Flere norske kvinner får silikonbryster
Mange norske kvinner er ikke fornøyde med brystene sine. På bare to år er antallet silikonbryster skutt i været.
Typisk eksempel
For Anne Eriksen var forsøket på å finne en pen bikini til badeferien håpløst. Ingenting satt pent på hennes flate bryster og selvtilliten hennes var av tilsvarende størrelse. Så i klesbutikkens prøverom, 20 år gammel, bestemte hun seg for å bruke sparepengene sine på silikonbryster:
«Det gir kvinnelighet at man har noen former. Jeg ville gjerne slippe å gjemme meg bort og vise at jeg har en sensuell side. At jeg er en kvinne, ikke en guttejente.»
Siden har Anne møtt stadig flere jevnaldrende og eldre som har gjennomgått det samme. Tross finanskrise og mediehistorier om skamferte kvinner og helseskadelige implantater har antallet brystforstørrende operasjoner steget til det doble på to år.
Unge kvinner føler at det ikke lengre er tabubelagt. Men også eldre 45-50-årige kvinner har begynt å operere seg. De er blitt oppmerksomme på at de kan få en penere barm uten at de dermed blir stemplet som bimboer.
Større bryster
Pasientene etterspør stadig større implantater. Før var det uvanlig å få innoperert 300 ml eller mer. Nå skjer det hver tredje operasjon.
Pasientene ønsker en barm som strutter rett fram og har god fylde, ikke de skihoppformede brystene som er det mest naturlige. Oppfatningen av en pen, naturlig barm er noe annet i dag enn for en generasjon siden.
Kvinneforskere forklarer øknongen med et ønske om å utstråle kvinnelighet i et stadig mer likestilt samfunn.
I år er det 50 år siden den første kvinnen, teksanske Timmie Jean Lindsay, fikk innoperert silikonimplantater. Siden har ca. ti millioner kvinner gått samme vei.