Humoristen – Hei afrikanske barn: Tegningene deres utgjør en forskjell
Lag mening for et følelsesmessig fattig menneske i den vestlige verden. Slik lyder oppfordringen, når norske utviklingsorganisasjoner verver sponsorbarn i Afrika.
«Jobben min består i å flytte tall rundt på excel-ark slik at jeg kan betale avdrag på leiligheten min. Derfor blir jeg alltid så glad, når jeg mottar brevet ditt.»
Slik skriver Kari Mette Gonstad til sponsorbarnet sitt, den 8-årige Joseph Imbopa som bor utenfor senegals hovedstad, Dakar, med familien sin. Hver måned sender Joseph et langt brev til Kari Mette hvor han forteller om små og store begivenheter i livet sitt.
På den måten føler Kari Mette ikke den enorme eksistensielle fortvilelsen som typisk rammer hvite, velstående kvinner med massevis av penger og god helse.
Les også: Fadder | Om å skrive brev til fadderbarnet
Siste rest samvittighet
Kari Mette og Josephs korrespondanse er bare et eksempel på hvordan et afrikansk barn utgjør en forskjell for et vestlig individ uten livsformål.
«Når vi forsøker å overtale barna til å kontakte nordmennene forteller vi om den store betydningen barna får i mottakernes liv. De kan bokstavelig talt utgjøre den siste rest av samvittighet og medmenneskelighet hos den norske brevskriveren», forklarer Peder Simonsen som står for organisasjonen Plans arbeid med de såkalte PlanFaddere i Senegal.
Egoistisk menneske
For Peder Simonsen er det viktig at barna forstår det store ansvaret som følger med å bli PlanBarn. De må f.eks. forplikte seg til å skrive brev i minst ett år og sende tegninger i juli og på fødselsdager.
Les også: Hvorfor bli fadder?
«Den norske brevskriveren befinner seg i en svært sårbar situasjon hvor selvrespekten og anerkjennelsen blant vennene står og faller med brevene fra sponsorbarnet. Hvis ikke man har tegninger hengende på kjøleskapet fra en 8 år gammel afrikansk fremmed, som man har betalt for oppmerksomhet,så er man bare enda en pengegrisk karriererytter i karrierejaget», mener Peder Simonsen som forsøker å illustrere dette statustapet overfor barna med forståelige eksempler:
«Jeg forteller dem at hvis de ikke skriver så tilsvarer det å miste en kalv eller å miste vannforsyningen i en måned. Da får barna skikkelig dårlig samvittighet og snakker mye om hvor godt de selv har det og hvordan man kan bli et fryktelig egoistisk menneske som ikke enser andres store nød.»