Naturen på Færøyene er nydelig
Den færøyske naturen er storslått og avvekslende, og den er like utenfor døren. Geologisk er Færøyene av vulkansk opprinnelse og en del av et stort lavaplatå som senere er erodert og blitt til landet slik vi kjenner det i dag. Den vulkanske aktiviteten har forekommet i tre perioder og de skiftende lagene av basalt og vulkansk aske, tuf, har gjort landet lagdelt. Basaltlagene danner de bratte klippene, hammere, mens tufen er mykere, og der lagene har vært tykke har de dannet de skrånende liene mellom basaltlagene. Dermed har fjellene fått en litt trappeaktig fasong.
I den siste vulkanske perioden har lava trengt inn i det ferdigdannede platået og har dannet spennende geologiske formasjoner i det nåværende landskapet, med dype kløfter, gjáir, og tykke lag med søylebasalt. I istiden var Færøyene dekket av is og man kan se skurestriper i klippene og de karakteristisk u-formede dalene som skyldes isens erosjon.
Havet, som er allestedsnærværende, har med brenningens og vindens voldsomme kraft erodert de vestlige og nordlige klippekystene slik at de er nesten loddrette, med løststående klipper ut mot kysten og dype huler inn underfjellene. De østlige og sørlige kystene som er beskyttet av de dype fjordene, er skrånende, gresskledde og milde.
Les også: Færøyene – verdens mest uspolerte øy
På vest- og nordkystene finner man fuglefjellene, har har tusenvis av havfugler redene sine. Havet omkring Færøyene er rikt på føde og det gjør Færøyene til det fuglerikeste stedet i Atlanterhavet. Det er ikke så mange rugende arter, bare knapt 50 arter yngler regelmessig, mens 30-200 andre arter sees mer eller mindre regelmessig. Lunden er den vanligste av havfuglene, den graver huler i gresset øverst i fuglefjellene, mens lomvien legger eggene sine på de smale hyllene lengre nede. Sulen yngler bare på Mykines.
Havhesten er en forholdsvis ny fugl på Færøyene, men den har utbredt seg kraftig. Den holder til i fuglefjellene men bygger også reder i fjell lengre inne i landet. På Nólsoy finnes verdens største koloni av den lille stormsvalen som lever ute på havet og bare kommer inn til land om natten for å legge eggene sine og ruge. Inne i landet er det også fugler, men antallet er ikke så overveldende som for havfuglenes vedkommende. Tjelden, eller Tjaldur, som den heter på færøysk, er en trekkfugl, og den kommer til landet omkring 12. mars, og hele våren og sommeren kan man høre dens karakteristiske skrik overalt i landet, ved kystene og selv inne i byene. Tjaldur er den færøyske nasjonalfuglen.
Vegetasjonen er sparsom. Det som slår den besøkenden er de grønne fjellene og mangelen på skog. Det har ikke vokst trær på Færøyene etter istiden og de trærne man ser er plantet. I slutten av det 19. århundret forsøkte man å plante trær i Tórshavn . Det mislyktes i første omgang, men man fikk lært at det er nødvendig å beskytte trærne mot sauene og skaffe le. Da kan de vokse, om enn meget langsomt. Det finnes nå flere plantasjer rundt om i landet.
Les også: Færøyene – et av verdens mest innbydende reisemål
Vandreturer
Den sparsomme vegetasjonen gir den som vil vandre i fjellene en fantastisk opplevelse av fjellet, havet og himmelen. Det finnes et gammelt system av vardestier. Tidligere var det ikke tillatt å gå i fjellet, der man ville, det var «landbruksland» hvor sauene og kveget gikk på gress, og de skulle ha fred. Men skulle man fra bygd til bygd kunne man ikke alltid seil, og da måtte man gå. Det fantes derfor stier man kunne følge og for å markere dem og for ikke å gå seg bort i tåke og dårlig vær ble de markert med varder som er markeringer i landskapet, de er bygget opp av mindre stein.
I våre dager har vi jo fått gode veier og busser som kjører mellom bygdene slik at vardestiene ikke blir brukt regelmessig, men de er det fremdeles og byr på storslåtte naturopplevelser. Fra bygda kan man ofte se den første varde, og så går turen oppover, det kan være litt bratt i begynnelsen, men det blir som oftest lettere når man har kommet et par hundre meter opp, da er man som oftest kommet opp i den første dalen. Her har man naturen på nært hold, man kan høre fuglene og sauene, kanskje ser man en hare stikke avsted eller stå helt stille. Eller det er kanskje en sjø med ørreter eller laks som kan lokke sportsfiskeren til å prøve lykken. Når man stopper opp kan man nyte utsikten tilbake til bygda og kysten man kom fra. Men turen går videre opp fra dalen til den neste fjellkammen og så har man kommet opp og kan se landskapet på den andre siden. Det er sjeldent man ikke ser havet på ny og landskapet brer seg igjen for ens føtter med daler, bekker, kløfter og hav og flere øyer. På en klar dag, kan man se nesten alle øyene.
Les også: Opplev Færøyene med en fiskestang
Er været flott nyter man utsikten, er det mindre klart ser man detaljene, steinene bevokst med mose og lav, små blomster som prøver å vokse i den sparsomme jorden. Noen fjell er grønne og gresskledde, andre åpenbarer seg som en uendelig steinørken. Men det samme hvordan været er – det venter alltid en spesiell opplevelse som tilhører nettopp den dagen, det lyset og det været. En helt spesiell opplevelse er de færøyske elvene og elver. I perioder med lite regn tørker noen av dem nesten ut mens det bare skal til noen få voldsomme regnskyll før de nesten går over breddene sine og forvandles til rivende strømmer og fosser