Hva inneholder hurtigmat
Hurtigmat, kjøpt på gaten er en lett og rask løsning, men også ofte en fetende løsning. Ofte er hurtigmat svært energitett. Det betyr at det er mange kalorier i maten, men den fyller ikke særlig mye i magen.
Man spiser lett alt for mye, også fordi det er alt for mange kalorier i en porsjon i forhold til hva vi har bruk for i løpet av en dag. Det vil si, at spiser man f.eks. en hel pizza eller en burgermeny har man fått så mye energi i måltidet at det ikke er plass til å spise særlig mer mer mat i løpet av en dag.
Man har i 2006 analysert hurtigmat kjøpt på gaten, f.eks. pølser, pizza, burger og pitabrød med fyll. Undersøkelsen viser at det meste hurtigmaten er for fet og for salt og fattig på sunne stoffer som vi f.eks. får fra frukt og grønt, grovt brød og melk. De nyeste produktene som også inkluderer noen sunnere alternativer er ikke med i undersøkelsen.
Tips
Ofte velger forbrukerne hurtigmat fordi det skal gå raskt. Her er det det noen råd du kan følge:
Velg nøkkelshullmerkede ferdigretter og sandwicher i supermarkeder og kiosker. Det kan f.eks. være frossen pizza, lasagne, vårruller, pastaretter og klassiske gryteretter.
Spis ikke for store porsjoner – del f.eks. en pizza fra det lokale pizzeriaet eller velg en pitasandwich.
Spis ikke fast food kjøpt på gaten for ofte – 1-2 ganger i måneden.
Unngå frityrstekte retter – f.eks. pommes frites, fiskeforretter, kyllingenugets, innbakte reker og blekksprutringer.
Når du er på pizzeria eller gatekjøkkenet, så be om halvparten så mye ost på pizzaen, mindre dressing, salt, majones og remulade.
Dropp brusen og drikk vann til maten.
Generelt handler det for øvrig om å spise etter de offisielle kostrådene. Gjør du det har det ikke den store ernæringsmessige betydningen om du spiser hurtigmat ca. en gang i måneden.
Noe er verre enn annet
Hurtigmat kjøpt «på gaten» inneholder altså mange kalorier, men noen av produktene er verre enn andre hva angår energiinnhold. Når man uttrykker energiinnholdet pr. 100 gr. kan man sammenligne på tvers av produkter og se hvilke produkter, det er de mest energitette.
Det er imidlertid viktig også å se disse tallene i forhold til porsjonsstørrelsene fordi en pølse typisk veier omkring 70g og en pizza kan veie mer enn 550g. Man vil derfor spise langt mindre energi ved å spise en pølse sammenlignet med en hel pizza.
Energiinnholdet pr. 100g av produktene kan splittes i lavt, medium og høyt energiinnhold.
Lavest energiinnhold:
Pitasandwich ligger lavest med energiinnhold på 550-940 kJ/100g.
Medium energiinnhold:
Burgere, sandwich, dürumruler, grillkylling og vårruller ligger på et energinivå mellom 870-1080kJ/100g.
Høyest energiinnhold:
Pølser (1080-1320 kJ/100g) og fiskefilet, pølsemiks, kebabmiks, kyllingenugets og pommes frites (1170-1330 kJ/100g) samt pizza (943-1373 kJ/100g) ligger høyst.
Generelt er alle produktene imidlertid svært energitette sammenlignet med norske nasjonalretter f.eks. kjøttkaker med saus og poteter, karbonade med saus og poteter eller spaghetti med kjøttsaus. Disse rettene inneholder omkring 600 kJ/100g, mens hurtigmatproduktene typisk inneholder mellom 800-1400 kJer/100g.