Er bankrådgiveren din venn?
Mange formuende nordmenn har en eller annen form for privat bankavtale hvor de betaler mange penger for å få formuen og pensjonen forvaltet. Eller kanskje går pengene mer til markedsføring og pleie av relasjonen med kunden? altså ikke nødvendigvis aktiviteter som gir gode utbytter for kunden?
Les også: Har du tillit til bankrådgiveren din? Bruke upartisk økonomisk rådgiver?
Et eksempel er mann som har en privatbanking avtale. Banken gir ham investeringsrådgivning og sørger for å kjøpe og selge investeringsfond som de blir enige om. Han betaler minimum 2 prosent av formuen i kostnader som i høy grad betales via de investeringsfondene han har i depotet sitt. For en pensjon på fem millioner kroner betyr det 100.000 kroner i kostnader – hvert år! Det er imidlertid bare de direkte målbare kostnadene. Tar vi med de mer uhåndgripelige som spredning mellom kjøps- og salgspriser på verdipapirer og valuta, blir regnestykkene styggere.
Da man snakket med mannen om å skifte ut den dyre privatbanking avtalen med billig indeksinvestering for å skape høyere utbytter, hadde han massevis av motstand.
Han ga uttrykk for at det ikke bare var bare å sparke bankrådgiveren. De hadde snakket mye sammen om investeringer og annet gjennom de siste årene. De hadde til og med vært på kino sammen, akkurat som det i mange private banking tilbud også er mulighet for å dra ut å spille golf og andre sosiale aktiviteter. Blir man med på kino med bankrådgiveren sin har man kjøpt verdens dyreste kinobillett, selv om det er banken som betaler selve turen.
Etter å ha snakket med hundrevis av nordmenn med formueforvaltningsavtaler, vurderes det at den største motstanden ligger i den personlige relasjonen som er bygget opp mellom banken og kunden. På vei ut av døren fra møter med nordmenn med private banking avtaler hører man ofte noe i retning av «Hva tror du banken sier når jeg flytter investeringene mine?» og i samme vending «Kan du hjelpe meg med hva jeg skal si til dem når jeg sier opp avtalen min?»
Mange føler at de skylder banken å bli værende, og man kan være sikker på at selgeren ikke gir slipp på den høye inntjeningen uten kamp. Forståelig nok, for det er virkelig god business for banken. Men svaret er ganske enkelt. Når praten dreier seg om hvorfor du sier opp avtalen svarer du at passiv indeksinvestering med lave kostnader har den største sannsynligheten for å skape høyest utbytte, og det blir du ikke tilbudt i dag. Dessuten er du lei av provisjonsinteresser, uoversiktelighet og skjulte kostnader.
Pleie formuen eller den personlige relasjonen?
Det viktigste spørsmålet er hva man egentlig ønsker med formuen sin. Hvis svaret er høyest mulig utbytte for en gitt risiko, er det ganske usannsynlig at man får det med en dyr privat bankingavtale. Ville man blitt bedt med på kino etter at man har sagt opp avtalen? Nei. Altså er man bare «venner» så lenge man kjøper tjenester i banken?
Når alt kommer til alt så anbefaler vi at man tenker igjennom hva som er viktigst når man investerer formuen og pensjonen. Utbytte eller en tur på kino?
Eller sagt på en annen måte. Hvem kommer i begravelsen din, pengeforvalteren eller familien?