Rekonstruksjon av brystet ved kreft – en oversikt
Mange kvinner som skal opereres eller som har blitt operert for brystkreft ønsker ikke å gå med en utvendig brystprotese. En brystbevarende operasjon kan ofte komme på tale, men siden det ikke alltid er mulig kan man i stedet få en brystrekonstruksjon. Her kan du lese om hva som typisk finnes av muligheter.
Mange kvinner opereres hvert år for brystkreft og siden det ikke alltid er mulig å bevare brystet kan man i stedet, ved hjelp av plastikkirurgi, rekonstruere brystet. Man har kommet langt med forskjellige metoder til rekonstruksjon. Et vellykket resultat av en brystrekonstruksjon er et bryst som ligner på det friske brystet. Likevel vil det erstattede brystet alltid føles annerledes fordi man får nedsatt følelse i brystet. Det vil heller ikke ligne helt på det erstattede brystet.
Les også: Sigrid fikk to rekonstruerte bryster av sitt egen vev
Det er flere muligheter, når det gjelder brystrekonstruksjon
Primær og sekundær rekonstruksjon
I prinsippet kan en brystrekonstruksjon foretas når som helst. Noen kvinner får rekonstruksjonen utført samtidig med at de får operert bort det kreftrammede brystet. Det kalles en primær brystrekonstruksjon. Denne operasjonstypen anbefales ikke til kvinner som skal til strålebehandling etterpå fordi strålene kan ødelegge rekonstruksjonen slik at det ikke blir pent å se på. Man snakker om en sekundær brystrekonstruksjon når brystet, etter å være blitt operert for kreft, blir rekonstruert på et senere tidspunkt.
Det finnes en rekke forskjellige metoder for å rekonstruere brystet etter brystkreft.
Ved en sekundær brystrekonstruksjon vil det ofte være en fordel å vente et halvt til et helt år etter bortoperasjonen av brystet slik at arrene får tid til å hele og bivirkningene i forbindelse med en eventuell kjemoterapi og strålebehandling har avtatt. Noen kvinner vil dessuten gjerne ha tid til å vurdere om de ønsker en brystrekonstruksjon eller om de kan leve med en utvendig brystprotese.
Uansett om det er snakk om en primær eller en sekundær rekonstruksjon utføres den først når sykdommen er under kontroll eller helbredet. Det gjøres et økende antall primære rekonstruksjoner etter protesemetoden fordi de andre formene for rekonstruksjoner krever langt flere ressurser og derfor sjelden kan tilbys med en så kort frist som en operasjon for kreft krever.
Det er flere og flere kvinner som velger å få foretatt en preventiv bortoperasjon av bryst og primær rekonstruksjon fordi de er arvelig disponert for brystkreft.
De hyppigst anvendte metodene
Når et bryst skal rekonstrueres, foregår det i flere etapper hvor man først lager en rekonstruksjon av brystets fylde og deretter rekonstruerer brystvorten. Kanskje er det deretter nødvendig å endre litt på det friske brystet for å skape symmetri. Forløpet varer som regel omkring et halvt til et helt år avhengig av den valgte rekonstruksjonsmetode og om det oppstår komplikasjoner.
Rekonstruksjonen av brystfylde kan litt forenklet sagt vedhjelp av to forskjellige metoder: Protesemetoden eller bruk av eget vev med/uten en protese.
Protesemetoden
Man innopererer en protese bestående av silikon under brystmuskulaturen slik at den ligger i en lomme mellom ribbeina og den store brystmuskelen. En protese egner seg best ved rekonstruksjon av mindre bryster siden det ofte ikke er så mye plass til protesen i «lommen». Man kan eventuelt operere det friske brystet mindre så det oppnås symmetri. Ved operasjonen settes et par dren inn til å suge blod og sårvæske fra det opererte sted, de fjernes i løpet av noen dager.
Hvis man har problemer med å få tilstrekkelig brystfylde med en protese kan man bruke en protese med et volum som kan justeres ved å fylle på saltvann – en ekspansjonprotese. Man kan også bruke en protese av silikon og kombinere den med en ekspansjonprotese med saltvann. Ekspansjonsprotesen innopereres samme sted som protesen og det innsettes sårdren. Ventilen til påfylling/tapping av saltvann plasseres enten i selve protesen eller koblet til via en plastslange som plasseres lavt i armhulen slik at den er til minst mulig plage. Man fyller langsomt på saltvann slik at huden og muskelen kan utvide seg. Det skjer som regel en gang i over uken noen uker. Man kan få en fornemmelse av at det strammer i brystene, det går over igjen. Omkring tre måneder etter siste påfylling kan man eventuelt operere brystet igjen og justere volumet.
