Jeg har en konto hos Nordnet og skal til å kjøpe noen aksjer. Men, jeg skjønner ikke helt dette systemet jeg.
Jeg har funnet aksjen jeg skal kjøpe og trykket på kjøp/bekreft. Da kommer aksjens navn opp under “Ordrer og handler” med status “På børs”. Dette gjorde jeg ca kl 08:00 i dag, og statusen står fremdeles på “På børs”.
Så:
Hvor lang tid tar det fra jeg har trykket kjøp/bekreft, til man faktisk eier aksjen?
Finnes det noen instruksvideoer om hvordan man bruker Nordnet’s system?
Det kommer an på hvilken kurs du bød for aksjen i forhold til hvilken kurs noen er villige til å selge aksjen for. Hvis salgskursen står på f. eks 21,50 kroner og du byr 21,50 kroner for aksjene så tar det millisekunder. Hvis du har satt kjøpskursen din til f. eks 20,50 og laveste salgskurs i ordreboken er 21,50 kroner så må du nok pent vente og håpe at noen vil selge aksjene til 20,50 kroner ved et senere tidspunkt
Det var merkelig, for jeg satt prisen til daværende pris. Men kan det hende at aksjen steg i pris mens jeg utførte handelen?
Kanskje et dumt spørsmål, men er det slik at man kun kan handle og selge aksjer når børsen er åpen? Eller kan man kjøpe/selge 24/7 hos slike online meglere?
Det kan godt hende ja, det kan skje veldig fort, særlig med alle disse aksjerobotene som herjer. En god del av ordrene som ligger i ordreboken er fra aksjeroboter som kansellerer ordrene før du rekker å kjøpe dem, derav også det store oppstyret rundt dette. Når du skal sette kjøpskurs og du ønsker å kjøpe med en gang må du ikke se på siste kurs, men på hvilke salgskurs som ligger i ordreboken. Siste kurs kan være lavere enn salgskursen.
Belåningsgrad er hvor mye av verdien du kan belåne hvis du ønsker å gire aksjeinvestering (Altså å kjøpe aksjen til dels for lånte penger)
Siste kurs aksjen ble handlet til
Høyeste kjøpskurs som ligger i ordreboken (Hvis du vil selge umiddelbart er det denne kursen du bør sette som salgskurs (hvis du vil selge minder enn 182 aksjer (5))
Laveste salgskurs i ordreboken. Vil du kjøpe aksjen med en gang må du altså by denne kursen. Det er 4000 aksjer tilgjengelig til denne kursen (8)
5-6: Viser kjøpsdelen i ordreboken. Ordrer som folk ønsker å kjøpe i antall og kurs.
7-8: Viser salgsdelen i ordreboken. Ordrer som folk ønsker å selge i antall og kurs.
2: Siste kurs aksjen er omsatt for
3: Høyeste kurs noen er villige til å kjøpe for akkurat nå
4: Laveste kurs noen er villige til å selge for akkurat nå
5: Antall aksjer som noen er villige til å kjøpe til den aktuelle prisen.
6-7: Grafen viser antall aksjer til salgs til de aktuelle prisene.
8: Antall aksjer som er til salgs for den aktuelle prisen.
Kan forøvrig være lurt å se etter litt mer likvide aksjer (Aksjer med mye større handelsvolum). Vet av erfaring hvor kjedelig det er å sitte fast i en slik aksje med lite handel i Lykke til!
Nordnet opererer med to kurtasjer. Vanlig kurtasje er 95 kroner per handel (eller 0,05 % av handelsbeløp). Men du kan også gå inn å velge Nordnet minikurtasje som koster 39 kroner per handel eller (0,10 % av handelsbeløp). Det siste lønner seg så lenge du handler for under 100 000 kr om gangen.
Telenor er verdt det markedet mener at Telenor er verdt, og forutsatt at det er samme type aksje så er prisen tilnærmet lik på de børsene selskapet er notert på.
Det kan være en liten spread enkelte ganger, og finner du den kan du kjøpe på en børs og selge på en annen børs med fortjeneste, men det trenger du sannsynligvis aldri bekymre deg over, da det er kun større aktører som driver med den typen handler.
Dersom et selskap i eller utenfor norge velger å ta ut aksjeutbytte. Kan da selskapet lage vedtekter om at f.eks B aksjer ikke har rett til aksjeutbytte? Slik at det kun er A aksjer som får utbytte? (jeg er klar over at en B aksje kan tilsvare f.eks 1/10 av en A aksje).
Dersom et selskap har A og B aksjer, hvordan vet man om man kjøper A eller B aksjer? Står det skrevet noe sted?
Hvis jeg i dag kjøper for 500.000 kr i aksjer, og de ved slutten av året er verdt 600.000 kr. Må jeg da skatte av verdiøkningen (100.000 kr), selv når jeg ikke har solgt dem?
Dersom ja på nr 3. Hvis verdien på aksjene går ned til 200.000 kr året etter at jeg har skattet av verdiøkningen. Får jeg da noen fradrag for dette? Og hvordan blir regnestykket på dette fradraget?
2012: Kjøp av aksjer for 500.000 kr.
2012: Aksjene er nå verdt 600.000 kr og jeg må skatte av 100.000 kr.
2013: Verdien på aksjene har falt til 200.000 kr og jeg har tapt 300.000 kr av det jeg investerte + de 100.000 kr jeg hadde i verdiøkning. Totalt 400.000 kr i tap.
2014: Hva får jeg i fradrag?
Har ikke satt meg så veldig godt inn i forskjellen på A og B aksjer, men for de selskaper det gjelder så vil nok all informasjon du trenger om rettigheter på de ulike type aksjene være skrevet under vedtekter som du finner i “Investers relation” på selskapets nettsider.
Du skatter kun av realisert gevinst. Beholder du aksjen i ti år så betaler du heller ikke skatt av gevinst før om 10 år. Da skatter du 28 % av gevinsten eller eventuel får 28 % fradrag av et tap.
Jepp, det kan være forskjell på utbyttegrad når det kommer til ulike typer aksjer, og det er fullt mulig å tildele forskjellige rettigheter i forhold til stemmerett, utbytte og annet på for eksempel A og B aksjer.
Som det står ovenfor er slikt normalt godt beskrevet i selskapets egne dokumenter, og det skal stå i noteringen, slik at det står merket på aksjene du kjøper om de er A eller B aksjer dersom selskapet har utstett flere typer.
3 og 4. Som Aksjebloggeren skriver er det kun realisert gevinst/tap som går til beskatning, og da med normalt 28%.
Jeg er klar over dette med verdiforskjeller og stemmerett. Men jeg lurer på om det finnes aksjer som ikke gir retten til noe utbytte? Jeg antar at svaret er nei, men nå er jeg ganske dum når det gjelder aksjer, så jeg må bare spørre