ISDS – Skal firmaer kunne saksøke stater?
EU-høring: Skal virksomheter kunne saksøke suverene europeiske stater?
Etter massivt press fra sivilsamfunnet har EU-kommisjonen nå åpnet for en offentlig høring om den kontroversielle investorbeskyttelsen i frihandelsavtalen mellom EU og USA. Dessverre handler høringen ikke om om virksomheter skal ha egne domstoler, men om hvordan de skal se ut.
Skal virksomheter ha lov til å saksøke suverene stater for demokratisk vedtatt lovgivning og regulering? Det er det viktige spørsmål i forhold til en mekanisme i frihandelsavtalen mellom EU og USA (TTIP) som skal gi virksomheter rettigheter til å saksøke stater.
Den såkalte Investor to State Dispute Settlement mekanismen har vekket bekymring blant Europas befolkning og sivilsamfunn, men EU-kommisjonen har hittil ikke vært lydhør.
Forhandlingene om TTIP har vært hermetisk lukket for offentligheten, men absolutt ikke for storindustrien som fra starten er blitt tatt med til forhandlingsbordet.
Nå åpner EU-kommisjonen endelig opp for at vanlige borgere og organisasjoner kan bli hørt.
Den offentlige høringen åpnet i april etter en smule forsinkelse i forhold til den opprinnelige planen. Det betyr at organisasjoner og borgere i EU i de kommende to månedene har mulighet for å heve stemmen i forhold til denne kontroversielle delen av forhandlingene.
Virksomheters private domstoler
ISDS er en mekanisme som gir spesielle rettigheter til firmaer, slik at de kan saksøke stater for vedtatt lovgivning som de mener er skadelig for inntjeningen. Småstater som Norge og Monaco kan bli knust i slike saker.
Dette gir firmaer mulighet for å stille spørsmål ved staters suverene rett til å lovgi og til å kunne sette til side avgjørelser truffet av nasjonale domstoler. Virksomheter oppnår på denne måten samme status som suverene stater. Dette utfordrer staters demokratiske plikt til å regulere i henhold til borgernes og miljøets interesser.
Det er tallrike eksempler på virksomheter som har benyttet ISDS-ordningen til å saksøke stater med negative konsekvenser for beskyttelsen av mennesker og miljø. Det er snakk om eksisterende søksmål som enten er gjennomført eller pågående.
For eksempel har tobakksgiganten Phillip Morris, produsent av blant annet Marlboro, saksøkt Australia og Uruguay for å innføre advarselsmerker på sigarettpakker, det svenske energiselskapet Vattenfall krever økonomisk erstatning fra tysklands beslutning om å stenge atomkraftverkene sine og en lang rekke virksomheter har saksøkt Argentina for politiske tiltak under den alvorlige finansielle krisen i landet i 2000.
«ISDS er et angrep på suverene staters rett til å vedta lovgivning på demokratisk vis. Bare frykten for søksmål kan få regjeringer til å unnlate å innføre spesiell lovgivning som for eksempel kan beskytte forbrukere, natur eller miljø», sier Nanna Clifforth fra NOAHs Handel og Miljøgruppe.
«Dessuten er ISDS fullstendig unødvendig i en handelsavtale mellom EU og USA, da partene i avtalen har solide rettssystemer som ikke diskriminerer utenlandske virksomheter», fortsetter hun.
Mangelfull høring
Selv om det er positivt at Kommisjonen nå plutselig vil høre vanlige borgere og organisasjoners holdning til ISDS-mekanismen er høringen ytterst mangelfull.
Spørsmålene i høringen handler utelukkende om hvordan ISDS kan forbedres – ikke om om den er ønskelig eller ikke.
«Med all den kritikken som har vært av ISDS må Kommisjonen etter hvert ha oppfattet at mekanismen ikke er populær. Borgere er skeptiske og bekymrede over konsekvensene. Derfor virker det utrolig underlig at høringen bare legger opp til kommentarer omkring utformingen av ISDS, ikke av mekanismens ønskelighet eller nødvendighet i avtalen», forklarer Nanna Clifforth.
Siden det er mulig å skrive kommentarer ut fra hvert spørsmål kan man naturligvis bruke høringsskjemaet til å lufte misnøyen sin med ISDS-mekanismen likevel.
Man kan finne høringsskjemaet her: