Kontaktlinser og dykking
De fleste vil antageligvis være enige om at en stor del av dykkeropplevelsen kan tilskrives de visuelle opplevelsene. Derfor er det også av stor interesse for dykkere med synsanomalier, som f.eks. nærsynthet eller langsynthet, å finne den mest optimale måten å korrigere dette på. Noen vil velge å investere i en maske med optisk glass, andre vil benytte kontaktlinser. I denne artikkelen belyses de forholdene man skal ta med i betraktningen hvis man velger den siste løsningen.
NB! Denne artiklen omhandler et medisinsk produkt som er under stadig utvikling. Spør din optiker om oppdaterte råd ang. dykking og kontaktlinser.
Øyets oppbygning og funksjon
Øyet er bygget opp som et optisk instrument. Det vil si at det lyset som kommer inn gjennom øyet samles og sentreres i et område på øyets bakvegg. Dette området er særlig velegnet til å motta lyssignalene og få dem omdannet til bilder. Er denne sentreringsevnen ikke optimal har man en synsanomali. En slik anomali kan korrigeres ved enten å plassere et glass som påvirker lysstrålene før de rammer hornhinnen (briller) eller plassere et korrigerende materiale på selve hornhinnen (kontaktlinser).
Hornhinnen er svært følsom og skal hele tiden holdes ren og fuktig. Dette skjer ved at tårekjertelen hele tiden produserer tårevæske. Denne væsken fordeles jevn hver gang vi blunker og danner dermed den såkalte precorneale tårefilmen som er den egentlige kontakten til luften foran øyet. Det er på denne filmen kontaktlinsene sitter.
I takt med at den nye tårevæsken fordeles på hornhinnen fjernes den gamle væsken og med denne eventuelle partikler som måtte sitte i tårefilmen. Den gamle væsken ledes via tårekanalen ned til den øverste delen av nesen. Øyet holdes dermed fuktig og rent.
Komplikasjoner ved dykking med kontaktlinser
Hvis man vurderer å bruke kontaktlinser til dykking er det tre eventuelle komplikasjoner man bør tenke over, nemlig:
1) Risiko for dekompresjonskader på hornhinnen.
2) Økt risiko for hornhinneinfeksjon.
3) Risikoen for å miste linsen under dykket.
1) Deskompresjonskader på hornhinnen: Under inndykkingen hopes det som kjent opp en økt mengde gassarter, spesielt nitrogen, i kroppens forskjellige vever. Dette gjelder selvfølgelig også de precorneale tårefilmene. Under utdykkingen frigis disse akkumulerte gassartene i takt med det reduserte trykket. Er hornhinnen imidlertid dekket med en corneallinse er det risiko for at denne luften danner små bobler som vil smelte sammen og danne bobler av en størrelse som kan forårsake trykkskader på hornhinnen.
Hvis dette skjer med en dykker vil dykkeren oppleve symptomer som ømhet/smerter i øyet, forekomster av lysringer og spektralbryting når man ser på lys samt uskarpt syn. Symptomene kan vare opp til to timer.
Denne tilstanden synes å kunne relateres utelukkende til bruken av cornealelinser siden det ikke er rapportert lignende symptombilder etter bruken av myke kontaktlinser. Dette skyldesantageligvis den myke linsens økte gjennomtrengelighet av gass.
Det er videre viktig å merke seg at risikoen for dekompresjonskader ved bruk av cornealelinser selvsagt er størst hvis det dykkes ut over tabellgrenser, gjøres for rask oppstigning eller hvis sikkerhetstoppene ikke overholdes.
2) Økt risiko for hornhinneinfeksjon: Under dykkingen er det en økt risiko for at man får vann i øynene. Dette vannet er som regel hjemsted for et stort antall mikroorganismer og noen av disse kan forurense den prekorneale tårefilmen. Under normale forhold vaskes disse mikroorganismene vekk fra hornhinnen hver gang vi blunker. Er denne imidlertid delvis dekket av en kontaktlinse oppstår det her et varmt og nærende miljø for disse mikroorganismene som hermed bedre kan formere seg og danne en infeksjon i hornhinnen.
Risikoen for infeksjoner synes å være størst ved dykking i ferskvann hvor spesielt amøbearter som acanthamoeba kan forårsake voldsomme sår på hornhinnen og i verstfall føre til blindhet.
Denne risikoen kan selvsagt minimeres ved å bruke en god og veltilpasset maske.
3) Risikoen for å miste linsen under dykket: Dette er den hyppigste komplikasjonen til dykking med kontaktlinser. Dette skjer typisk hvis man kommer til å åpne øynene mens det er mye vann i masken eller man eventuelt ikke har på masken.
Risikoen synes å være littegrann større hvis man bruker cornealelinser da disse ofte har en mindre diameter og ikke sitter så fast på øyet, som myke linser.
Konklusjon
Avslutningsvis kan det konkluderes at kontaktlinsebruk og dykking godt kan kombineres.
Det kan anbefales å bruke bløte linser da man dermed ikke risikerer dekompresjonskader på hornhinnen. Risikoen for å få en hornhinneinfeksjoner eller å miste linsen er selvfølgelig fremdeles tilstede, men kan reduseres ved bruk av en god og veltilpasset maske. Videre kan bløte linser fås som endagslinser eller 14-dags-linser, som gjør at man kan minimere det økonomiske tapet hvis man skulle miste en linse.
Litteratur:
1. Edmonds, C., Lowry, C., Pennefather, J.: Diving and Subaquatic Medicine; Butterworth-Heinemann 1993, 3. edition. P. 408-409, 469.
2. Simon, D.R. & Bradley, M.E.: Corneal Edema in Divers Wearing Hard Contact Lenses; American Journal of Ophthalmology 1978, (85) 4: 462-464.
3. Butler, F.K.: Diving and Hyperbaric Ophthalmology; Survey of Ophthalmology 1995 (39) 5: 347-366.