– Når det gjelder medbestemmelse og samarbeid eksisterer til dels enorme kulturforskjeller i norsk arbeidsliv. Vi har alt fra flate strukturer og åpne dører til stramme hierarkier der all makt samles på toppen. Dersom du er opptatt av å bli hørt på jobb og være en del av beslutningsprosessene, er det ikke alle arbeidsplasser som passer like godt for deg, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne.

I den årlige målingen Norsk Ledelsesbarometer har nesten 3300 mellomledere blitt bedt om å gi karakter på den innflytelsen de har på jobben sin, fra 1 til 5. Samlet sett svarer litt under halvparten av ledere med personalansvar – 45 prosent – at de har stor grad av innflytelse (4-5) på styring og organisering.

Har det høyt under taket

Hele 80 prosent av respondentene i barnehagesektor, 60 prosent av de som jobber i organisasjonslivet og 56 prosent i IKT- og mediebransjen oppgir at de har stor innflytelse og påvirkningskraft.

– I disse sektorene er det jevnt over ganske høyt under taket. Selv om det selvsagt er forskjeller på arbeidsgivere også her, kan vi si at dette er bransjer der selvstendige og engasjerte medarbeidere og mellomledere har ganske gode arbeidskår, sier Ingvartsen.

Mer autoritær industri

Medbestemmelsesgraden er under snittet i handel-, service- og reisebedrifter (37 prosent), bygg- og anleggssektor (35 prosent) og vekst- og attføringsbransjen (27 prosent). Helt i bunn av innflytelsesskalaen finner vi prosessindustrien (16 prosent) og olje-, gass- og rederisektor (15 prosent).

– At industriarbeidsplasser kommer så dårlig ut er skuffende og overraskende. Det var nettopp i industrien at den norske samarbeidsmodellen i sin tid ble utviklet og etablert. Nå er det bare å konstatere at mange bedrifter her har forlatt disse prinsippene til fordel for mer autoritære styringsformer. Jeg tror det vil vise seg å være uklokt, sier Ingvartsen.

Mer makt til toppledelsen

Det er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som har utarbeidet Norsk Ledelsesbarometer for Lederne. Forsker Eivind Falkum i AFI peker på en sammenlignbar Fafo-undersøkelse fra 2009 der 57 prosent av ledere med personalansvar oppga at de hadde stor innflytelse på sin arbeidsplass.

– Når andelen med stor innflytelse synker med 12 prosentpoeng er dette et tegn på at det har skjedd en omfordeling av makt i norsk arbeidsliv. Makten konsentreres i toppledelsen og administrasjonen på bekostning av de som sitter nærmere kjernefunksjonene i virksomheten, sier han.

Falkum forteller at utenlandskeide virksomheter har en sterkere konsentrasjon av makt i toppledelsen enn hva tilfellet er med norskeide selskaper. Også størrelsen på arbeidsplassen har mye å si for fordeling av makt og innflytelse. Jo større virksomheten er, desto mindre har du å si med mindre du sitter i toppledelsen.

(Pressenytt)

Innflytelse i norsk arbeidsliv:

1. Barnehage (80%)

2. Organisasjoner (61%)

3. IKT og media (58%)

4. Offentlig virksomhet (56%)

5. Luftfart (46%)

6. Energi og elektro (41%)

7. Fiske og havbruk (38%)

8. Handel, service og reise (37%)

9. Bygg og anlegg (35%)

10. Bryggeri og næringsmiddel (29%)

11. Vekst og attføring (27%)

12. Annen industri (27%)

13. Mekanisk industri (24%)

14. Prosessindustri (16%)

15. Olje, gass og rederi (15%)

(Tallet viser prosentandel av respondenter som oppgir å ha stor grad av innflytelse på arbeidsplassen. Kilde: Norsk Ledelsesbarometer)

Om Norsk Ledelsesbarometer:

• Norsk Ledelsesbarometer er en rapport som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av organisasjonen Lederne.
• Ledelsesbarometeret er gjennomført for niende år på rad og har til hensikt å kartlegge arbeidsforholdene til norske mellomledere. Ledelsesbarometeret har tidligere år skapt oppsikt i media på grunn av sine avsløringer og funn.

Om Lederne:

• Lederne ble stiftet i 1910 og er en partipolitisk uavhengig organisasjon.
• Lederne er organisasjonen for over 17 000 ledere og betrodde ansatte på ulike nivåer i vel 1200 bedrifter.
• Bidrar med individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte.