Det er faktisk en liten fordel å være nordmann i en slik sak.
Se for deg at du finner en peru'er som bruker et bilde du har tatt. Det er ikke noe spesielt med bildet, men av prinsipp vil du ha det vekk fra nettsiden hans. Eh, hva i alle dager gjør da? Kan du nummeret til noe advokat eller politi (eller whatever man ringer) i Peru? Kan du i det heletatt landskoden til Peru? Og i peru snakker dem ikke engelsk (nei, faktisk nesten ikke i det heletatt..), så klarer du snakke spansk eller hva dem nå snakker der borte?
Slik vil dem tenke om Norge også. USA folk vet jo knapt hvor det ligger. Når jeg var i USA i vinter ble jeg spurt om Norge var en by i Sverige.
Den mest realistiske smellen du går på er når Scanpix eller noen av de andre store bildeselskapene her i Norge har kjøpt rettigheter på bildet. Jeg husker ikke hvilket bilde det var, men det var av den typen du så overalt og som hadde vært på internett i årevis. Jeg klarte å publisere den på en engelsk blogg jeg hadde, og fikk plutselig en mail fra scanpix om at jeg dem ville ha adressen min for å sende en skyhøy faktura. Var ikke annet å gjøre enn å gå på kne, fjerne bildet og dra opp en latterlig historie om at jeg var en lutfattig student som ikke hadde nåla i veggen. Det hjalp.
Uansett, det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse.