Barn vokser ikke fra dårlig oppførsel

De fleste småbarnsforeldere har sikkert opplevd at barnet deres kan være både beregnende, egoistisk og uten samvittighet, noe som er helt normalt for de minste. Fortsetter den «dårlige oppførselen» når barnet blir eldre kan det imidlertid være grunn til bekymring.

Når små barn lyver eller stjeler er det naturlig at man som forelder tenker på at det er noe de vil vokse fra. Det er imidlertid ikke alltid det går slik. I noen tilfeller kan en problematisk atferd hos barnet utvikle seg til en atferdsforstyrrelse i voksenlivet.

Da den uttalte problematiske oppførselen man ser hos noen barn kan skyldes overaktivitet i den delen av hjernen som kalles amygdala kan forskerne samtidig si at atferden kan endres hvis man griper inn tidlig.

Foreldrenes oppførsel kan endre barnets atferd
Får barnet den rette støtten og oppdragelsen kan aktiviteten i hjernen nemlig endres. Det understrekes at det er viktig at foreldrene vet at det nytter å gripe inn, spesielt hvis det skjer tidlig. Når et lite barn blir født er hjernen umoden. Det er millioner av hjerneceller, men forbindelsene mellom dem er ikke dannet enda og det er nettopp forbindelsene mellom hjernens celler, hjernens forskjellige deler, som setter oss i stand til å tenke og handle slik vi gjør.

Man sier at 90 prosent av hjernens vekst foregår de første fem leveårene. Og forbindelsene mellom hjernens celler dannes av det samspillet som barnet opplever med foreldrene sine. Hvis barnet blir møtt med positivitet, lydhørhet og kjærlighet, så vil barnet danne forbindelser i hjernen som lærer barnet å beherske sinne, å være vennlig og som lærer hvordan man i det hele tatt møter en annen.

I motsatt fall vil et barn som blir møtt med autoritet, makt og straff, som blir skjelt ut, og som det krangles med få aktivert de cellene i hjernen som gjør dem redde og som gir frykt.

Slik hjelper du barnet ditt med å endre atferd
Det lille barnet vil ofte være styrt av mellomhjernen, også kalt pattedyrhjernen, som er den som utløser store følelser. Dermed viser det lille barnet f.eks. ofte stor frustrasjon der det kan ligge og vri seg på gulvet, gråte ulykkelig og være voldsomt sint.

I en slik situasjon handler det om å vise barnet det man vil at det skal lære – nemlig å bevare roen, telle til ti og tenke rasjonelt.

For det er når vi bruker vår rasjonelle del av hjernen og viser barnet det vi vil det skal lære at forbindelsene mellom hjernens forskjellige deler blir dannet. Det er faktisk ofte slik at når barnet «oppfører seg dårlig» at det har aller mest bruk for foreldrene sine.

Det har bruk for at vi kan bevare roen og vise dem hvordan de skal gjøre det. At vi hjelper dem med å finne en løsning og at vi viser dem forståelse og empati slik at de kan lære å utvise det samme. Vi skal, fra barna våre er helt små, vise dem det vi vil lære dem.

– Vi skal altså f.eks. vise dem hvordan man er snill mot dyr og vise dem å vise hensyn til andre. Vi skal være gode rollemodeller – ikke lyve for dem, ikke straffe dem, ikke krangle med dem – nettopp for at de lærer hvordan man møter andre.

Man kan også få hjelp f.eks. på helsestasjonen hvis man har spørsmål i forbindelse med emnet.