Større bryster – slik foregår det – silikon eller saltvann?
Hvis du vil ha større bryster av rent kosmetiske grunner må du betale selv. Det offentlige betaler ikke og det er heller ikke mange klagemuligheter hvis resultatet ikke lever opp til forventningene dine. Her kan du lære mer om operasjonen.
Brystforstørrelse er en av de mest populære kosmetiske operasjonene. Titusenvis av norske kvinner har silikon i brystene. Tallet er et basert på skjønn for det finnes ikke offisielle tall. De private sykehusene har nemlig ikke plikt til å opplyse hvor mange operasjoner de utfører.
Silikon eller saltvann
Det finnes to hovedtyper av brystimplantater: saltvann og silikon. Ved stort sett alle de brystforstørrende operasjonene som gjennomføres brukes silikon. Saltvann brukes hovedsakelig i forbindelse med rekonstruksjon av et bryst som er fjernet på grunn av kreft. Her får kvinnen operert inn en såkalt vævsekspander. Den er bygget opp som en ballong som det kan fylles på saltvann, etter en stund fjernes ekspanderen og skiftes med ut et implantat av silikon.
Les også: Rekonstruksjon av brystet ved kreft
I prinsippet kunne man unnlate å bytte til silikon. Men det er ulemper ved saltvannet. Der silikonet imiterer det naturlige brystet temmelig nøyaktig, gir saltvann en annen konsistens. Dessuten kan det være en viss kulde/varmepåvirkning og hvis det går hull på den membranen som holder vannet på plass så forsvinner vannet raskt og tas i opp kroppen. Kvinnen må da gjennom en ny operasjon.
Hvordan legger legen snittet?
Implantatene kan enten legges over eller under brystmuskelen.
Hvis brystet i henger kan det være en fordel å legge implantatene over brystmuskelen slik at det ikke sitter for høyt i forhold til det naturlige brystvevet. Hvis man er svært tynn og har et meget lite bryst legger man oftest implantatet under brystmuskelen fordi brystet da ser mer naturlig ut. Valget om over eller under avgjøres ofte av hva kirurgen fortrekker, men det handler også om hvordan kvinnen ser ut.
Kirurgen kan velge å legge snittet i armhulen, omkring brystvorten eller under brisket. I Norge er det mest vanlige at snittet legges under brystet. Det gir den best tilgan, når implantatet skal settes inn samt at arret blir godt gjemt her.
Det er fordeler og ulemper ved alle tre tilgangsveier. Et snitt rundt brystvorten eller i armhulen er mindre synlig enn ett i innhegningen under brystet, men legger man snittet rundt brystvorten kan arret bli blekere enn brystvorten, og da vil det bli svært synlig. Den plasseringen kan dessuten gjøre det vanskelig eller umulig å amme senere fordi man risikerer å skade melkegangene. Et snitt i armhulen er stort sett usynlig, men det er vanskeligere å plassere implantatet korrekt og det er større risiko for å skade viktige nervebaner.
Hvilke risikoer er det forbundet med operasjonen?
Som ved alle operasjoner kan det også oppstå komplikasjoner i forbindelse med en brystforstørrende operasjon. De mest vanlige er at det oppstår blødninger, infeksjon eller at følsomheten omkring arret reduseres. Dessuten kan man miste følsomheten i brystvorten. Det skjer faktisk ganske ofte. Den hyppigste senfølgen at det oppstår kapseldannelse eller kapselstramning som gir av forskjellige grader av fasthet og ubehag.
Rundt om alle implantater danner kroppen naturlig en bindevevshinne. Hos noen trekker bindevevshinnen seg kraftig sammen og brystet blir mer rundt og fast. Den fortykkede bindevevshinnen kan med tiden skrumpe slik at brystet endrer form. Det kan bli kuleformet og hardt og det kan gi ømhet og verk.
De fleste kapseldannene viser seg innen det første året etter innsettelse av implantat, men kan også oppstå senere. Kapseldannelsen kan bli så smertefull eller kosmetisk sjenerende at man må operere. Ved operasjonen tas implantatet ut, arrsvevkapselen fjernes eller løsnes og et nytt implantat kan settes inn eller det gamle kan gjenbrukes.