Bruk av egen vev
En annen mulighet er å bruke egen vev til rekonstruksjonen. Det foregår ved at man lager en lapp bestående av eget hud-, fett- og muskelvev og eventuelt kombinerer den med en protese eller en ekspansjonprotese. Hvis man kan lage en lapp som er stor nok, kan det unngås å innoperere en protese samtidig. Typisk brukes følgende lapper: Göteborg-lappen, LD/TAP-lappen, TRAM/DIEP-lappen og TUG-lappen.
Göteborg-lappen …
Er kalt opp etter den svenske byen hvor man fant opp operasjonsmetoden. Den går ut på å bruke overskytende vev i armhuleområdet hos kvinner som har overskytende vev der. Man forskyver herved vev fra siden av kroppen fremover og oppover og bruker stort sett alltid også en protese til rekonstruksjonen. Dren innsettes akkurat som ved protesemetoden.
LD/TAP-lappen …
Står for LatissimusDorsi-lappen og består i å ta en lapp fra området mellom skulderbladene og hoftekammen. Avhengig av hvor fyldig brystet blir kan man velge å innoperere en protese. TAP-lappen er en videreutvikling av LD-lappen hvor man ikke tar med muskler.
TRAM/DIEP-lappen …
Står for TransverselRectusAbdominisMusculocutan-lappen. Man tar en lapp fra vevet mellom navlen og skambeinet. Da kvinner ofte har mye vev her trenger man typisk ikke å innoperere en protese og det er ofte heller ikke nødvendig å korrigere det andre brystet for å oppnå symmetri. Man vil få et arr som tilsvarer bikinilinjen og omkring navlen. I sjeldne tilfeller kan man få brokk der lappen er tatt eller plager fra bukveggen da man også har tatt bukmuskulatur for å kunne lage lappen. DIEP-lappen er en videreutvikling av TRAM-lappen, hvor man ikke tar med bukmuskulatur..
TUG-lappen …
Er en lapp som tas fra innsiden av låret. En mulighet for å foreta en fettransplantasjon. Denne operasjonen krever imidlertid at man blir bedøvet mange ganger fordi man ikke kan flytte så mye fett av gangen. Det skyldes at fettet ikke er koblet på blodkar slik som lappene er og derfor har problemer med å overleve, da kan en del av fettvevet går tapt hvis man flytter for mye fett av gangen.
Rekonstruksjon av brystvorten
Etter man har rekonstruert brystets fylde og arrene er helet kan man gå i gang med å gjenskape en brystvorte. Det skjer som regel tre måneder etter operasjonen og foregår ved at man samler noe hud midt på brystet – en såkalt reisning av små hudlapper som sys inn. Deretter tatoveres «brystvorten» og området her omkring i samme farge som det friske brystet.
Komplikasjoner
Som ved all annen kirurgisk behandling er det risiko for komplikasjoner. De mest vanlige komplikasjonene er plager fra arrene i form av rødme, kløe og fortykkelse. Ved en operasjon med TRAM-lapp kan man i sjeldne tilfeller oppleve å få en svak bukvegg og eventuelt brokk. Man kan også oppleve å få infeksjon i sårene eller en blødning med en blodansamling som må tømmes. Ved rekonstruksjon med fri lapp (Tramp/Diep-lappen og Tug-lappen) er det alltid risiko for at det oppstår en blodpropp i karsammensyningene og da går rekonstruksjonen tapt. Det skjer i fire prosent av tilfellene på verdensbasis.
Har man fått innoperert en brystprotese kan det i sjeldne tilfeller gå hull på protesen slik at den må skiftes ut. I utgangspunktet holder en brystprotese cirka 15 år og skal da skiftes.
En konsekvens av strålebehandlinger er at huden og brystmuskelen blir stram. Det betyr som regel at man ikke kan lage en rekonstruksjon alene med protese eller ekspansjonprotese da strålevev heler dårligere. Det vil ofte også være andre komplikasjoner som blant annet kapselskrumpe, det vil si at protesen blir hard.
– Rekonstruksjon med TRAM/DIEPlap og TUG-lapp er de vanskeligste rekonstruksjonene å utføre og det krever at plastikkirurgen er utdannet mikrokirurg. Valg av metode avhenger av pasientens ønske og hva som er av muligheter for rekonstruksjon med egen vev. Det krever at pasienten har «reservedeler». Enkelte svært tynne kvinner som er strålebehandlet kan ikke få tilbudet om en rekonstruksjon.