Bør gjøre mer for de ansattes fysiske helse
Norske bedriftsledere gjør få tiltak for å ivareta den fysiske helsen til sine ansatte, ut over pålagte tiltak i arbeidsmiljøloven. – Å forebygge er alltid billigere enn å behandle når skaden eller sykdommen først har skjedd, sier skadeforebygger.
I en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Fremtind kommer det frem at mange norske bedrifter gjør lite for å ivareta den fysiske helsen til sine ansatte, utover å legge til rette for en ergonomisk arbeidsplass.
– Bedrifter som har tiltak for å ivareta ansattes fysiske helse har færre sykemeldte og lykkes i å få de ansatte raskere tilbake i jobb dersom de blir syke, sier skadeforebygger Therese Nielsen i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
Trening forebygger sykdom
Nesten 80 prosent av de spurte bedriftslederne sier at de har tilrettelagt for en ergonomisk arbeidsplass med for eksempel hev-senkepult og løftehjelpemidler for sine medarbeidere. Denne type tiltak er bedriftene pålagt gjennom arbeidsmiljøloven.
– Dette er viktige tiltak som er med på å redusere risikoen for slitasjeskader. Men, hva med å legge til rette for fysisk aktivtet for de ansatte også, spør skadeforebyggeren.
63 prosent av bedriftslederne oppgir at de har garderobefasiliteter på arbeidsplassen slik at de ansatte kan sykle, løpe eller gå til jobb. Kun én av tre bedrifter tilbyr rabatt på treningssenter eller treningsfasiliteter på arbeidsplassen. Enda færre gir ansatte mulighet til å trene i arbeidstiden.
– Ikke alle bedrifter og bransjer har mulighet til å la ansatte trene i arbeidstiden. Det er likevel viktig å være klar over at forebyggende tiltak, som fysisk trening og mosjon, er nesten alltid både billigere og mer effektivt enn behandlende tiltak når en sykdom eller skade inntreffer, sier Nielsen.
Ekstra viktig under pandemien
Arbeidsmiljøloven har en formålsbestemmelse at man «skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysisk og psykiske skadevirkninger (…)».
– Aldri før har så mange jobbet hjemmefra, og de færreste kan tilpasse hjemmekontoret godt nok ergonomisk. Derfor er det ekstra viktig at arbeidsgiverne legger til rette for fysisk aktivitet nå under pandemien, sier Nielsen.
I følge Dagens Næringsliv er Arbeids- og sosialdepartementet i ferd med å se på arbeidsmiljølovens forsikringer for hjemmekontor.
Årlig legesjekk
Vel én av tre bedriftsledere oppgir at de tilbyr årlige helsesjekk. I bygg- og industribransjen er bedriftene gode på å tilby årlig legesjekk til sine ansatte. Hele 63 prosent i denne bransjen oppgir dette.
– Det er et eksempel flere bransjer kan følge selv om de ikke har fysisk belastende jobber. Spesielt bedrifter med kun kontoransatte har litt å lære her. Årlig legesjekk gir trygghet både for den enkelte ansatte og for bedriften, sier Nielsen.
Dyrt med sykmeldte
I følge Statistisk Sentralbyrå er om lag 130 000 personer sykmeldt hver dag, og per andre kvartal i 2020 hadde vi et sykefravær på 5,9 % i Norge.
Når en medarbeider blir syk blir det fort dyrt for bedriften. Det koster bedrifter i snitt 45 000 kroner om en ansatt er sykmeldt i 16 dager.*
– Alle bedrifter bør regne ut hva de kan spare ved å redusere sykefraværet, for eksempel bare med én prosent. Ved sykmelding er det avgjørende å få satt rett diagnose og startet behandling raskt, slik at de kommer tilbake på jobb så fort som mulig. Det er bra for både den ansatte og bedriften, sier Nielsen.
*Utregning er basert på gjennomsnittslønn for alle yrkesgrupper i 2016, som er kr 524.600 per år. Ref. Statistisk Sentralbyrå. Sosiale kostnader på ansatte varierer fra bedrift til bedrift men «tommelfingerregelen» som ofte blir brukt er 30–40 % av lønn. Sosiale utgifter er blant annet: Pensjonsforsikring, arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, sosiale felleskostnader.