Implantatene skal være CE-merkede
I Norge kan legene bare bruke CE-merkede brystimplantater. Det vil si at de skal oppfylle en rekke krav til blant annet produksjon og holdbarhet. Det finnes en rekke forskjellige CE-merkede implantater som har forskjellig fyllmateriale, konsistens, overflate og fasong.
Det finnes runde eller dråpeformede implantater som også kan være forskjellige, det avgjøres av hvor seigt silokonet er. De dråpeformede har generelt sett en temmelig seigtflytende silokon som gjør formen stabil, men til gjengjeld er de noe fastere i konsistensen og gir et litt større operasjonssåret enn de runde.
Begge typer er omkranset av en membran som forhimdrer utsondring av silokon, slik at det bare flyter meget små mengder ut i det omliggende vevet hvis implantatet går i stykker. Den nyeste generasjonen av silikonimplantater inneholder silikongele som er så seig at det ikke flyter ut selv om implantatets membran går i stykker.
Holder ikke evig
Det er diskutert til kjedsomhet om silokoneimplantater er farlige på lang sikt. Men for det første er det offentlig kontroll med det norske leger bruker og for det andre er det «ett av de produktene som er mest undersøkt».
Og produsentene tror i hvert fall så mye på implantatene deres at mange gir livsvarig garanti på dem. Likevel anbefaler man over hele verden at silikonimplantatene skiftes ut etter noen år. Vi vet ikke om det er nødvendig. Men en ting er sikkert: De holder ikke evig. Typisk har implantatene ikke gått i stykker enda når man fjerner dem. Men man kan jo også kjøre i en 30 år gammel bil, men den er neppe så god som da den var ny. Skifte etter 12-15 år anbefales.
Man han har fjernet implantater hvor membranen var intakt men hvor innholdet var helt oppløst og hvor kvinnen ikke hadde oppdaget at det var noe galt. Det trenger altså ikke bli komplikasjoner bare fordi det skjer noe med silikonet.
Kvinnen skal ikke gjøre noe spesielt når implantatet er satt i. Kanskje bruke en sports-BH, hvis implantatet er plassert under muskelen anbefaler mange at kvinnen bruker en såkalt bryststropp (også kalt mammastropp) som forhindrer at brystet beveger seg opp over brystmuskelen. Mammastroppen er et strikkbånd som legges rundt om kroppen og brystet og dermed holder implantatet på plass.
Vanskelig å få medhold i klage
Hvis man er misfornøyd med resultatet av en brystforstørrende operasjon kan man som ved alle andre klager i forhold til helse klage til Pasientombudet. Det er imidlertid ikke store sjanser for å få medhold hvis klagen alene går på at resultatet ikke ble som kvinnen forventet. Hvis det sentrale i klagen er at resultatet ikke lever opp til forventningen gir det ikke i seg selv rett til erstatning hvis legen ellers har levd opp til den faglige standarden.
Hvis man angrer
Det er ingen problemer med å få fjernet implantatene igjen hvis man angrer en brystforstørrede operasjon. Men om ens bryster ligner de man hadde før er en helt annen sak. Det avhenger en del av hvor lang tid det går fra forstørrelsen til man får fjernet dem. Bryster endrer seg med tiden hos alle – også hos brystopererte. Så de spenstige 25-årige brystene kvinnen husker ser ikke slik ut 15 år etter.
Ingen hjelp i det offentlige
Den kvinnen som ønsker større bryste, må som absolutt hovedregel selv betale for operasjonen på en privatklinikk eller – sykehus. Det offentlige helsestellet verken lager eller betaler brystforstørrelse. Det kan imidlertid være unntak fra den regelen. Hvis en kvinne har fått fjernet begge bryste kan man diskutere det med henne om hun ønsker dem større enn før, men det understrekes at det skal være innen rimelighetens grenser. De nye brystene skal passe til pasienten.
Det forholder seg annerledes med brystforminskende operasjoner.
Kvinner som har psykiske eller fysiske problemer på grunn av store og tunge bryster kan få dem operert mindre i det offentlige sykehusvesenet. De fysiske problemene kan handle om at brystene begrenser normal fysisk aktivitet og gir smerter i skuldre, nakke og rygg.
Fakta
Mange produsenter av silikonimplantater gir livsvarig garanti. Garantien omfatter som hovedregel bare prisen på selve implantatet, og det utgjør bare omkring 10 prosent av prisen for en brystforstørrende operasjon.