Fakta om røyking – enkle tips
Røyking og sykdommer
Tobakksrøyk inneholder 4000 forskjellige stoffer og ca. 200 av dem er helseskadelige. Minst 40 av stoffene er kreftfremkallende hos mennesker.
Mange tusen nordmenn dør årlig av røyking. Røyking påvirker alltid røykerens helse negativt. Selv om ikke alle røykere blir syke av å røyke får flesteparten større eller mindre skader. Halvparten av alle dem som røyker fra ungdommen og resten av livet dør av en røykerelatert sykdom. Gjennomsnittlig lever røykere 8-10 år kortere enn ikke-røykere. Samtidig har røykere flere år med sykdom enn ikke-røykere.
Les også: Er e-sigaretter helsefarlige?
Kreft og andre sykdommer
Røykere har større risiko for å få en rekke sykdommer. De mest kjente er lungekreft, hjerte-karsykdom og kroniske lungelidelser – også KOLS.
Dessuten økes risikoen for en rekke kreftformer (i munn og hals, spiserør, mage, nyrer, blære, bukspyttkjertel og blod) og sykdommer som paradentose (tannkjøttsbetennelse), rygglidelser, hørselstap, beinskjørhet, magesår, lungebetennelse og psoriasis.
Røyking er årsak til 25 % av samtlige krefttilfeller, ca. 90 % av alle lungekrefttilfeller, ca. 25 % av alle tilfeller av blodpropp i hjertet og hjernen og ca. 75 % av alle tilfeller av kroniske lungesykdommer.
Svekket fruktbarhet og rask eldring
Røyking påvirker fruktbarheten negativt. Både menn og kvinner har oftere nedsatt fruktbarhet, og menn har større risiko for impotens.
Røykere eldes raskere enn ikke-røykere. Kvinnelige røykere kommer i gjennomsnitt i overgangsalderen 1,75 år før ikke-røykere. Og røykere får lettere rynker i ansiktet fordi røyking får de små blodkarene til å trekke sammen seg.
Les også: Situasjoner med røyketrang – tips
Røyking og graviditet, amming og fruktbarhet
Røyking under graviditeten betyr at barnets fødselsvekt blir lavere enn hvis moren ikke røykte. Barn født av røykere veier i gjennomsnitt 250 gram mindre enn barn av ikke-røykere. Alt på barnet blir mindre hvis man røyker, også organene (hjerne, lunger, nyrer osv.). Med mindre organer får barnet også mindre motstandskraft.
Graviditet og nikotinprodukter
Nikotinprodukter kan prinsipielt ikke anbefales til gravide kvinner. Men lykkes det ikke å slutte å røyke kan man snakke med legen sin om å bruke nikotinprodukter.
Les også: Ekspertråd ved røykeslutt
Konsekvenser for ammingen
Kvinner bør ikke røyke i ammeperioden fordi røykens skadelige stoffer overføres til melken. Mødre som røyker produserer mindre melk og har vanskeligere for å få ammingen i gang.
Andre grunner til ikke å blande røyk og graviditet
Barn av mødre som har røykt under graviditeten får flere luftveisinfeksjoner og større risiko for å utvikle astma. Spedbarn som utsettes for passiv røyking får oftere astmatisk bronkitt og blir oftere innlagt for dette. Risikoen for krybbedød er dessuten vesentlig større hvis man har røykt under graviditeten og hvis barnet etter fødselen utsettes for passiv røyking.
Røyking påvirker fruktbarheten
Kvinner, som røyker har mindre sannsynlighet for å kunne bli gravide. Røyking under graviditeten setter ned barnets fremtidige sannsynlighet for selv å kunne få barn når det blir voksent, uansett om det er en gutt eller jente.
Røykere har også en mindre sjanse for et godt resultat av fertilitetsfremmende behandling enn ikke-røykere har, men røykeslutt forbedrer sjansen. Røyking er forklaring på ca. 1/6 av de årlige tilfellene av ufrivillig barnløshet
Passiv røyking
Passiv røyking skjer når man oppholder seg sammen med røykere og puster inn luft som er forurenset av røyk fra sigaretter, pipe eller sigarer.
Er passiv røyking helseskadelig?
Ikke-røykere som utsettes for passiv røyking risikerer å få mange av de samme sykdommene som røykere får. Det dreier seg om lungekreft, hjertesykdom og luftveislidelser.
Risikoen ved passiv røyking er betydelig mindre enn ved røyking. Men da røyken inneholder så mange kreftfremkallende stoffer kan man ikke snakke om et nivå helt uten risiko.
Passiv røyking medfører ofte plager som f.eks. irritasjon av øyne og slimhinner i halsen, hoste og hodepine.
Det vurderes at ca. 2000 nordmenn hvert år dør som følge av passiv røyking. Herav anslås det at ca. 400 er ikke-røykere.
Hvem har særlig stor risiko ved passiv røyking?
- Mindre barn er spesielt sårbare overfor passiv røyking. De blir oftere innlagt på sykehus og de har større risiko for å få problemer med helsen senere i livet hvis de har vært utsatt for røyk i hjemmet. De kan f.eks. få bronkitt, lungebetennelse og andre alvorlige lungesykdommer. De har oftere ørebetennelse og de har større risiko for å utvikle astma. Og de som har astma får mer alvorlige og hyppige anfall.
- Personer med kroniske hjerte- og lungesykdommer er spesielt sårbare overfor passiv røyking. Hvis man har en hjertesykdom eller problemer med åndedrettet har man spesielt stor risiko. Selv kortvarig utsettelse for passiv røyking kan utløse anfall.
- Personer med astma eller kronisk bronkitt – her kan symptomene forverres hvis man utsettes for passiv røyking.
- Gravide bør være forsiktige da passiv røyking sannsynligvis kan skade det ufødte barnet.