Visste du at fadderskapet er fradragsberettiget?
Det å være fadder for et barn i et utviklingsland er en gave i seg selv, men visste du at dersom du gir mer enn 500 kroner til en og samme organisasjon i løpet av et år, kan du være fradragsberettiget på det innbetalte beløpet? Det kan man faktisk, og skattefradraget er på ikke mindre enn 28 prosent av totalt innbetalt beløp gjennom et kalenderår, inntil 12.000 kroner i det hele. Et ikke ubetydelig beløp, og i og med at de er basert på allerede innbetalte bidrag, kan de være en kjærkommen overraskelse når skatten utregnes.
Skulle man være det minste i tvil om hva man skulle bruke disse pengene til, er det ingenting i veien for at de kan gå videre i systemet, enten som donasjon, eller som bidrag til enda ett fadderbarn.
Det skal imidlertid sies, at disse pengene kommer ikke av seg selv, og for at fadderorganisasjonen skal kunne sende alle de nødvendige dokumentene til skattemyndighetene, er det et par kriterier som skal oppfylles. Blant annet må man oppgi fødsels- og personnummeret sitt, og donasjonen må være gitt av en selv personlig.
Les også: Hvorfor bli fadder?
Mange ønsker seg heller en gave til veldedige organisasjoner istedenfor en gave til seg selv ved for eksempel bryllup eller begravelser, og da er det de som mottar gaven som er de reelle giverne, og følgelig berettiget til dette fradraget. Ikke den som gaven er gitt fra.
Nå er det riktignok snakk om veldedighet, men så lenge muligheten er der, er det jo ingen grunn til ikke å trekke nytte av den. Hvis man ikke ønsker pengene selv, kan man jo alltids donere dem videre igjen. Kanskje til et annet fadderbarn.
Les: Hva er en fadder (ekstern lenke)
Hvor blir pengene av?
Dessverre er det ofte slik, at der det finnes penger, finnes det også kyniske kriminelle som ønsker å tilegne seg dem. Derfor skjer det også i blant at svindlere forsøker seg på å utgi seg for å være formidlere av fadderbarn, ene og alene for at man skal betale store beløp til dem, uten at pengene kommer dit de skal, eller bare minimale deler av dem.
Disse skruppelløse svindlerne har som oftest ingen betenkeligheter med å utnytte allerede eksisterende organisasjoner som referanser, så med mindre man inngår avtale med godt kjente organisasjoner bør man virkelig gjøre noen undersøkelser først.
De virkelig seriøse aktørene har egne kontorer i Norge man kan oppsøke og se, hvilket for øvrig er en fin anledning til å innhente informasjon både om barna, hvilke land de opererer i, og om hvordan de arbeider.
Les også: Ikke send dyre gaver eller kontanter til fadderbarnet ditt
Man skal også kunne be om en oversikt over hvordan de forvalter pengene de får inn, slik at man kan se hvor store beløp som faktisk kommer frem dit de skal. En undersøkelse utført for noen år siden med dette for øyet viste at det gjennomsnittlig brukes 10 % av innkomne beløp til administrasjon i innsamlingslandet, og rundt 15 % i det landet pengene kommer til. Begrunnelsen for dette er at som regel drives organisasjonene på mer eller mindre frivillig basis i Norge, mens i utviklingslandet er det ansatte fra landet som skal ha lønn.
Likevel er ikke dette noen dårlige tall, da det viser seg at minimum 75 % faktisk kommer hele veien frem til barna eller barnebyen hvor organisasjonen er representert, og gjør den nytten de skal, der de skal.