Gode effektive råd til den vordende far
Prøver du og kjæresten/kona din å få barn? Eller er hun allerede gravid slik at du vet at du skal bli far? I dette intervjuet forteller en jordmor hvordan mange fedre opplever ventetiden. Du vil blant annet få gode råd om hvordan du som far skal komme gjennom denne tiden – og tiden etter.
Hva er erfaringen din om den første reaksjonen menn får når de får høre at deres koner eller kjærester er gravide og at de skal bli fedre?
Deres første reaksjon er at de blir glade. Fordi de fleste foreldrene i dag gjør det jo planlagt. De går og venter på en positiv graviditetstest. I forhold til på 60-tallet hvor over 50 % av graviditetene kom uventet – men selvfølgelig ikke nødvendigvis uønskede. Planlegging er bra og med det blir de mer glade enn overraskede.
Men denne planleggingen betyr også at det er stort fokus på resultatet. Folk går meget raskt til fertilitetsbehandling hvis det ikke raskt kommer en graviditet ut av anstrengelsene.
Den neste reaksjonen er at mennene blir svært overveldde. Når de tenker over hvor stort det er, hvor mye det kommer til å påvirke livet deres osv. Det er også det som noen ganger får det til å tippe overfor dem.
Er det din oppfatning at menn støtter kvinnene deres i å leve sunt under graviditeten, eller er det kvinnenes egen sak?
Det er inntrykket mitt at man er felles om det. I undersøkelsene våre kan vi se at mennene deltar svært aktivt. I fødselsdagsforberedelser, skanning og det hele. Mange menn er veldig med. Selv om de ikke føler at de blir invitert og det ikke blir snakket om det. Faktisk føler ikke mennene at det blir snakket til dem. Men likevel vil de gjerne være med.
Men det betyr ikke at det ikke er konflikter. For menn har behov for å tilnærme seg det på deres egen måte. Der kvinnene står og gråter over en babysokk i barneklæravdelingen kan mennene ikke ta det inn på samme måte. De synes at det er for overveldende på den måten. Men når vi spør om hvordan de gjerne vil være som far så snakker de alle sammen om at de vil være det, være til stede, bruke sammen mye tid med barna og være engasjerte som fedre. At det blir vanskeligere i virkeligheten er en annen sak. Men de vil i prinsippet.
Fra samfunnets side er det også større fokus på menns barsel etc. nå enn før. Tradisjonelt har helsestellet vært mest for kvinner slik at de har hatt det enklere å lære. Men nå blir mennene mer og mer en del av det. I fremtiden vil de få en mer direkte forståelse for det å få et barn. Og dermed vil de forholde seg mer til sammenhengen mellom hvordan man lever og hvordan barnets helse blir.
Men det er en tydelig tendens til at der kvinner tenker på barnet som en baby tenker menn allerede under graviditeten på vårt kommende barn som et barn på kanskje 3 år. Et barn vi kan snakke med, et barn vi kan lære å sykle eller spille fotball. Det betyr selvfølgelig at det blir en overraskelse når barnet viser seg å være en baby som ikke kan noe som helst. Og ihvertfall ikke spille fotball som Ronaldo.
Hva KAN man som mann gjøre UNDER graviditeten for å øke sannsynligheten for å få et velutviklet barn?
Man kan selvfølgelig sørge for at hele familien har en sunn livsstil. Altså ingen røyking og alkohol. Og man kan støtte partneren sin ved ikke selv å røyke eller drikke. Man kan lage god mat. Og så betyr den psykiske trivselen mye. Mye tyder f.eks. på at stress kan være medvirkende til for tidlig fødsel.
Solidariteten er det viktigste. Kvinner søker solidaritet under graviditeten. Det vil være en stor kjærlighet å få at mennene også slutter å drikke alkohol når hun ikke kan. Altså at man som mann ikke bare sier det, men selv slutter. Det vil hun oppfatte som en stor støtte.
Hva overrasker menn mest i hele forløpet fra den tiden de som par prøver å bli gravide til babyen er født?
Det overrasker dem mest er hvor mye det kommer til å oppta dem. Men det er det jo heller ingen som kan forestille seg. Det er ganske enkelt umulig å vite på forhånd hvor langt det når ut i alle kroker av livet. Og derfor kommer det som en overraskelse.
