett til at kravet om at webdesigneren som hadde lagt ut lenkene var å anse som medhjelper for den som hadde foretatt den opprinnelige opphavsrettskrenkelsen var oppfylt fordi siden han også hadde lagt ut tekster som gjorde det klart at det forelå et klart
forsett om å gi andre tilgang til musikk som var lagt lagt på nett uten lov. Retten uttalte bl.a.:
Det vi har for oss, er etter min vurdering forsettlige og meget klanderverdige medvirkningshandlinger fra As side. Hans formål med napster.no var nettopp å gi andre tilgang til denne musikken. Forsiden på nettstedet viser dette. Innledningen var formulert slik: «Velkommen til napster.no. Du befinner deg nå på norges største og beste nettside med gratis musikk. Her kan du laste ned så mye musikk du bare måtte ønske.»
Kravet om forsett er et viktig premiss for denne dommen. Høyesterett er utvilsomt klar over at det er mulig å finne fram til de samme pekerene som A ble gjort ansvarlig for, ved å bruke en søkemotor på Verdensveven. Men søkemotorene har ikke som formål å støtte opp om opphavsrettsbrudd og annen kriminell virksomhet. De forsøker i stedet å filtrere bort lenker til ulovlig materiale. Når slikt materiale likevel dukker opp i søkemotorenes resultatpekere, så skyldes det til dels at slike filtre ikke er særlig effektive, og dels at kriminelle grupper bruker lyssky metoder for å manipulere resultatene fra slike søk.