Nesten alt som skrives om hyttemarkedet handler om hytta på fjellet eller ved sjøen. Hva tror dere om følgende? Jeg er en av fem grunneiere i et nytt, ferdig regulert tomteprosjekt sentralt i innlandet, 130 km fra Oslo. Vi vil tilby totalt 149 tomter i et vakkert område 620-720 m.o.h. med en utrolig panoramautsikt, flotte turmuligheter sommer og vinter, og et velkjent naturområde som drahjelp. Konseptet ligger nærmere ‘hytta i skogen’ enn ‘hytta på fjellet’, men gir likevel en ‘fjellaktig’ følelse på grunn av topografien og utsikten. Feltet er regulert til høystandard, men ble omregulert slik at vi fra starten av kan tilby lavstandard, med mulighet for senere oppgradering til høystandard når/om vi måtte innføre dette. Vi tror kombinasjonen av nærhet til Oslo, flott natur og rett pris er nøkkelen her.

Da finanskrisen kom, la vi prosjektet på is. Nå mener vi tiden for realisering kan være like om hjørnet. Hva tror dere om mulighetene? Hvordan er prisnivået for slike tomter nå? Og hva tror dere om mulighetene for evt. å få med seg investorer – er de på vei tilbake til dette markedet? Hva tror dere om dette markedssegmentet; ser dere skyer på himmelen, eller vil det være etterspurt fremover? På forhånd takk for svar!

Spissformulert så er målgruppene i hyttemarkedet som følger ; 1. Ut på tur aldri sur -> Nyter av å være i og en del av naturen. Uansett vær og føreforhold 2. Ut på tur – noen gang sur -> Skal høste – plukke -skyte – fiske.Dvs holder ikke bare å være i naturen, men må ha noe med seg tilbake. Ingen napp- ingen rype – ingen bær = litt sur. 3. Ut på tur – alltid sur. For denne gruppen betyr aktivitetsmulighetene alt. Oppoverski-nedoverski-sykling-riding-kajakk etc. En stadig søken etter slike aktivitet leder til -> Alltid sur 4. Resten av oss – dvs kombinasjonen av alle turkategorier på ulike tidspunkt og i ulike doser. Ditt prosjekt er vel da primært rettet inn mot gruppe 1 og 2 pluss deler av gruppe ? Slik sett bør jo prosjektet ditt absolutt ha livets rett. Problemet her blir vel om betalingsvilligheten er høy nok til å dekke inn de store infrastrukturkostnadene du nødvendigs får i forhold til 149 tomter. Betalingsvilligheten synker med avstanden til alpinanlegg og mulige aktivitetstilbud. Ikke det at flertallet av oss nødvendigvis ønsker å bruke alle aktivitetene hele tiden, men vi er tydeligvis villig til å betale for ha de innen rekkevidde. Vi ønsker oss ro og kontlempasjon, men betaler villig vekk for å unngå og få ønsket oppfylt.