Når noen spør «har du selv barn». Så blir folk uten barn ofte irriterte, men spørsmålet blir stilt, fordi det ganske enkelt er umulig for folk uten barn å forstå dybden av å være foreldre – før man er det selv. Man kan ikke vite det – det skal kjennes og føles. Man kan ikke engang forberede seg godt nok på det.
Hvis du skal gi menn som sammen med kjæresten/konen sin planlegger å få barn et råd, hva er det?
At de skal snakke så mye om tankene deres som mulig. Det er særlig i 3-6. måned av graviditeten at foreldre har de mest kreative tankene om det lille mennesket som er på vei. Hvordan vil livet bli for barnet? Hvordan var det da jeg selv var barn? I den fasen er det fantastisk viktig for menn å gå inn i hele emnet. Slik bearbeider man den indre klarheten.
Det finnes ikke noe bedre terapeutisk rom enn nettopp parforholdet. Faktisk er det litt av et faresignal hvis det ikke er noen dialog i denne fasen. For det er viktig at man snakker om det. Her er utfordringen at man på den ene siden er sammen om det, men samtidig skal man ha plass til at ens partner tenker og føler forskjellig fra en selv.
Iblant synes mennene at kvinner er bedre til å snakke om det. Men hvis du har problemer med å komme i gang så finn en bok om graviditet og barn og se i den sammen med partneren din. Og prat om det dere ser. Dette i stedet for at bare å la kvinnene ta alt initiativet. Det gjelder å finne noe hvor man er på samme nivå. Da er det ikke bare kvinnene som setter dagsordenen.
I den siste tiden av graviditeten tenker man mer diffust. Man tenker at bare barnet har 10 fingre og det er friskt så blir alt ok.
De beste fødselsforberedelsene man kan ha er å snakke om alle tingene som kommer. Hvem skal stå opp om natta? Skal du som mann skifte bleie? Hva med oppdragelsen? Hva vil det ha av innflytelse på arbeidet ditt? Hvor mye tid for deg selv regner du med at du kan få?
Hvor bevisste er menn om hvilken utvikling et barn skal gjennom fra egg til nyfødt baby?
Det tror jeg ikke at temmelig mange er bevisste om. Noen er selvfølgelig biologisk interesserte, men vi vet at det er få menn som for eksempel leser om barnets utvikling. Vi vet til gjengjeld at mange kvinner prøver å få mennene deres til å gjøre det. Men det får faktisk mennene til å trekke tilbake seg fordi de gjerne vil finne deres egen plattform.
Det mangler ofte informasjon som er skrevet direkte til menn. Fordi det er behov for en innfallsvinkel der det er det spennende i barnets utvikling som er i sentrum. I stedet for bare følelsene. Menn er jo fantastisk interesserte i verden og hvordan den henger sammen. Men hvis det krever for mye umiddelbar følelse å sette seg inn i så holder de tilbake. Men de er faktisk interesserte i den biologiske utviklingen hvis den blir skrevet spennende og til dem.
Hvor mange menn tror du endrer livsførsel når de bestemmer seg for å få barn?
I en eller annen forstand, tror jeg at alle tenker over det. 100 % faktisk. At det er veldig stort. Et stort ansvar med en stor betydning for livet deres fremover. Så alle har tanken. Jeg møter jo massevis av menn som slutter å røyke når de skal ha et barn. Som en direkte følge av ansvarsfølelsen.
Men når det handler om de forebyggende tiltakene og opplysninger som finnes så vet vi at menn er underforbrukere. Det er simpelthen ikke så mange menn som leser slike sider i avisene og som ser slike programmer på tv osv.
Så når vi arbeider med menn vil vi gjerne gi opplysningene der mennene er. På europeisk plan betyr det f.eks. at vi har arbeidet sammen med UEFA om å få helsebudskap inn der menn ferdes. Vi har også arbeidet sammen med arbeidsplasser.
Menn og kvinner er forskjellige på det området. Vi vet f.eks. også at menn helst vil ha helsetilbud som de ikke trenger å bestille time til. Mens de gjerne kan bestille billetter til rockekonserter eller fotballkamper. I motsetning til kvinner som gjerne bestiller time til å gå til legen etc.